Har jeg et moralsk ansvar som blogger?

Det er dristig å være mammablogger. I dag la bloggeren bak Mammalivet i Berlin ut et hjertesukk etter at en leser hadde kommentert at hun/mammabloggere fremstiller tilværelsen for «rosenrød», for lite nyansert og indirekte forteller andre hvordan de skal leve livene sine (og dermed bidrar til å få andre mødre til å føle seg mindreverdige). Jeg er jo relativt fersk i denne bloggverdenen, men det fikk meg til å tenke: Er det sånn at jeg har et moralsk og samfunnsmessig ansvar for det jeg legger ut på denne bloggen?

Jeg skriver om livet mitt som småbarnsmamma. Temaer som mange har en formening om. Temaer som det ofte er like mange løsninger og svar på som det er foreldre og barn der ute. Finnes det noen fasit på hva det vil si å være en god mamma eller pappa? En riktig måte å gjøre ting på? En universell oppskrift på amming, soving, spising eller utvikling?

I så fall sitter neppe jeg som mammablogger på svaret! Jeg trekker på min (fag)kunnskap, min personlige erfaring og mine meninger. Jeg deler av mitt liv, mine tanker og opplevelser. Men selv der jeg går veldig langt i å konkludere så er det fortsatt min subjektive mening jeg legger frem. Skulle jeg skrive et innlegg i egenskap av å være fagperson så kan jeg love at jeg ville brukt atskillig flere timer, kildehenvisninger og nyansering av synspunktene mine enn jeg gjør her. Det er jo det som er fint med en blogg: Det er et personlig ytringssted. Et sted der jeg kan stå for det jeg mener (og virkelig mene noe) uten å måtte balansere synspunktene mine så mye at det til slutt ikke er noe personlig igjen.

Å bli mamma (eller pappa) er for mange av oss så altoverskyggende stort at det i en lang periode blir omtrent det eneste vi klarer å være opptatt av. Har du noen gang tenkt over samtaletemaene i en barselgruppe? Det er ikke den seneste utviklingen på børsen eller neste politiske valg, for å si det sånn! Nei, det går stort sett i barn, barn og atter barn. Og hvorfor?

Vi har all verdens fagforum på nett, helsestasjoner og andre profesjonelle aktører vi kan oppsøke for å få råd om barn og barneoppdragelse. Men veldig ofte er det likevel den uformelle praten, mellom mor og datter, mellom venninner eller i en barselgruppe som gir den lille støtten som skal til for å komme over en kneik. Kanskje nettopp fordi det ikke finnes noen fasitløsning på alt. Det hjelper bare å høre hvordan andre gjør det,  og så må man likevel finne ut hva som passer best for en selv.

Det kan være ensomt å være mamma i dag. Der man i tidligere tider var omsluttet av kvinnefellesskap bestående av mødre, bestemødre og jevngamle i samme situasjon er man i dag nokså alene. Sånn sett kan man kanskje si at mammabloggene fyller et behov.

Sosiale medier erstatter ikke direkte kontakt mellom oss mennesker, men det har i stadig større grad blitt et supplement. Et forum for å dele og dra nytte av erfaringer, lytte til andres opplevelser, få inspirasjon eller tenke.

Men det er klart: Så lenge jeg skriver noe andre kan lese så har jeg et ansvar. For å ikke være dømmende eller ufin overfor andre. For å respektere andre for de valgene de tar. For å tenke gjennom hvordan jeg formulerer meg. Og for å tydeliggjøre at det jeg deler av erfaringer ikke er mer enn nettopp det: Mine erfaringer. Ikke en sannhet som skal gjelde for alle.

Ut over det forbeholder jeg meg retten til å beskrive min virkelighet akkurat på den måten det faller meg naturlig. Ofte er det de glade, gode, fine (kall det gjerne rosenrøde) opplevelsene i livet som gir inspirasjon til å dele noe. Livet mitt er fullt av snørrete unger, hundehår, oppvask, brødsmuler, raserianfall, søvnmangel og frustrasjoner. Det hender jeg deler av det også.

Hva enn jeg måtte finne på å skrive om så håper jeg virkelig at jeg ikke får noen til å føle seg mindreverdige eller ikke tørre å stole på sin egen magefølelse når det gjelder deres barn!

Heldigvis er det frivillig å lese en blogg, så du er herved advart!

DSC_0667

5 thoughts on “Har jeg et moralsk ansvar som blogger?

  1. Lammelåret

    Jeg ser to sider ved dette:
    1) Liker du ikke innholdet på en blogg: Forlat den
    2) Liker du ikke innholdet på en blogg: Lag en problemstilling og heis den opp slik at den kan diskuteres uten at det blir en personlig sak.

    Klart at du har ansvar for hva du publiserer på bloggen din – særlig siden den er offentlig tilgjengelig. Jurisk sett kan du ikke skrive hva som helst.

    Når det er sagt synes jeg at det viktigste er at man tåler å bli motsagt og ikke tar alle kritiske tilbakemeldinger personlig. Jeg synes det kan være vanskelig å ha en dialog med noen som ikke er åpne for min måte å se ting på eller som ikke klarer å se kritisk på seg selv uten å gå i oppløsning. Hvordan kan en vokse som menneske uten å tåle å gjøre feil? At det er mange måter å se ting på gjør bare at en har mulighet til å lære enda mer. Jeg synes det er en bra ting.

    Det er likevel forunderlig hvor nærtagende en del bloggere kan være (jeg snakker generelt); med bare en liten sur bemerkning blir det skummelt og hele bloggingen revurderes. Jeg ville ikke turt å blogge dersom jeg var så sårbar.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, det er klart vi har et ansvar. Jeg synes bare det er interessant å diskutere hvor langt dette ansvaret strekker seg. Jeg har for eksempel et åpenbart ansvar for ikke å direkte krenke andre gjennom det jeg skriver. Men skal jeg også ta ansvar for at noen eventuelt føler seg truffet av det jeg skriver (fordi de ikke kjenner seg igjen, ikke tar de samme valgene, ikke lever det samme livet)? I og med at en blogg er så personlig så er det vanskelig å vurdere alle sider av en sak og ta hensyn til alle. Som du sier så kan man velge å ikke lese en blogg.

      Og ja, hever man stemmen i det offentlige rom så må man tåle at det kan komme motforestillinger og debatt. Jeg skulle jo tro at det er ønskelig også (her snakker jeg i hvert fall for egen del). 🙂

      Tusen takk for innspill! 🙂

      Svar
  2. Anna GL

    Noen ganger kan blogger føles som et falskt glansbilde, men jeg føler det absolutt ikke her inne. Inne hos Jona (Berlinmammaen) føler jeg bare at hun har en annen måte å tilnærme seg ting enn hva jeg ville ha gjort i hennes situasjon. Verken mer eller mindre. At man har ansvaret for hva man skriver… Tja, altså, man må jo stå inne for hva man skriver og derfor også tåle det om noen kritiserer det (enkelte skal jo kritisere alt også da, men), men vi som lesere må forstå at du er en person som har mammaerfaring og du gjør det som erfaringen din har vist deg fungerer for deg og dere. Jeg digger jo bloggen din. Jeg følger ikke så mange mammablogger (enda) men denne liker jeg virkelig, så fortsett med det du gjør du, så skal jeg fortsette å lese og ta dine meninger/erfaringer til etterretning. 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk for fin tilbakemelding!! Som du sier så skriver man jo med sine erfaringer som utgangspunkt, og så må man regne med at leserne gjør seg sin egen mening. Og (saklige) kommentarer fra andre er fint å få, enten de er enige eller uenige! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s