«Bare hjemmeværende»?

Helt ærlig: Hvem av oss har ikke opplevd det å komme tilbake på jobb etter permisjon som en liten ferie? Tid til å fullføre en samtale. Fred og ro til å tenke. Få drukket en kopp kaffe før den har blitt kald, spise og tygge maten sin sittende på rumpa uten å gjøre ti tusen andre ting samtidig.

Og hvem har ikke en gang eller to tenkt – og sagt – at man ville dødd om man skulle vært hjemmeværende på fulltid? Av kjedsomhet, ensformighet og ensomhet.

Bare hjemmeværendeJeg har tenkt det selv. At jeg ikke ville holdt ut å være hjemmeværende med de tre barna mine, fra morgen til kveld, år etter år etter år. Selv om tanken innhenter meg før jeg rekker å fullføre den, og jeg er veldig klar over at jeg har tatt et valg for en periode, og at jeg ikke ville vært uten disse timene og dagene for alt det er verdt!

Den amerikanske bloggere og radiostemmen Matt Walsh har med sitt innlegg «You’re a stay at home mom; what do you do all day?» tatt til orde for den hjemmeværende kvinnen.

Hun som ofrer en egen karriere til fordel for barn, hus og hjem. Som gang på gang opplever å bli snakket ned, mistenkt for å være lat og uten ambisjoner, sett på som en som ikke bidrar og som «bare» går hjemme og pusler på med livets små ubetydeligheter.

Innlegget har gått som ild i tørt gress i sosiale medier, og Walsh har fått en strøm av kommentarer både fra folk som takker og priser ham og som er uenige.

«Yes, my wife is JUST a mother. JUST. She JUST brings forth life into the universe, and she JUST shapes and molds and raises those lives. She JUST manages, directs and maintains the workings of the household, while caring for children who JUST rely on her for everything. She JUST teaches our twins how to be human beings, and, as they grow, she will JUST train them in all things, from morals, to manners, to the ABC’s, to hygiene, etc. She is JUST my spiritual foundation and the rock on which our family is built. She is JUST everything to everyone. And society would JUST fall apart at the seams if she, and her fellow moms, failed in any of the tasks I outlined.»

Jeg tror ikke jeg er egnet for å være fulltids hjemmearbeidende mamma resten av livet. Men det er ikke fordi livet hjemme med tre små mangler utfordringer, gir meg for mye fritid, gjør at jeg kjeder livet av meg eller ikke får brukt meg selv! Hvis jeg skal være helt ærlig så er det dette: Jeg vet ikke om jeg takler det!

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok, tålmodig nok, pedagogisk nok og om jeg har energi nok. Selv nå, dette året hjemme i ulønnet permisjon, ønsket jeg å ha ungene i barnehage to dager i uken hver. Hvorfor? Fordi jeg hadde gått i bakken ellers. For det er virkelig verdens tøffeste jobb!

Bare hjemmeværende Hadde jeg vært en bedrift og ungene mine de ansatte i den bedriften så er jeg slettes ikke sikker på om de ville vært hundre prosent fornøyd med verken betingelser, utviklingsmuligheter, variasjon i arbeidet, kantinetilbudet eller min lederstil…

Jeg har ofte tenkt, på mine kjipeste, mest irritable og utålmodige dager, at ungene mine hadde hatt bedre av å være i barnehagen hver dag. Selv om jeg på gode dager vet at det ikke er tilfellet, føler meg som verdens heldigste og ikke kunne tenkt meg å være noe annet sted!

Så kanskje vi bare skal være ærlige:

De av oss som er hjemme med barn fulltid eller deltid gjør ikke det fordi vi er late, ikke gidder å gjøre en innsats på jobb eller har et ønske om å sitte fra morgen til kveld og brette klær og stirre ut i luften. Vi gjør det fordi vi ikke ønsker å brenne oss ut på å sjonglere fulltids jobb med barnehage, skole, familietid, hus og hjem. Fordi det passer familien vår der og da, fordi vi mener både vi selv og barna våre får noe positivt igjen for det og fordi vi mener det er viktig.

Og de av oss som begynner å jobbe igjen etter å ha fått barn gjør ikke det utelukkende fordi vi har et slags altruistisk ønske om å bidra til samfunnet, gjøre en innsats eller være et forbilde for barna våre. Vi gjør det dels fordi det forventes av oss og ofte fordi vi må, men enda oftere fordi vi ønsker det. Fordi jobben gir noe, både i form av egentid og selvrealisering og energi vi kan ytre tilbake til familien vår.

Mens temmelig mange av oss sitter med lange utdannelser, spennende jobberfaringer og potensielle valgmuligheter karrieremessig så er det vel likevel de færreste av oss har det som skal til for å gjøre den omtrent minst verdsatte jobben du kan oppdrive i det vestlige samfunnet i dag:

Være «bare hjemmeværende mamma«. Og gjøre den jobben med stolthet!

Bare hjemmeværende

2 thoughts on “«Bare hjemmeværende»?

  1. TreTette

    Nei, se der – i dag skriver vi virkelig om det samme temaet, du.. 🙂 Innlegget til Walsh skal leses i sin helhet når jeg får tid, fantastisk. Jeg syns du er befriende ærlig og oppriktig – det er beintøft å være «bare hjemme», og i alle fall når man har tre unger fra tre år og ned.. Du har et svært bevisst fokus på hva som er bra for dine unger, og det tror jeg nettopp dine unger og din familie er tjent med. Veldig bra innlegg, forresten! 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s