Blogge? Jeg?

For litt over et år siden visste jeg knapt hva en blogg var. Helt sant!

Men da mannen min foreslo at jeg selv skulle prøve det så hadde jeg allerede rukket å få noen favoritter på listen min og syntes egentlig det virket ganske gøy. Jeg nølte likevel. Kan jeg holde på med dette, liksom? Hva skal jeg skrive om? Hvorfor? Og det er jo litt skummelt å stikke hodet frem!

Blogge? Jeg?Heldigvis har jeg funnet ut at det finnes omtrent like mange forskjellige blogger som det finnes mennesker på gaten.

Noen gir ideer og tiltakslyst. Andre motiverer. Noen engasjerer og gir noe å tenke på. Andre igjen er morsomme. Og noen rører meg.

Det finnes blogger som gir et herlig skråblikk på familieliv og småbarnsliv med alt dets rot og skrik og kaos. Andre er mer polerte og mer som et ukeblad eller interiørmagasin.

Heldigvis har man friheten til å velge hva man vil bruke tiden sin på, og jeg finner mye fint å velge i!

Jeg vet ikke hvilken kategori jeg selv er i – det er kanskje for tidlig å si.

Jeg vet bare at jeg liker å skrive. Jeg stiller gjerne spørsmål, men trenger ikke løse all verdens problemer. Deler gjerne mine hverdagsbetraktninger, men diskuterer også gjerne noen aktuelle saker. Litt interiør. Litt fjas, refleksjoner, noen matoppskrifter.

Temaene forandrer seg nok litt i takt med livet for øvrig. Først og fremst skriver jeg fordi det er gøy, fordi det gir avkobling og inspirasjon, og fordi jeg liker tanken på å nå frem til noen med noe, hva det enn måtte være.

Så mye mer komplisert trenger det vel kanskje ikke være?

Hva med deg? Hvorfor blogger du? Hvorfor leser du? Har du vært skeptisk til hele greia?

2 thoughts on “Blogge? Jeg?

  1. Fotballmsmmaen

    Jeg begynte å blogge fordi jeg selv leitet etter erfaringer på det å bli og å være fosterforeldre. For å fortelle omverden at man som fosterfoeeldre er som alle andre foreldre. Utfordringen er jo at man må ha en stor grad av anonymitet i bloggen…

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei og takk for at du legger igjen et spor! Ja, det med anonymitet er en utfordring. Man må finne en linje man er komfortabel med. Og det er ikke alltid så lett! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s