Jakten på lykken

Blir du litt oppgitt av tabloide oppslag av typen «du blir ikke lykkeligere av å få barn», «gifte har det bedre enn single» og «du får bedre livskvalitet i enebolig enn i leilighet»?

Det blir jeg!

For sånne oppslag får det alltid til å høres ut som om lykken er et slags mål der fremme rundt neste sving, som realiseres i det du endrer eller oppnår noe. Som om du ikke kan være lykkelig uten å kjenne en konstant følelse av tilfredshet og glede.

Sånne forestillinger gjør at vi blir gående å lete etter gullet i enden av regnbuen i stedet for å stoppe opp og beundre den før den forsvinner rett foran øynene på oss…

For det er jo ganske vanskelig å være fornøyd, når alt som skjer blir målt opp mot noe annet? Noe i fortiden, eller noe i fremtiden?

«Hvis det bare heller kunne vært litt mer sånn», «hvis vi bare hadde hatt de tingene», «hvis jeg bare hadde sagt eller gjort noe annet», «hvis ting bare kunne vært som de var den gangen…»

Jeg elsker små beretninger om lykke! Særlig de banale, fine hverdagshistoriene. De små glimtene av lykkefølelse som man gjerne blir overrumplet av når man minst venter det.

Som når sønnen min hyler så kinnet mitt blir vått av snørr og tårer på en helt vanlig ettermiddag, midt i middagslagingen, og jeg kjenner de lubne små armene holde meg tett, tett rundt halsen.

Når jeg kjenner solen mot ansiktet og jeg har noen minutter for meg selv til å lukke øynene og kjenne varmen.

Når jeg er sammen med gode venner og kjenner hvor deilig det er å le, prate og legge hverdagen til side for en stund.

Bare lykke?Eller når jeg sitter på en sørlandskafe med mannen min og tre fornøyde barn og spiser skagensalat på hjemmelaget brød og drikker iskald hylleblomst-saft…

Før vi setter oss i bilen, kjører tre minutter, storebror må på do, Knoll og Tott hylskriker og vi har tre timer igjen med bilkjøring foran oss…

Det er dette som er lykke!

En følelse som kommer og går. Ikke å sveve på en rosa sky hele tiden.

Men vi lever i et samfunn som formidler at vi skal nettopp det. At det nærmest er noe galt dersom vi ikke gjør det.

Tenk om du ikke klarer å nyte alt, hele tiden!

Om starten på mammalivet blir tøffere enn du hadde tenkt. Om du får et barn som er sykt eller annerledes. Om du blir syk selv og må forholde deg til at situasjonen ikke lar deg være den mammaen og partneren du alltid hadde sett for deg.. Om du blir alene med omsorgen for barna dine. Om forholdet til partneren din ikke er en evig dans på roser. Om jobben er kjedelig og rutinepreget.

Tenk om du bare er en helt vanlig hverdagsperson, som de aller fleste av oss, som ikke synes livet er gøy absolutt hele tiden. Som ikke ville byttet bort noe, men som likevel kjenner deg utmattet, trøtt, sliten og lei ganske ofte.

Vi opplever alle dette, eller i alle fall noe av det, innimellom. Men man kan vel være lykkelig likevel?

I de små glimtene. Innimellom oppturer og nedturer. I alle de små tingene her og nå. Det er vel egentlig akkurat sånn livet skal være?

Ikke bare lykke. Men veldig fint likevel!

Bare lykke?

7 thoughts on “Jakten på lykken

  1. Abelone

    Tror du har mye rett i det du sier. Mye går nok på innstilling (er glasset halvfullt eller halvtomt?) og å ta vare på de små øyeblikkene med lykke. For vi vil nok aldri oppleve av det er lykke-lykke-lykke hele tiden. Hadde trolig vært slitsomt å være så lykkelig også.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Helt enig – det hadde vært nettopp… slitsomt. Enkelt og greit! Man må ned i noen bølgedaler innimellom for å sette pris på det som er bra 🙂

      Svar
  2. TreTette

    Skjønt enig med deg, og tror også det handler om innstilling. Og hva er det med dette nettopp tabloide fokus på lykke? Jaget, maset om å oppnå, forbruke, kjenne på mest mulig lykke? Det er flere unger siden jeg sluttet å lese opphausede artikler med billige lovnader. Ikke føler en seg bedre etterpå, og at en får så mange gode råd med seg på veien tviler jeg også på.. 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, innstilling er viktig! Man kan (til en stor grad) velge hvordan man vil se på ting. Finne det positive i noe som er vanskelig, for eksempel. Jeg tror også det er noe man kan lære seg å gjøre.

      Svar
  3. Liga

    Hei, jeg kom tilfeldig over bloggen din. Du skriver så flott om de små tingene i livet. Det som gjør det så utrolig meningsfullt. Det å finne lykken i hverdagen, som faktisk er selve livet er viktig. Jeg selv har to gutter på 4 og 1 år. Det å se de to utvikle samspillet, leke sammen, trøste hverandre og hjelpe hverandre gjør at mammahjertet mitt holder på å sprekke av glede og kjærlighet. Jeg har lagt din blogg til min leseliste og gleder meg til fortsettelsen. Liga

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så veldig hyggelig tilbakemelding! Det fine med barn synes jeg er at de er en levende guide til hvordan finne glede i de små tingene. Ganske fantastisk, egentlig! Velkommen forresten, det er så koselig med nye lesere:-)

      Svar
  4. Tilbaketråkk: Sårbar helse? | ToPlussTre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s