Gutt eller jente – har det noe å si?

I dag har jeg ryddet og sortert utvokste babyklær i store hauger. Jeg fikk ånden over meg i går da søsteren min fortalte at jeg blir tante til en liten gutt i oktober. Så koselig at klærne snart skal brukes igjen!

«Du ble vel litt skuffet nå», tøyset søsteren min da jeg snakket med henne. Hun regnet med at siden vi har tre gutter så ville jeg synes det var kjedelig med en til i familien. Selvsagt ikke! Det hadde vært gøy å kjøpe noen rosa klær. Ut over det er det fantastisk at hun skal bli mamma, at jeg skal få bli tante og at våre tre gutter får en liten fetter. Men mellom alle de lyseblå plaggene på gulvet ble jeg sittende og tenke litt.

Hvorfor er kjønn så viktig? Det er et litt sensitivt tema. Kan man si høyt at man ønsker seg det ene over det andre, liksom? Jeg ville løyet om jeg sa at jeg ikke hadde hatt noen tanker om det selv.  Første gangen jeg var gravid håpet jeg bitte litt på en gutt fordi vi bare er jenter i min familie. Neste gang håpet jeg på en jente fordi vi hadde en gutt fra før, men så kom det to gutter til, gitt! Jeg ville selvsagt ikke vært foruten noen av de fine guttene mine! Og overordnet alt annet er det jo at barnet er friskt og at alt går bra. Men fra det øyeblikket man ser testen lyse positivt mot seg så ligger det i bakhodet: Blir det gutt eller jente? Har det egentlig noe å si?

Kjønn er noe av det mest grunnleggende vi kategoriserer verden i. Sett bort fra den fysiske forskjellen så handler det om forestillinger, drømmer og ønsker. Gjenkjennelse og identifisering. Som voksne går vi alle rundt med en liten gutt eller jente i oss. Å få barn kan gi oss muligheten til å gjenoppleve barndommen gjennom et barn av samme kjønn. Og så er det forestillinger om fremtiden. For fedre å ta med sønnen på fotballkamp eller jakt, for oss mammaer å kunne gjøre «jenteting» og kanskje en dag oppleve at datteren vår blir mamma selv.

Men forestillinger kan være skumle. Enten det er forestillinger om etnisitet, seksuell legning, sosial bakgrunn eller kjønn. Jeg har tre gutter. Tre mennesker med tre personligheter. Selvfølgelig kommer de til å gjøre «gutteting» i oppveksten. Selvfølgelig vil tenårene bringe andre utfordringer enn om vi hadde hatt tre jenter. Ut over det kan fremtiden bli så mangt. Jeg tror ikke jenter kommer med et «jeg elsker å dra på jenteturer og sitte på kafe og ringe for å skravle med mamma»-gen som aktiveres i det de blir født. Og det er litt trist om det første  pappaen som får en sønn sier er «yes, endelig en jeg kan ta med på fjellturer og fotballkamp».

Tre gutter. Kanskje en av dem blir danser som sin tante, golfspiller som sin pappa eller rett og slett bare sofasliter. Arbeider, akademiker eller kunstner. Gift eller ikke. Med en dame eller med en mann. Får barn, får ikke barn eller får barn på en utradisjonell måte. Lever livet uten å gå på noen smeller eller går skikkelig på trynet. Holder seg friske eller må kjempe med sykdom.

Jeg har mine tanker, ønsker og drømmer, men til syvende og sist er det ikke mitt liv som skal leves. Jeg håper først og fremst at guttene mine får det bra. At det vil falle seg naturlig for dem når de er voksne å  fortelle hva som skjer i livet deres. Spørre meg om råd. At jeg får ta del i barnebarna mine sitt liv (dersom jeg får barnebarn). Men det er ikke noe som kommer av seg selv! Verken med en sønn eller en datter.

Nå har jeg pakket bort klærne og de ligger og venter på å brukes neste gang. Og velkommen skal du være, lille venn! Gutta og vi gleder oss til å bli kjent med vår nye fetter og nevø.

Gutt eller jente - har det noe å si?

6 thoughts on “Gutt eller jente – har det noe å si?

  1. Anne M.

    Fant bloggen din i dag, og blant annet dette syns jeg var veldig fint skrevet.
    Jeg har også tre supre, flotte sønner! Alle er helt forskjellige og helt unike, med store og små utfordringer på hver sin måte.
    En av dem er allerede tenåring og det er andre, nye utfordringer med det, men aller mest er han fortsatt godgutten min som jeg bare ønsker alt godt i verden for! Det er nok litt flaut å gi klem når andre ser det, men hjemme er han svært så raus på dem fortsatt og tar gjerne noen minutter på fanget om det faller seg sånn… Jeg håper det fortsetter selv om han er på vei til vokse seg lenger enn mamma’n sin.
    Så om vi ikke går så mye på shopping og kafe så har vi tette bånd 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så koselig det høres ut! Det blir morsomt den dagen jeg har tre tenåringsgutter høyere enn meg selv som jeg prøver å snike til meg en klem fra! Og shopping og kafe har vi jo uansett venninner til, eller hva? 🙂

      Svar
  2. tyskertosa

    Kjempefint innelgg! Jeg tror kjønn har noe å si. Enten vi liker det eller ikke, så er det bare slik at vi automatisk tenker, føler og reagerer forskjellig i forhold til kjønnet på individer vi møter. Selvfølgelig syns jeg ikke det er greit å forskjellsbehandle og forhåndsbestemme hvordan barna «skal bli» basert på om de er gutter eller jenter. Absolutt ikke.
    Men når det er sagt, så opplever jeg som brenner for likestilling, at jeg har en annen type forhold til min sønn enn det jeg har til mine døtre. Jeg innrømmer glatt at jeg ønsket meg en sønn når jeg ventet mitt 3.barn etter to jenter. Det er det garantert mange som gjør. Og jeg tror ikke nødvendigvis det er noe som er fælt eller i mot likestillingsagendaen. 🙂 Det bare er slik, og *litt* forskjell må det da få lov å være på oss syns jeg. Noe annet ville vært dørgende kjedelig.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk! 🙂 Ja, det er og vil nok alltid være en forskjell. Og nettopp derfor vil nok de fleste ønske seg «en av hver» om man kunne velge (meg selv inkludert)! Samtidig så er det litt synd at mange tenker at familien liksom ikke kan bli «fullkommen» uten både gutter og jenter. Jeg stusser for eksempel litt over at jeg stadig får høre at nå «må vi vel» gå for nummer fire for å «få jenta». Da våkner guttemammaen og blir litt småhissig;-)

      Svar
  3. Camilla

    Så koselig! Gratulerer!!
    Jeg vet mye om å vente nr 4 og samtidig skulle forholde seg til andres forventninger om at jeg sikkert ønsker meg en jente… Jeg ble fryktelig provosert av dette, og også lei meg på mine gutters vegne. Som om ikke det var bra nok å få gutter liksom. Som om ikke de, mine barn og vår produksjon, var bra nok!
    Folk kan være så tankeløse, men det får nesten bli deres problem. Jeg er helt enig med deg i at man får barn fordi man ønsker seg barn. Ikke jente eller gutt.
    Ønsker deg et godt svangerskap!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja det kan være ganske sårt, særlig når folk står og sier det rett foran guttene mine! Jeg har også ganske ofte opplevd at folk nesten er «lei seg» på mine vegne fordi jeg har tre gutter. Da kjenner jeg det koker inni meg!! Takk for gratulasjonen 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s