Mine amme-erfaringer: Reiseskildring fra «Ammeland»

Amming, ja… Finnes det noe tema som er mer uuttømmelig for mammaer og gravide enn nettopp dette? Kanskje ikke så rart; vi bor jo i «ammingens mekka». Her i huset er melkefabrikken nedlagt. Jeg skal likevel surfe litt til på den bølgen av ammesnakk jeg har vært på det siste året og dele noen av mine erfaringer og tips her.

Ikke bare er norske kvinner på «ammetoppen» i den vestlige del av verden; vi har også helsemyndigheter og helsepersonell som jobber temmelig iherdig for å holde oss der. Vi blir fortalt hvorfor, hvor mye og hvor lenge vi bør amme.

Vi får støtte, hjelp og veiledning, og vi har lange permisjoner som legger godt til rette. Samtidig kan nok stemmen til det såkalte «ammepolitiet» oppleves litt invaderende og sårt for den som ikke får til, eller ikke ønsker, å amme.

Da jeg satt på en nokså usjenert benk og ammet mine to små babyer i Frankrike i fjor merket jeg kulturforskjellen. Jeg er vant til at tvillinger vekker oppmerksomhet, men det var neppe det som gjorde at jeg følte meg som en raritet! Og det var ikke mye å se altså, godt tildekket som jeg var av både klær og en venninne som stilte seg opp som «skjermbrett». Her hjemme i Ammeland vekker det flere blikk om en nybakt mamma tar frem flasken enn puppen på et offentlig sted.

AmmingJeg ammet eldstemann til han var 10 måneder. Da syntes vi begge det var nok. Jeg hadde trappet ned til morgen, lunsj og kveld, og han var mest opptatt av å vri nakken ut av ledd i forsøket på å utforske verden, mens bena gikk som trommestikker og jeg prøvde å holde et sjal over oss begge for å redusere distraksjonene. Jeg syntes også det var ganske frigjørende at pappaen kunne komme litt mer på banen og at jeg kunne være litt mer «bare meg» igjen.

Andre gang ammet jeg tvillinger. Da syntes jeg at jeg hadde gjort en iherdig innsats etter 8 måneder og jeg orket rett og slett ikke mer. Jeg hadde en toåring som krevde sitt, og følte at jeg satt med konstant stressfølelse der jeg ammet den ene mens den andre gråt og ventet på mat fordi jeg ikke klarte å legge til begge to når jeg var alene.

Ofte ga jeg den ene en flaske mens jeg ammet den andre, og så byttet jeg på til neste måltid. Det fungerte greit nok, men det er jo et ekstra element der når man må sitte og holde en flaske inne i munnen til en baby mens man ammer den andre. Etter hvert ble fristelsen stor til å droppe både pumping og amming og gå over på tillegg. Så da ga jeg meg selv et klapp på skulderen og gjorde nettopp det.

Savner jeg amme-tiden? Ja. Jeg gjør jo det. Det gir en veldig fin nærhet. Det er fint å ha de rolige stundene sammen med babyen sin, der man ikke har noe annet å gjøre enn å være tilstede der og da.

Merkelig nok, kanskje, så var det nesten nattammingen jeg savnet mest både første og andre gang! Når man er helt i halvsøvne selv, verden er helt stille og man bare hører godlydene fra babyen som ligger der tett, tett inntil en. Det er litt magisk.

Samtidig er det deilig å kjenne energien komme tilbake igjen  og være mindre bundet! Og jeg er helt overbevist om at barn som får flaske opplever den samme kosen og nærheten som de barna som ammes her i Ammeland.

AmmingDet var mye jeg ikke visste, men gjerne skulle visst på forhånd, både da jeg ammet første og andre gang:

  • AU! Au, au, au. Hva mer skal jeg si? Du får gnagsår av å gå på ski til Sydpolen, samme hvor bra utstyr du har og hvor godt forberedt du er. At det skulle gjøre så innmari vondt i et par uker var jeg ikke forberedt på. Og tro meg: Jeg har fått nok kyndig ammeveiledning til å kunne si at ja, teknikken er riktig.
  • Dersom du opplever at smertene ikke gir seg etter en stund, ta kontakt med helsestasjonen og be om et møte! Jeg holdt på å gi opp ammingen av mine tvillinger etter tre uker, da jeg grudde meg til hver amming og satt der med tårer i øynene og sammenbitte tenner. Det viste seg at begge hadde kort tungebånd, noe som kunne korrigeres med et lite klipp hos legen, og allerede dagen etter merket jeg bedring.
  • Ammehjelpen.no er en uvurderlig nettside. Der står alt trenger å vite (og ikke trenger å vite, men som kan være greit å vite…) om amming.
  • Det tar mye tid å amme! Alle mine tre gutter har vært «kveldsspisere» de første 6-8 ukene: Mer eller mindre non-stop amming fra kl 17 om ettermiddagen til 22-23 om kvelden. Første gangen holdt jeg på å klikke etter en uke. Det gikk seg til da jeg skjønte at det faktisk er ganske så vanlig at nyfødte er mer krevende i matveien på ettermiddag/kveld. Jeg rigget meg til med alt jeg trengte ved siden av meg på sofaen og satt der mens sønnen min spiste og sov om hverandre. Andre gangen var vi forberedt, og jeg la ammeputen i fanget og en tvilling under «hver arm», klar til å legge dem til når de ville, det meste av kvelden. Å ha noe særlig planer på kvelden de første ukene var uaktuelt. Og nå, når jeg ser tilbake på det, så virker jo de første 6 ukene bare som et lite blaff…
  • Det finnes ikke noen regler for hvor ofte og hvor mye. Det er normalt å amme når barnet ditt vil. Om det innebærer at det er under en time siden sist, så ja vel… Å legge babyen din til brystet er ofte den beste måten å roe ham på uansett, ikke nødvendigvis bare fordi han er sulten. Det stabiliserer seg som regel etter de første ukene.
  • Du lekker mye fra det brystet det ikke ammes fra i starten (sånn sett er jo tvillingamming perfekt), så ikke bare ammeinnlegg men også ammekopper (fås kjøpt på apoteket) er praktisk å ha.
  • Du trenger nok hvile og nok mat!  Ammeperioden er absolutt ikke rette tiden for å telle kalorier eller drive intensiv trening! Pappaen er til uvurderlig hjelp med «alt det andre» en periode. Havregrøt, egg, avocado, nøtter, melkeprodukter og frukt er eksempler på god «ammemat».
  • Det er utrolig lett å få brystbetennelse! Sørg for å holde deg varm.
  • Det er lov å gi morsmelkerstatning. Ja, faktisk. Dersom du er helt utkjørt så kan det være en løsning å kombinere. Vi ga en flaske tillegg til våre tvillinger hver kveld etter råd fra helsesøster fra de var fire uker gamle, rett og slett for å overleve… Jeg nattammet, men med tillegg på kvelden holdt det med en amming i 02-03 tiden og så en i 05-06-tiden igjen.

Jeg fikk beskjed fra helsestasjonen og fra andre hold da jeg ammet tvillingene mine at jeg skulle ta en uke av gangen, ikke legge for stort press på meg selv og rett og slett bare holde på så lenge jeg syntes at jeg hadde overskudd til det. Det er viktig med morsmelk, og riktig veiledning kan hjelpe på en trøblete start, men det er ikke noe man trenger å stresse livet av seg for!

Jeg synes virkelig at de samme rådene bør gis til mammaer som skal amme ett barn! Det er ikke gitt at det går problemfritt, og prisen ved å bo her i Ammeland blir fort at man føler seg litt mislykket om man ikke klarer å amme eller rett og slett ikke har lyst til det.

Noen av de fineste minnene mine er knyttet til det å amme. Det er en tid som forsvinner så fort, og som jeg er glad for å ha hatt med mine tre små! Men det er mye jobb også (særlig med to)! Kjenn etter hva som føles riktig for deg og følg det, uten dårlig samvittighet for det ene eller andre valget.

Så… det var min historie. Hvis du har noen gode tips eller råd så del dem gjerne!

Amming

One thought on “Mine amme-erfaringer: Reiseskildring fra «Ammeland»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s