Er det viktig å lære barna selvdisiplin?

Fruktskål«Jeg vil ha noe«, pleier vår eldste sønn å si når barne-tv nærmer seg. Han pleier å få noe å kose seg med i en liten skål (litt tørket frukt, bær eller en kjeks), og det er et høydepunkt på ettermiddagen.

Hver gang får han det samme svaret: «Ja, du skal få noe, men du må vente til barne-tv begynner». Så gjør vi i stand godsakene, og han setter skålen høytidelig opp på benken. Der skal den stå til klokken er halv seks. «Jeg skal bare se litt», pleier han da ofte å si, og så står han med vann i munnen og ser lengselsfullt på skålen. Som regel går det bra, men noen ganger blir fristelsen så stor at en liten bit forsvinner inn i munnen før jeg rekker å reagere. «Jeg måtte bare smake litt» sier han da.

Han er bare to og et halvt år, så livet styres foreløpig (naturlig nok) i all hovedsak etter innfallsmetoden (også kalt impuls): Hoppe ned fra en litt for høy stol og nesten knekke ankelen, legge seg ned og hylskrike når han ikke får lov til å finne frem tegnesakene rett før middag eller kaste et Briotog i hodet på lillebror fordi han prøvde å ta en togskinne… Sånn skal det være.

Men på den lange ferden frem til han er voksen er det mye han skal lære: Håndtere sine følelser på en konstruktiv måte (det er lov å bli sint men ikke slå), vente på tur (nå er det hun som har den leken, etterpå er det din tur), fullføre et prosjekt før han går løs på neste (rydde opp etter seg), være tålmodig (sitte ved bordet til middagen er ferdig), motstå fristelser (avstå fra is når mamma sier nei), styre unna farer (ikke gå ut i veien uten å se seg for) og så videre. Ferdigheter som vil påvirke valg han tar som voksen, i relasjon til andre, utdannelse/yrke, kosthold og helse, risikovurdering og så videre.

Mye læres i barnehagen. Men det aller meste læres hjemme, sikkert for det meste uten at vi er klar over at det er evnen til selvdisiplin vi trener opp. Vi drømmer vel kanskje alle om en tenåring som går og legger seg frivillig før klokken 22 på en ukedag, som prioriterer lekser foran dataspill eller som sparer pliktoppfyllende til å kjøpe seg sin første bil. Vel, en del av det å være tenåring er nettopp å utfordre det omverdenen (les: foreldre) definerer som fornuftig og nødvendig. Men etter hvert skal tenåringen erfare at det bare er han som er ansvarlig for valgene som påvirker hans eget liv, både små og store. Og på et eller annet tidspunkt må denne evnen til å regulere seg selv læres.

Nylig leste jeg en artikkel om hvordan evnen til selvregulering (selvdisiplin) hos barn henger sammen med faktorer vi gjerne forbinder med et godt voksenliv (les hele artikkelen fra Aftenposten her: Skanner hjernen etter selvdisiplin). Det fikk meg til å tenke. Her viser altså forskning at de som allerede som barn har en godt utviklet evne til å kunne styre seg selv og motstå fristelser har større muligheter for å få det bra på sentrale områder i livet.

Det gjør det kanskje litt lettere å legge bort den dårlige samvittigheten (eller lysten til å få gjenopprettet husfreden) neste gang barnet hylskriker fordi han ikke får den sjokoladen som ligger der inne i skapet  og bare si, så bestemt og sindig man bare kan: «Nei, du må vente til lørdag»…?

Hva synes du? Er det viktig å være bevisst på å lære barna selvdisiplin? Eller går det litt av seg selv?

2 thoughts on “Er det viktig å lære barna selvdisiplin?

  1. underveis

    Jo, det er viktig å lære barna selvdisiplin. Men det «går litt av seg selv» (som du formulerer det) – dersom dette er et element i hvordan voksne tenker om livet. Noe av hovedutfordringen med barndom i dagens overflodssamfunn er at det er så mange tilbud overalt, folk har råd til så mye, det er tilgjengelig underholdning osv døgnet rundt – det er ikke nød og nødvendighet som tvinger fram selvdisiplin av seg selv – Så da må en faktisk tenke inn denne disiplinen og nødvendigheten selv. Og det er en utfordring. Når folk har råd til å kjøpe de klistremerkene eller det bladet eller den isen til ungene HVER DAG. Hvordan skal en klare å si nei, da?
    Jo – ved å ha et bevisst forhold til forbruk og prioriteringer og skille mellom hverdag og helg osv selv. Begynne med de voksne.
    Jeg har større barn enn deg – så det er andre spørsmål som gjelder her. (Jeg oppfordrer gjerne ungene til å robbe fruktfatet når som helst utover ettermiddagen.) Men godteri er bare lørdag. Og pc-tid og tv-tid er regulert. Og lekser skal gjøres før en kan eventuelt se tv eller bruke pc. Og film er på lørdag – ikke daglig. Og juice og saft er bare i helga. Og ønsker de seg en «dings» kan de skrive en ønskeliste (og vente på at jula/bursdagen skal komme) eller spare selv.
    Men da må de også se at dette gjelder for oss voksne. Vi kjøper ikke bare for å kjøpe – vi reparerer det vi har og tar vare på det vi har….

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig, det er ikke lett å finne en balansegang når alt av fristelser er så lett tilgjengelig. Men det er ikke sikkert neste generasjon flyter på samme bølge av økonomisk velstand, så selv om det høres kjedelig ut, så tror jeg en viss «yte først, så nyte»-mentalitet kan være bra å ha med seg i bagasjen.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s