Ferietid! Pur lykke eller kræsjlanding?

August og januar er visstnok høyesong for samlivsterapeuter i dette landet. ««, tenker du kanskje. «Det er jo rett etter ferien! Da skal man jo være uthvilt og avslappet og ha tilbrakt masse tid sammen og alt bør jo være bra som aldri før?» Nope. Ikke i følge statistikken.

Det er visst i ferien det kommer til overflaten, alt som har ligget og ulmet der gjennom året. Det er i ferien det blir forviklinger og kommunikasjonsbrister. At det blir full kræsj mellom mine og dine forventninger. At man har tid til å ta opp alle de vanskelige temaene det er så lett å skyve foran seg i en fullstappet hverdag. At irritasjonen over småting vokser seg høye som fjell. Og det er altså etter ferier at dørstokkene hos terapeuter tråkkes ned av slitne og desilllusjonerte par. Hm. Virkelig?

Ferie!! Bare kjenn på ordet. Tid. Meg-tid og oss-tid. Familietid. I går var første dag i permisjonen til mannen min. Vi hadde en avslappende morgen med bursdagsfeiring og lettere ekstatisk stemning over at det nå endelig er «ferie» (permisjon) og tid for å gjøre alt det vi har hatt lyst til. Eller…? Dagen endte opp med at vi over en middag ute i går kveld måtte spørre: Hva vil egentlig det si? Gjøre det vi har lyst til… Jeg mener, hva vil det si for deg? Og for meg? Snakker vi samme språk her?

Ferie og surr i systemetFor mens jeg sto og gjorde klar eldstemann til å dra i barnehagen med pappaen som vanlig i går så gjorde mannen min seg klar til en sykkeltur med de to minste. Og mens han gjorde seg klar til en bytur han trodde vi hadde avtalt så rigget jeg meg til med en kopp kaffe foran mac-en for å skrive litt. «Ja men jeg trodde»… «Ble vi ikke enige om…», «Nå har jeg lyst til dette», «Hvorfor kan vi ikke gjøre det sånn i stedet?»… Lyder det kjent?

Det var da det slo meg. At ferietid ikke bare er meg-tid. I mindre grad enn på en vanlig hverdag, faktisk. Hverdagen er jo oversiktlig. Mannen drar på jobb, og min «jobbdag» begynner. Litt rydding etter frokost. Leketid, en tur ut om været er ok. Formiddagsmat. Litt stell og leking igjen. Soving på de to små, husarbeid og forbereding av middag. En kopp kaffe, blogge litt, nettavis. Ungene våkner. Mat, leke en stund, trilletur med hunden, hente i barnehage, lage og spise middag, mannen min kommer hjem, kveldsmat og så legging. Full kontroll. Mer oversiktlig kan det ikke bli. Vi snakker sammen på kveldene og vi planlegger uken.

Men nå… Nå er det ikke noe system. Nå hersker det totalt anarki i hjemmesfæren. Ikke noen sjef som venter, møter som skal rekkes, tidsskjema som må følges. Vi styrer vår egen dag, og har våre egne planer. Vi. Ikke jeg. For selv et anarki må ha noen felles kjøreregler. Ja, det høres dørgende kjedelig ut. Men:

Så lenge en ferie tilbringes med flere mennesker enn meg selv og en bok under en parasoll på en øde øy (I wish…) så må det faktisk litt kommunikasjon til…

To voksne som er vant til hektiske liv på hver sin kant, plutselig med tid til overs og forventninger og planer som skal realiseres. Mine ønsker. Dine ønsker. For ikke å snakke om husarbeid og plikter og grinete unger, som de færreste av oss egentlig assosierer med ferie, som går litt på autopilot i hverdagen men som ikke forsvinner selv om det er ferietid men bare er desto mindre fristende…

Ferietid

Jo da. Jeg skjønner det. At det kan gå litt skeis. At den store rosa boblen av ferielykke som man gikk og gledet seg til kan sprekke rett foran ansiktet på en. Men jeg har tro på ferieidyllen. Med litt god, gammeldags kommunikasjon så skal nok det her gå bra! Og nå skal ikke jeg påberope meg noen ekspertstatus her, men jeg innbiller meg at det viktigste er å prate…om alt…hele året, ikke bare i ferien…

Hva med deg? Har du noen gang opplevd at familieferien ble litt mindre idyllisk enn du hadde forestilt deg på forhånd?

2 thoughts on “Ferietid! Pur lykke eller kræsjlanding?

  1. Ambivalentica

    Åjaaada, flere ganger 🙂 Men det er nesten alltid som følge av dårlig kommunikasjon..og at byrden av husarbeidet (som endelig er fint delt mellom oss i hverdagen) av en eller annen grunn bare faller på den ene av oss.. 😉

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja det er merkelig det der… Skal tro om det er mange som egentlig synes det er deilig å komme tilbake på jobb etter ferie med familien… 😉

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s