Mener du mine barn?

«De leker så fint sammen, de tre guttene!«, sa barnehagebestyreren her om dagen.

Jeg så meg rundt. Snakket hun til meg?? Men det var bare oss der på uteplassen til barnehagen.

«Han passer så bra på de to brødrene sine«, sa hun videre, og pekte bort på de tre guttene mine som plasket for harde livet med støvlene sine oppi den største sølepytten på hele uteplassen.

Mener du mine barn?Mine tre gutter? Leke fint – sammen? Jeg som knapt tør å forlate rommet for å gå på do! Jeg lever i konstant frykt for at en av dem (som regel de to minste) skal ligge hylskrikende på gulvet når jeg kommer tilbake. Med et bitemerke på ryggen, en kul i hodet eller bare i ren frustrasjon!

«Den er miiiin!!» «Ta den babyen bort!«, «Neiiiii, han får ikke leke her!!» «Nå ødela han alt sammen!!»

«Ehm… synes dere at de er litt… eh… aktive? Jeg mener; synes du at de klarer å pusle på med noe i fred og ro?» spurte jeg kontaktpersonen til en av tvillingene her en dag.

Slipper jeg dem løs på en lekeplass eller i et lekerom kan jeg være sikker på at den ene står i toppen av klatretårnet, klar til å stupe ned med hodet først, før jeg har rukket å plassere den andre i husken.

Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av en ettermiddag at jeg sier «nei» og tar dem ned fra kjøkkenbordet eller på vei opp i bokhyllen.

Og jeg har til gode å oppleve at de kan sitte stille og se i en bok mer enn et minutt når jeg har alle tre sammen. Hver for seg, derimot, er de som regel mer tålmodige. Naturlig nok, kanskje, når de er så tette i alder at de konstant må kjempe om oppmerksonheten.

Mener du mine barn?«Jaaaa… de har mye energi«, svarte hun. «Men de er veldig glad i å sitte og tegne eller holde på med maling! Og de er veldig flinke å leke på egen hånd. De er stort sett blide og fornøyde synes jeg!«.

Jeg så for meg ettermiddagene mine: Forsøk på å lage middag med en tvilling klamrende og hylskrikende til hvert ben. Måltider med totalt kaos, der jeg spiser halvt stående, halvt gående, halvt liggende under bordet mens jeg plukker opp matrester før det setter seg for langt ned i teppet (vi er i UK – her har de teppe under spisebordet…).

Når besteforeldrene har vært barnevakt en natt og vi spør hvordan det har gått er standardsvaret gjerne: «De sov som engler hele natten». Sove hele natten?! Jeg kan ikke huske å ha sovet hele natten siden sommeren 2010!!

Og jeg husker enda følelsen av å ha blitt rundlurt da jeg luftet min frustrasjon til den barnehageansatte over gutten vår på halvannet som verken ville spise skorpene på skiven eller halve brødskiver (eller så mye annet av det vi serverte, for den saks skyld):

«Nei, vi deler ikke opp brødskivene eller skjærer bort skorpen hans. Her spiser han alt sammen, hver dag!»

De tester grenser hjemme. De ventilerer hjemme. De lar følelsene løpe fritt hjemme. Når jeg tenker meg om gjør jeg vel akkurat det samme selv. Det er i hvert fall sjelden (aldri?) jeg har smelt med en dør eller hevet stemmen på jobb! Det sies at det skal være sunt, at det er et tegn på at barna er trygge.

Men det hadde vært innmari greit om disse tre engleaktige alter egoene deres kunne dukke opp litt oftere her hjemme også…!

Oppfører barna dine også seg bedre når du ikke er i nærheten?

Mener du mine barn?

2 thoughts on “Mener du mine barn?

  1. TreTette

    Hahaha, dette tror jeg mange vil kjenne seg igjen i, du.. 🙂 Tenk så fint at de er aktive – de får en hel masse helsegevinster som voksne for å legge grunnlaget for en aktiv livsstil som små! Så får det være at det er en mager trøst at de føler seg trygge sammen med mamma…. 😉

    Svar
  2. ToPlussTre Innleggsforfatter

    Ja, det gjelder vel å se det positive… Jeg vil jo gjerne ha aktive (større) barn, så da får man vel leve med litt balansering på kjøkkenbenk og stoler før vi kommer så langt 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s