En god innføring i foreldrerollen

Møt familiens sjette medlem. Vårt første barn. Nettopp fylt fire år. Hun holder seg som regel i bakgrunnen, men hun er her. Hver dag. På stort sett hver eneste bilde, bare litt utenfor kameralinsen.

En god innføring i foreldrerollenEn trofast liten venn som trasker i helene på oss, følger oss på tur, ligger under bordet når vi spiser, kommer og slipper ballen sin foran oss når hun vil leke, blir spinnvill av glede når vi får besøk og når vi kommer hjem, smyger seg tett, tett inntil oss når hun får muligheten til det.

I løpet av noen fine sommerdager kjørte vi til Danmark og hentet henne, spente og forventningsfulle. En bitte liten ulldott som sprang klumsete rundt føttene på mammaen sin, spiste og ramlet og hoppet om hverandre. En engstelig liten frøken som måtte ligge ved føttene mine hele veien til Norge, og som vi måtte stoppe og ta ut på tissepauser minst en gang i timen. Som satte seg rett ned inne hos tollvesenet og la igjen en liten dam midt på gulvet.

Et lite vesen som plutselig hadde fått en helt ny flokk og som skulle bli kjent med den store vide verden utenfor hundegården.

En god innføring i foreldrerollenVi leste bøker og søkte informasjon på nettet. Akkurat som vi gjorde da jeg ble gravid. Vi leste om valper, om dressur og om fuglehunder. Vi prøvde og feilet. De første månedene tok hun alt vårt fokus. Som en liten baby skal. Inne sto salmiakkbøtten konstant fremme, og uhell skjedde så fort vi snudde oss. Om natten byttet vi på å bære henne ut av buret og ut på gresset.

Som med en liten baby brukte vi den første tiden til å kose, bli kjent, etablere en god tilknytning og gradvis introdusere henne for verden. Lære henne at vi kommer tilbake når vi går. Gjøre henne komfortabel med å kjøre bil. Gå i byen, med biler og busser og trafikklys og støy. Bli kjent med vann og prøve å svømme. Lære navnet sitt.

En god innføring i foreldrerollen

Nye problemstillinger dukket opp så fort vi hadde kommet over en fase. Komme til oss på kommando. Sitte pent før hun får mat. Bli på plassen sin. Gå og legge seg. Gå pent i bånd. Gå pent ved siden av oss uten bånd. Ikke hoppe. Ikke spise sko, bøker, tepper og skittentøy. Ligge i kurven sin og på gulvet, ikke i senger og møbler. Og ikke minst bli stueren.

Vi måtte sette noen felles standarder og bli enige om hvordan vi ønsket å gjøre ting. Vi måtte dele på ansvaret. Forholde oss til at vi hadde en som var avhengig av oss og at det ikke bare var å gjøre sine egne ting lenger. Lære oss å være tydelige og konsekvente, gi oppmerksomhet og ros for det som er bra, ha rutiner og forutsigbarhet.

Fire år har gått. På den tiden har familien fått tre små medlemmer til, og «vårt første barn» har måttet lære seg å vente på tur. Vi har måttet kompromisse litt på dressur og lydighetstrening. Vi har rett og slett ikke hatt tid og energi til å legge ned den innsatsen som skal til for å få en ordentlig god jakthund, eller en hundre prosent lydig hund, for den saks skyld. For å være helt ærlig egner hun seg nok bedre som fotvarmer i teltet når gutta stikker på rypejakt…

Hun hopper opp på to ben ved første anledning og hun gir totalt blanke i å komme når vi roper dersom hun har fått ferten av en fugl eller noe annet spennende. Hun tar seg gladelig en tur på egen hånd når hun får muligheten til det. Hun bjeffer på skygger og har lært seg å åpne søppelbøtten og dra innholdet ut over gulvet. Hun feller nok pels til å kunne drive en middels stor teppefabrikk to ganger i året, og hun synes det er veldig gøy å tygge hull i alle kurvene vi kjøper til henne.

Men hun er god nok likevel. Verdens beste, faktisk.

En god innføring i foreldrerollen Barna våre vet ikke hvordan en tilværelse uten henne er. Hun krever ikke mer enn at hun får mat, tur og stell. I retur gir hun sin uforbeholdne glede, kjærlighet og respekt. Hun er der på gode dager og hun er der på dårlige dager. Spør aldri hva hun får igjen. Hun setter seg ved siden av oss, legger hodet i fanget vårt og ser på oss med de store, brune øynene sine. Sukker av velbehag når hun blir strøket over ryggen eller bak ørene.  Et lite dyr med en stor sjel.

Hun ga oss vår første innføring i foreldrerollen. Og hun er barnet som på en måte aldri blir helt voksen i våre øyne.

En god innføring i foreldrerollen

5 thoughts on “En god innføring i foreldrerollen

  1. TreTette

    Så fint dette var 🙂 Vi har også fuglehund (pointer) og første gang jeg fikk se denne dama i sprint oppe på snaufjellet ble jeg målløs.. 🙂 Også her har hundeholdet blitt forsaket, men til gjengjeld koser hun seg stort med å ligge på plenen mens de små tumler rundt, eller når hun får lov til å springe litt til og fra de eldste og passe på at de holder seg nært nok. Det er mye livskvalitet i en vakker hund 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja det er det virkelig! Jeg vokste ikke opp med hund selv, men synes livet uten nå virker ganske fjernt… Selv om vi dessverre må ha henne borte fra oss hele neste år pga utenlandsoppholdet 😦

      Svar
  2. Tilbaketråkk: Pauseinnslag | ToPlussTre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s