Ett år med tvillinger…

Det er snart ett år siden vi ble tvillingforeldre. Det har vært et ganske spesielt år! Det var først og fremst et sjokk å få vite at vi ventet to – vi hadde forestilt oss to tette barn, ikke tre på litt over 20 måneder!

Det tok litt tid å venne seg til tanken, men ganske snart begynte det å lysne. Det vil si, helt til det begynte å demre for meg hva det faktisk vil si å ha to barn inni magen.

I min verden består nemlig et tvillingsvangerskap av to trimestre – det første, der man fremdeles føler seg som et menneske, og så er det rett over i tredje, der man – hvis man er heldig, som jeg var – forblir i 6 måneder, stor som et hus (jeg sier heldig, for med tvillinger er det om å gjøre å holde dem der inne så lenge som mulig).

Jeg kan bare skrive under på at tidlig sykemelding har en funksjon og at det eneste fornuftige å gjøre (særlig dersom man har et barn fra før) er å ikke gjøre så mye! Sove, spise sunt, gjøre øvelser man vet er bra. Tungt som pokker blir det uansett!

Alt gikk bra, gutt nummer to og tre ble født med 14 minutters mellomrom, og vips så var vi to pluss tre… og en liten hund.

De første tre månedene var som med ett barn – totalt uforutsigbart og til tider kaotisk. Amming, soving, stell og skriking om hverandre dag og natt. Om man føler seg som en skiftarbeider med en unge så føler man at man driver en hel fabrikk med to…

Men midt oppi det går man jo rundt i en deilig boble som man verken opplever før eller siden – for det er jo så fantastisk også! Det er velkjent at kvinner har selektiv hukommelse når det gjelder barnefødsler – det sikrer befolkningsveksten. Når det gjelder tvillinger får man såkalt total amnesi – man husker ingen verdens ting!

De neste månedene husker jeg i hvert fall bruddstykker av. Det var ganske heseblesende å være alene på dagtid, og særlig på ettermiddagene med henting av eldstemann i barnehagen, middagslaging og så videre. Men er det en ting man blir god på som tvillingmamma (og pappa) så er det å være strukturert!

Den store belønningen er at man kan oppleve korte perioder med stillhet og ro, akkurat nok til at man får hentet seg litt inn igjen. Og det skal jeg love at man trenger! Skriker ikke den ene så gjør den andre det, er det ikke en som skal ha ny bleie så er det en annen. Og sånn går dagene…

Som alle foreldre ser man frem til at barna endelig skal begynne å krabbe sånn at de slutter å ligge på magen og hylskrike som en sprellende fisk på land fordi de ikke får tak i den leken de så gjerne vil ha som ligger deeeeeer borte!! Og har man vært gjennom den perioden med et eldre søsken så vet man at så fort de begynner å krabbe så starter neste frustrasjonsperiode… og så neste.

Opp og stå, opp trapper, ha tak i, opp og se, utforske verden. Men heldigvis har man rukket å bli kjent med de små trollene og vet sånn omtrent hvordan man kan håndtere dem!

De har blitt små mennesker man kan kommunisere med (ja, selv en unge på 10 mnd stopper opp når du sier nei nei med bestemt stemme når han prøver å krabbe oppi hundeskålen!). Og dagen er nokså forutsigbar, delt inn i ulike aktiviteter som måltider, lek, soving og stell. Mens man var usikker på om man ville overleve de første seks månedene så tenker man nå rett som det er at livet med tvillinger faktisk er ganske gøy!

Og så plutselig er dagen der da man innser at de to små skapningene som kom inn i livet ens har blitt to små mennesker som snart feirer sin første bursdag.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg opptil flere ganger har lurt på om det finnes en returlapp gjemt på dem, men den tanken snur heldigvis fort. Like fort som humøret deres svinger fra illsint, krakilsk hyling til ellevill glede og sprudlende latter.

Til tross for at man tidvis føler seg som en oppvridd skurefille og bare har lyst til å rømme langt pokker i vold – bort fra alle krav og mas – så er det med tvillinger som med ett barn:

Når man sitter og ser på dem i det rette øyeblikket så er det jo ikke noe annet enn et lite mirakel man har foran seg!

Ett år med tvillinger

2 thoughts on “Ett år med tvillinger…

  1. Tonje

    Så nydelig blogg! Har selv to tvillinggutter på 6 mnd, og kunne jo ikke annet enn å trekke på smilebåndet når jeg leste dette:)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så koselig at du liker bloggen! Det er alltid gøy å høre fra andre tvillingmammaer 🙂 Ønsker deg masse lykke til med alt strev og kos med dine to små!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s