Jeg og min frisør

Jeg var hos frisøren forleden. Etter å ha mistet halvparten av håret etter svangerskap nummer en og konstatert at alt håp var ute etter å ha ammet tvillinger i 8 mnd er en tur til frisøren nå om dagen mest å regne som nødvendig vedlikehold av et katastrofeområde. Og en god investering i litt velvære, da! Men dette innlegget handler ikke om mitt hår (og godt er det).

Nei, innlegget hander faktisk om frisøren. Jeg husker at jeg bodde i samme gate som en Vanity frisør for noen år siden. Plakatene i vinduene hadde ut fra frisyrene å bedømme neppe vært byttet ut siden midten av åttitallet og ikke kundemassen heller, basert på antallet damer over 70 som fylte stolene med hårruller i håret. Her om dagen gikk det opp for meg:

Hjelp! Jeg kommer til å bli en av de damene!!

Meg og min frisørJeg har selv gått til samme frisør i over ti år, etter at søsteren min tipset meg, som hadde fått tips av en venninne via en venninne og så videre. Av den åpenbare grunnen at dama er flink, selvsagt, selv om jeg ikke akkurat ser ut som en showstopper av den grunn (det er ikke hennes feil, men skyldes heller litt for heftig reproduksjon på kort tid og at jeg er temmelig lite dristig av meg når det gjelder frisyrer).

Men først og fremst fordi hun er av den typen som husker hva vi pratet om selv om det er åtte uker siden sist, spør hvordan det går og gladelig forteller om sitt liv uten å bli for personlig, som hører på hva jeg ønsker men som kommer med sin ærlige mening når jeg spør om jeg bør prøve sånn eller slik (her snakker vi om hår altså, om det skulle være tvil). Jeg har gått til henne innimellom mine studier, samboerskap, samlivsbrudd, bryllup, svangerskap, utenlandsopphold og jobber.

Det er i grunnen ganske fascinerende hvordan en person kan vite så mye om meg uten å være verken venn eller terapaut…

Så hva er frisøren egentlig? Velværeterapaut? Selvtillitsbygger? Personlig stylist? Venninne uten forpliktelser? Menneskekjenner? I hvert fall mer enn en som klipper hår. Jeg er neppe den eneste som har inngått et årelangt forhold til min «hårdame».

Jeg vet i hvert fall at timelistene til denne dama er fylt opp et par måneder frem i tid, og det er mange år siden jeg tenkte at jeg må «slå opp» om jeg skal bytte frisør. Ha ha. Men hvorfor skulle jeg det? Det funker jo! Med mindre jeg flytter ut av byen så er det jeg som sitter i den stolen om en tjue års tid, skal du se. Og det er egentlig helt greit.

Eller hva? Bytter du frisør ofte, eller holder du deg til den samme om du har blitt fornøyd første gangen?

(Min frisør heter forresten Monica og holder til på A Modo Mio frisør, Sentralstasjonen, Oslo. På bildet under: Test av brudeoppsatser før den store dagen) 

Meg og min frisør 

2 thoughts on “Jeg og min frisør

    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      He he, takk for den 🙂 Frisører er reddende engler; særlig når man ser ut som en sliten kost på hodet etter graviditet og amming 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s