Hvem skal ha rett til å organisere mitt familieliv?

Ja, jeg går rett fella. Er en av dem som har latt meg provosere over denne ukens uttalelser fra LO-leder Gerd Kristiansen (Aftenposten), som uttalte at «kvinner skyver mammarollen foran seg» og bruker den som en unnskyldning for å jobbe deltid. Hvis debatten har blitt en avsporing og egentlig handler om ufrivillig deltidsarbeid, for eksempel i helsesektoren, ja så burde dette vært sagt i klartekst. For det gikk meg og mange andre hus forbi. I stedet ble det en debatt om frivillig deltidsarbeidende småbarnsforeldre, og en kjønnsdiskusjon som peker finger mot kvinner og mødre.

Jeg blir provosert over at noen (samme hvem de er) skal fortelle meg hvordan vi best kan organisere vårt familieliv. Jeg blir irritert over folk som mener den samme fasiten gjelder for alle. Over folk som ser på mennesker som produksjonsenheter fremfor individer som tar verdibaserte valg for seg og sine. Og så blir jeg ganske trist. Over at likestillingen har gått så langt at tid med barn, omsorg for gamle foreldre og verdiene i livet vårt som ikke kan måles i penger ikke er noe vi ønsker å telle med.

Men denne debatten bør ikke handle om kjønn, om at kvinner er «født til å drive omsorgsarbeid» eller at menn ikke er det! Det er en lite hensiktsmessig polarisering. Det bør handle om organisering av familielivet, om det faktum at de fleste av oss er helt vanlige mennesker som ikke tenker politikk eller kjønn i de valgene vi tar, men rett og slett bare på hvordan vi kan få endene til å møtes i hverdagen. Selvfølgelig kan menn jobbe deltid. Selvfølgelig kan menn delta mer i utøvelse av omsorgsarbeid. Utfordringen, og det vi bør diskutere, er forventningen om at alle familier, uansett arbeidssituasjon og livssituasjon for øvrig, skal ha to fulltidsarbeidende foreldre til enhver tid.

En full arbeidsuke utgjør 37,5 timer. Det er ikke svimlende mye, egentlig. Men dagen slutter ikke der, for de aller fleste. Reising til og fra jobb og barnehage. Maten lager seg ikke selv, hunden lufter seg ikke på egen hånd og klærne må vaskes selv om man senker standarden på husarbeid til et minimum. Jeg kjenner ikke mange småbarnsforeldre som står på tredemøllen på SATS mens de snakker om at de gjerne skulle hatt mer kvalitetstid med ungene sine. De fleste går kiloene av seg mens de lever helt vanlige hverdagsliv, men der døgnet fremdeles har 24 timer.

De aller fleste med en utdannelse har tenkt å bruke den. Har intensjoner om å betale tilbake studielånet sitt. Bidra, både før og etter å ha fått barn. Fordi de ønsker det, fordi det gir mening og fordi det er nødvendig. Men mange har et langt perspektiv på livet sitt, og ønsker at livskvalitet skal handle om mer enn det som kan måles i penger. Vi ønsker ikke å være lenket til kjøkkenbenken, men vi ønsker friheten til å kunne være aktivt deltakende på flere arenaer. Hjemme, og på jobb. Og viktigst av alt: Vi er på jobb, også når vi er hjemme! Tilstedeværelse, nærhet, videreføring av tradisjoner og omsorg er ikke venstrehåndsarbeid; noe man gjør innimellom det man egentlig driver med. Det er en jobb. Det krever ganske mye.

Så vi tar noen valg. For oss selv og vår egen familie. Noen for å ha mer tid til å ta vare på små barn en periode, noen for å ta vare på sine foreldre. Jeg for min del skal ha lengre permisjon og vi skal flytte til utlandet en stund (Tidsklemma – er det verdt det?) Vi kunne valgt annerledes. Vi kunne jobbet fullt begge to og skviset alt inn i karusellen, som det forventes at vi skal gjøre, og sett hvor lenge vi holdt oss fast. Mannen min kunne jobbet deltid (selvfølgelig!) og jeg kunne hatt fulle uker på jobb. Vi kunne jobbet deltid begge to. Vi kunne kjøpt oss tjenester på hjemmebane.

Jeg antar at vi er som de fleste andre familier i dette landet. Vi tar noen valg som passer for oss. Hvem skal ha rett til å fortelle oss at vi burde velge annerledes? Og hvorfor blir kvinner skyteskiven gang på gang, enter man velger det ene eller det andre?

(Les for øvrig gårsdagens innlegg hos Mandagsmor om samme tema).

9 thoughts on “Hvem skal ha rett til å organisere mitt familieliv?

  1. T

    Einig! Kjente eg blei provosert av Lo-leiaren når eg las saken. Kvifor innbillar ho seg at ho har fasiten på korleis eit familieliv skal organiserast? Om dei skal legga seg borti det, kan dei heller jobba med haldningane fedre møter i arbeidslivet – slik at det vert lettare for dei å «gøyme seg» bak farsrollen og jobbe deltid. Det er den enklaste måten å få fleire kvinner ut i heiltidsjobb. (eg skjønar sjølvsagt at dei ikkje ynskjer at nokon skal jobba deltid, men eg meinar at det hadde hjelpt på likestillinga og arbeidsdelinga i familiane)
    Fin blogg du har forresten!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk! Ja, jeg tror menn oftere opplever et press fra arbeidsgiver på å være til stede 100 prosent. Det er litt mer «akseptert» at vi kvinner tar deltidsrollen, men det burde jo være like naturlig for begge parter. Det viktigste må uansett være at man har valgmuligheten, og at ingen føler seg uglesett eller opplever å tape yrkesmessig på å prioritere deltid en periode, enten det er kvinner eller menn som gjør det. Fin dag til deg! 🙂

      Svar
  2. Spirea

    Kjære deg – så fantastisk fin blogg du har! Jeg har vært innom før – og ble så gla for awarden du ga meg, selv om jeg dessverre ikke evnet å følge opp så mye akkuart da (har skjedd litt mye på privaten nå…)….,men satt utrolig stor pris på at du la merke til bloggen min 🙂 Takk. Nå har jeg så absolutt også fått øynene opp for din, og jeg legger den til i bloggrullen min hvis det er ok? 🙂 (du får heller si fra om du ikke liker det…)
    Også må jeg si at dette var et knallbra innlegg. Jeg er også blandt dem som blir porvosert av slike uttalelser som LO-leder kommer med…lavmål, slik jeg ser det. Jobber deltid, og det er et bevisst valg – av flere grunner.
    Jeg håper du har en god helg – og at det er sol og varme der du er. Sender en klem din vei ❤

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så veldig, veldig hyggelig kommentar du har lagt igjen! Det ble jeg utrolig glad for:-) Selvsagt kan du legge meg på bloggrullen din, det er en glede (min er under utarbeiding og kommer snart opp på siden her; din blogg er listet opp)! Og ja, vi mennesker er forskjellige og har ulike grunner for valgene vi tar, og sånn synes jeg det skal få lov til å være. Fin søndag ønskes deg! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s