Finnes det et surrehode-kurs?

Stort sett er min evne til å planlegge min beste venn. Men i enkelte tilfeller er den min verste fiende. For jeg hater når ting går ordentlig på tverke. Jeg er fryktelig dårlig til å håndtere kaos! For meg er kaos i omgivelsene lik kaos i hodet. Ja, det er bare å innrømme. Jeg holder hodet over vannet ved å planlegge.

Jeg planlegger matvareinnkjøp for en uke av gangen. Gjør klar middagen på dagtid så det står klart til å skrus på når vi kommer fra barnehagen. Prøver å få unna litt husarbeid hver dag mens ungene sover. Jeg planlegger når jeg skal møte venner og hva vi skal finne på i helgen. Skriver lister og huker av. Jeg planlegger at jeg må planlegge. Heldigvis er mannen min også ganske planleggende av seg.

Det er dessverre ikke veldig trendy å være planleggende! Man skal helst være litt laidback. Tåle at det flyter litt, at man starter dagen litt på sparket, tar ting som det kommer. Det passer meg fryktelig dårlig! Jeg trives jo egentlig godt med min velregisserte hverdag. Så lenge det ikke skjærer seg. Da sliter jeg.

Og det er jo bare sånn at livet med barn ikke er så lett å planlegge, selv med den strammeste regi! Husfreden balanserer på en stram line. Når et eller annet går på vrange i toåringens hode på vei ut fra barnehagen og jeg får medlidende blikk hele t-baneturen hjem, når jeg svir maten i gryten, når den ene ettåringen slår den andre i hodet med en tresleiv, når eldstemann søler en liter vann utover kjøkkengulvet, når bikkja stikker av, når ungene blir syke… Det skal ikke mye til før korthuset raser.

Da tenker jeg noen ganger at det hadde vært innmari deilig å være et skikkelig surrehode! En som ikke ser – eller i hvert fall ikke bryr seg – om kleshaugen som ligger der, skapdørene som står åpne, hundehårene som er store som høyballer i krokene. «Hva skal vi ha til middag? Tja, vet ikke, men det ordner seg nok». «Litt vann på gulvet? Det får ligge til etter at vi har spist». «Bikkja ute på tur sier du? Ja vel, noen naboer kommer vel innom med henne snart».

Finnes det et surrehode-kurs? En enkel 1-2-3-sånn-slipper-du-kontrollen-løsning?

Men et surrehode har vel også sine utfordringer. Hva vet jeg. Vi er vel kanskje vår verste fiende uansett. Mens jeg stresser for alle planlagte gjøremål som går i vasken eller at jeg gjerne skulle ha tørket støv av den bokhyllen så stresser kanskje andre for at man ikke klarer å planlegge gjøremålene og at ingen ting blir gjort av den grunn.

Så det viktigste er vel kanskje å stoppe opp når den ubehagelige følelsen av misnøye dukker opp, og spørre seg selv hva den kommer av, enten man er en liten kontrollfreak som meg eller et skikkelig surrehode.

Kanskje forhindrer man at frustrasjonen går ut over omgivelsene. Kanskje finner man ut at det ikke var så viktig med de tingene som gikk litt skeis. Kanskje det dukker opp noen alternative måter å håndtere problemet på. Kanskje begynne å skrive lister for å få litt oversikt? Eller si til seg selv (og tro på det!) at verden ikke går under for om ikke sjekklisten ble huket av i dag.

Uansett så er det vel sånn (på det jevne) at det som ikke plager en heller ikke er et problem. Enten man er god til å surre eller god til å planlegge!

Surrehode

4 thoughts on “Finnes det et surrehode-kurs?

  1. Lammelåret

    Det gjelder å finne balansegangen, men fysøren så mye en skal gjennom før balansen holdes stabilt over tid. Mye ruskevær underveis! Ser ikke helt sjarmen i det, men skulle gjerne vært en slik person som tenkte at dette kommer jeg til å savne når ungene er store.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, man må finne en balanse mellom å få ting unna og se de store linjene innimellom (ikke alt er like viktig alltid). Det er en heseblesende periode med små barn, men heldigvis glemmer vi sannsynligvis mye av det slitsomme og husker alle morsomme og fine øyeblikk:)

      Svar
  2. T

    Kjenner meg igjen i det med listene.. Men så blir eg så lei lister og struktur at eg gjev blaffen i listene nokon veker. Lar alt flyte, så må det innmari mange punkt på listene til å få alt «i orden» igjen. Struktur er bra for meg, men alle må finne sin overlevingsstrategi i ein (småbarns)heim. Fin blogg 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk for det! Balanse er viktig for meg. En viss struktur men ikke rigid orden; en viss rom for spontanitet og rot men ikke totalt kaos;)

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s