(Søvn)desperado

Vi har aldri opplevd å ha noe søvnproblem med våre tre gutter. Det vil si, vi har hatt et problem med søvnen, men ungene har neppe vært utenfor normalfordelingskurven. De har nok vært helt på gjennomsnittet med sine «våkne et usømmelig antall ganger i løpet av natten for å få smokk», «insistere på at dagen begynner klokken kvart over fem» og «nekte å sove uten diverse tekniske og motoriske innretninger». Jeg lukker ørene når jeg hører noen si at gullet sover søtt hele natten gjennom. De tilhører nemlig en svært eksklusiv gruppe det ikke er så mye poeng i å sammenlikne seg med.

Listen over metoder vi har benyttet er lang og (mer eller mindre) kreativ:

  • Tur med vogn (selvfølgelig), i mange timer, gjerne flere ganger om dagen
  • Kaffe i termokopp, fire lag klær og rugging av vogn på gårdsplassen fordi man ikke orker å gå en ny totimerstur
  • Bæring og byssing (jeg har mange ganger vurdert skritteller for å få opp motivasjonen)
  • Støvsugerlyd (praktisk med en app på telefonen så ikke naboene sjeneres unødig)
  • Lyden av sentrifugen på vaskemaskinen (dersom man har mulighet til å sette bagen oppå er det enda bedre)
  • Burrito-metoden: Pakke babyen tett inn i et helseteppe eller liknende (som en liten burrito-wrap).
  • Knebøy og utfall: Fantastisk hvor sterk man kan bli i bena mens man prøver å få ungen til å sovne
  • Klut eller bamse opp i ansiktet så bare en liten del av nesetuppen stikker ut og sikrer oksygentilførselen
  • Svinge vognbagen rundt med god sentrifugeeffekt
  • Kun stoppe på bensinstasjoner det går an å kjøre rundt og rundt dersom man er på biltur og ungene sover

… Og når man har kommet over de intense tre første månedene hvor alt dette er mest aktuelt (og man håper på å få litt mer orden på sakene)… vel, så er det gjerne nattamming noen måneder til, så kommer det tenner, så er det den evinnelige «smokkingen», så er det perioder med forkjølelse, og så videre og så videre…

Hvor vil jeg med dette lurer du? Egentlig ikke noe annet enn følgende:

Gjennomsnittsbarnet sover ikke en hel natt. Ikke når de er nyfødt, ikke når de er et halvt år og kanskje ikke når de er halvannet heller. Samme hvor konsekvent du er, samme hvor gode rutiner du har. De våkner to, fem, ti ganger på en natt. Selv om de ikke har 40 i feber, kolikk eller omgangssyke. Og de må lære seg å sovne igjen selv når de først har våknet.

Jeg sier ikke at man ikke har lov å klage (for hvem kan med hånden på hjertet si at man ikke ganske ofte er dritt lei og desperat etter søvn) – jeg vil bare si at det er sånn. Skal være sånn. Og at det går over! Det hjelper ofte litt å høre det. Selv om man vet det. Jeg må minne meg selv på det rett som det er…

Hvordan håndterer du (mangel på) søvn?

Søvndesperado

2 thoughts on “(Søvn)desperado

  1. Beate

    Godt sagt! Jeg har ei datter på litt over 5 måneder, hun våkner flere ganger om natten og vil ha pupp. Jeg tenker at dette er helt normalt og ikke noe å stresse over. Selv om jeg ikke har fått ei sammenhengende natts søvn på et halvt år, så går det jo overraskende bra. Det var den første måneden som var verst, og så venner man seg liksom til mangelen på søvn. Uansett… veldig fint at du poengterer at dette er normalt. Så går man ikke der med urealistiske forventninger om at babyen skal sove hele natta gjerne fra 3 måneders alder.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk for det! Vi har (som andre) gått våre runder og lurt: Skal det være sånn?! Men etter noen år og noen barn har vi jo skjønt at ja, det skal faktisk det… Da er det litt lettere å takle, på en måte:) Jeg er enig med deg – man venner seg til det på et vis…

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s