My street

Jeg syklet hjem her om dagen og fikk plutselig en sånn følelse av «hjemme».

Mursteinshusene, de fargerike dørene, blomster som klatrer oppover veggene. Bjørnebær, påskeliljer, kuer som beiter langs elven, lyden av by og fuglekvitter. Roerne, pubene, posthuset med de to damene som har jobbet der så lenge vi har bodd her.

En lang, lang stund følte vi at vi var på ferie her i Cambridge.

Vi var borte hjemmefra, hjemme var Norge, og vi skulle hjem igjen.

Men så plutselig, kanskje etter rundt to år, var vi plutselig på ferie når vi var i Norge, og hjemme var Cambridge.

Jeg tror det endret seg da eldstemann begynte på skolen og jeg begynte å jobbe. Guttene fikk seg venner og begynte å dra på playdates hjemme hos andre. Jeg hadde fått en god venninnegruppe og et nettverk gjennom jobben.

Hverdagene falt på plass, vi visste hvor alt var, det gikk like lett å snakke engelsk som norsk og vi bodde i et koselig hus med gode naboer.

Men da lillesøster ble født kjente vi fort at tiden var inne for å tenke på å vende tilbake til gamlelandet.

Fire barn, ingen familie, begrenset med hjelp… Og vi savner jo selvsagt venner og familie hjemme i Norge!

Så nå er huset tomt, flyttelasset kjørt og jeg har tatt tårevåte farvel hver eneste dag i en uke. Så mange fine mennesker jeg har blitt kjent med og som har blitt en del av hverdagen vår, det er ikke så lett å ta farvel!

Men som Løveungen i Karsten og Petra sier:

Jeg grugleder meg!

Vi reiser hjem til en ny by og nye mennesker. Etter en stund kommer ting til å falle på plass. Sakte, men sikkert begynner vi forhåpentligvis å kjenne at også dette nye stedet er «hjemme».

Og at vi skal bli lenge.

 

Vi flytter hjem!

De siste tre ukene har jeg stått med hodet oppi pappesker, ryddet og tatt ting til bruktbutikker. Flyttebilen har forlatt Cambridge, og vi sitter i et tomt hus og venter på å reise hjem med fly på lørdag.

_MG_4365

I går hadde vi guttene hjemme fra skolen så vi kunne ta en Cambridge-dag med hele familien. Bare rusle rundt i byen, spise pizza på favorittstedet og kjøpe oss en is i vårsolen.

Cambridge i mars er fantastisk!

_MG_4331

Det blomstrer over alt og kan lett komme opp i 15-20 varmegrader på gode dager (og være iskaldt dagen etter, vel og merke). I går var en sånn ordentlig fin vårdag.

Vi gikk innom universitetet der mannen min studerte det første året her, ruslet litt langs elven og kom oss til og med opp i toppen av et av kirketårnene her, en turistattraksjon det tok oss nesten fire år å få besøkt!

_MG_4343

De siste to ukene har vært en lang rekke med kaffe-avtaler og farvel. Det er trist og vemodig, men samtidig gleder vi oss jo til å komme hjem til Norge igjen også!

Jeg kan ikke tro hvor fort årene har gått! Vi kom hit med to babyer og en treåring, og reiser igjen med tre skolegutter og en lillesøster som ble født her i Cambridge.

Denne byen kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt!!

_MG_4379

 

Trøtt januar

Hvor trøtt er det mulig å bli før man tipper over til å bli utilregnelig?!

Når mobiltelefonen ligger i påleggsskuffen? Når man sovner midt i «bæ, bæ lille lam» eller når man møter opp for å hente tre gutter på skolen og får beskjed om at de er ferdige om en time?

Vi hadde fire gode måneder, jeg og lillesøster.

Det var rene bryllupsreisen, med en baby som sov nesten hele natten (med én eller to amminger) fra hun var fem uker.

Takk og lov! Etter tvillinger føltes det meste som en lek. Å få en sånn sovebaby var ren og skjær luksus!!

Så tok det brått slutt.

Vinteren kom, og med den kom forkjølelsene. Og tenner. Og nye forkjølelser. Hvetebrødsdagene var offisielt over.

Nå husker jeg hvorfor jeg knapt husker noe fra babytiden med tvillingene! Søvnmangel legger et slør over de mest banale funksjonene.

Kaffemaskinen går for fullt mens lillesøster på åtte måneder bruker dagene til å suge til seg det hun kan av inntrykk:

_mg_3723

Putte ting oppi en boks. Ta de ut igjen. Repeat.

Gjemme seg under et håndkle. Titt-tei! Igjen. Og igjen. Og igjen.

Trykke på sauen: Bæ-bæ. Trykke på kuen: Mø-mø.

Synge Lille Petter Edderkopp og Bake Kake Søte og Twinkle, twinkle little star.

Ut på trilletur. Lekegrupper. Kaffe-treff. Takk og lov for andre mammaer!

Små fingre som leker med fingrene mine mens hun ligger ved brystet. To tenner og en liten rynke på nesen når hun smiler. Hvinende gledeshyl og babling i ett kjør. Lubne tær inni munnen på stellebordet. Våte kyss i hele ansiktet. 

Ammetåke. Baby brain. Irritabel, glemsk, treg og lettrørt.

Tom i hodet men full i hjertet!

Mammaperm-hilsen til deg fra meg!

_mg_3592

Godt nytt år!

Ehm… lovlig sent ettersom vi er halvveis i januar, men sånn er det når to uker forsvinner i våkenetter med syk baby og syk firebarnsmamma!

Nå har guttene kommet i gang med skole igjen og hverdagen er tilbake for meg og lillesøster. Det betyr blant annet lekegrupper hvor vi kommer oss ut og får truffet andre mammaer og babyer!

img_2782

Her i Cambridge er det lekegrupper på hvert hjørne, nærmere bestemt i hver kirke, hvor man kan tilbringe et par formiddagstimer med baby og småbarn.

Mingle, leke, tegne, male, høre på boklesning, drikke kaffe og bare få et lite pusterom.

Jeg har gått på lekegrupper hver uke siden vi flyttet hit for tre og et halvt år siden, og det er en utrolig lett måte å knytte kontakt med andre småbarnsmammaer.

Terskelen her i England er generelt lav for å ta en kaffe med noen man knapt kjenner, gjerne bare fordi man har barn på samme alder, og det gjør at jeg har fått et stort nettverk her som jeg kommer til å savne ordentlig når vi snart skal flytte hjem!

Ettersom lillesøster er under ett år når vi kommer hjem har jeg begynt å fundere på hva vi skal finne på hjemme i Norge på dagtid…

Det blir nok mest sannsynlig åpen barnehage – det skal i hvert fall prøves!

Nå prøver jeg å holde hverdagene så normale som mulig og leve Cambridge-livet til fulle; ukene kommer til å fly. Vi må så smått begynne å kvitte oss med møbler og ting som ikke skal være med hjem igjen, for om bare to måneder går flyttelasset!

2017 blir et spennende år!

Håper du har hatt en god jul og kommet vel i gang med hverdagen igjen!

_mg_3254

All I want for Christmas…

Familien fra Norge har gjort innrykk, de siste julegavene fra Amazon har blitt levert på døren og treet er pyntet.

_mg_2986

Da er det vel bare å puste ut og nyte freden…? Haha!

I dag fikk jeg meg en time for meg selv på trening mens baby ble passet av besteforeldreog guttene var i skogen med pappa. Og da må jeg innrømme at jeg tenkte:

Øverst på ønskelisten står tid alene…bare noen minutter… med en bok, eller en kopp te, eller med mac-en i fanget. Eller en tur ut. Eller kanskje bare få ta en dusj. 

Noen få minutter uten:

Mammaaaa! Jeg må på do!! Kan du hjelpe meg? Kan jeg få et eple? En kjeks? Han tok den fra meg!! Jeg vil se på tv! Jeg kjeeeeder meg…Kan du gi meg den? Jeg vil ut! Han sloooo meg! Jeg er sulten! Jeg vil inn!

Desember har flydd av gårde, med juleavslutninger, pepperkakebaking, kalenderåpning, søndagsskoler, julemarked, julekortskriving, gavekjøp, unger i nisseluer og pynting av juletre.

Jeg elsker alle forventningene og lysene og luktene og gleden hos ungene og koser meg med å forberede alt sammen.

Men det er et maraton som leder frem til i morgen… når roen senker seg… når alt er klart…

og jeg er utslitt.

_mg_3048

Jeg er sikkert ikke den eneste småbarnsmammaen som har det sånn?

Nå ligger tre forventningsfulle gutter og deres lille fetter på tre år i sengene sine, klare til å sprette opp mens vi voksne fremdeles er i dyp søvn, og løpe ned til julestrømpene sine.

Da er det bare å komme seg ut av sengen, sette seg i halvsøvne med lillesøster på fanget, en kopp kaffe på bordet og tegnefilmene på tv.

Jeg gleder meg til å stå opp og se hvor glade de blir. Jeg gleder meg skikkelig til lukten av julemat og til å gå til kirken og til å åpne julegaver i morgen.

Men jeg gleder meg også bitte, bittelitt til roen igjen senker seg…

Etter jul.

Ønsker deg en god julefeiring med deg og dine!

_mg_3100