Månedlige arkiver: november 2013

Om fotballfrue og mager

Det skal mye til at jeg føler meg mindreverdig eller lar meg provosere av en flat mage eller et fint hjem.

Der jeg ligger på alle fire og skraper middagsrester fra gulvet etter guttenes middag eller tørker av kjøkkenbordet for femte gang på en dag tenker jeg at det er med interiørblogger og moteblogger som med et blad eller en butikk: Vakre bilder. Gjennomstylet og perfekt ut til fingerspissene. Et produkt. Noe som skal selge. Det er jo ikke på ekte!

Ettåring på armen og lykkelig gravid med nummer to? Nope. Nettopp født gutt nummer to og tre. Ikke for fire dager siden, men fire uker…MagerDet magebildet bloggeren Fotballfrue presenterte på Instagram i forrige uke var ekte. Uvirkelig og nesten litt brutalt ekte.

En kropp som har født for fire dager siden, som overhodet ikke bærer preg av det, med en mage flatere enn en normalt godt trent jente i tyveårene kan drømme om. Ingen retusjering, ikke noe kunstig styling foran kamera der man kan tenke at kaoset lurer i kulissene.

Men likevel: Hvorfor skape så mye ståk omkring en mage? Hvorfor engasjerer det sånn? Hva er det egentlig folk reagerer sånn på?

På mange måter er jeg enig med Lammelaartanker i at man velger hva man vil lese og at jeg ikke egentlig skjønner hvorfor folk lar seg provosere så til de grader over denne bloggen. Den får akkurat så mye oppmerksomhet som folk velger å gi den.

Samtidig er det et trist faktum at mange unge jenter og kvinner ser på dette bildet (og andre i samme sjanger) og tenker at dette er normalen, eller kanskje enda verre, idealet for hvordan man «skal» se ut fire dager etter å ha født!

Som tenker mer på å huske å pakke magebeltet enn ammeinnleggene når de drar på sykehuset for å føde. Som synes forandringene kroppen går gjennom i en graviditet, som de ikke har kontroll over, er ubehagelige og til og med ekle.

Og ja, jeg synes alle som opptrer i det offentlige rom, særlig med en så stor leserskare, har et ansvar for hvilket budskap man sender ut!

Folk er forskjellige. På samme måte som at noen kan spise ukritisk uten å legge på seg et gram mens andre sliter med vekten bare man ser på en sjokoladebit er det selvsagt også sånn at enkelte kommer seg uforskammet raskt tilbake i sine gamle skinny jeans. Normalvariasjon er fint!

Men vi skal ikke i ett sekund lure oss selv til å tro at dette handler om å ha et gjennomsnittlig sunt kosthold, en normalt aktiv livsstil og «bare» en liten dose selvdisiplin, eller at noen «tilfeldigvis» har mindre deigmage enn andre noen dager etter å ha født. Det handler om mye mer enn en mage!

Det er ikke noe nytt at kvinnekroppen fremstilles som et produkt. At ekstrem kroppsbeherskelse, kontroll og selvdisiplin er synonymt med suksess og vellykkethet. Men det er relativt nytt at også den gravide kroppen utsettes for det.

På øvre Manhattan i New York ser man visstnok en overveldende stor andel av tvillingvogner. Det er resultatet av mødre som har ventet lenge med å få barn, som går rett på in vitro behandling og setter inn flere egg fordi de ikke vil utsette kroppen for flere svangerskap. Mange bestiller keisersnitt og en mageoperasjon i samme slengen. To for prisen av én, og en kropp som bærer minimalt preg av å ha født barn. Hurra!!

Nei, jeg blir ikke provosert.  Men jeg blir litt oppgitt! Jeg har selv vært aktiv og trent hele livet. Jeg er opptatt av et sunt kosthold og har holdt meg så aktiv som forutsetningene tillot meg under første graviditet med bekkenløsning og deretter et tvillingsvangerskap. Jeg gikk opp 12 kilo med første gutt, som veide 4.2 kilo, og jeg gikk opp 17 kilo med tvillingene som veide tett på 3 kilo hver.

Alle de tre guttene mine har fått nyte godt av en myk og god mamma-mage å ligge inntil de første månedene, før kroppen sakte men sikkert begynte å finne sitt gamle jeg. I dag prøver jeg å få trent så mye som hverdagen med tre små gutter gir rom for, og spise sunt. Magen min blir nok aldri som før, men det blir ikke livet heller! Og det er helt greit! Det skal være helt greit!

Det er med denne saken som med det stylede frokostbordet og bildene av dagens outfit: Det er et produkt. Det er ikke noe som «kommer av seg selv», et resultat av en helt vanlig sunn innstilling til mat og trening og kropp (man kan argumentere til man blir blå i fjeset for det motsatte men jeg kjøper det ikke).

Det er gjennomtenkt, det er velregissert, det krever beinhard jobbing, disiplin, forsakelser og struktur. Og ikke minst en livssituasjon som tillater at all tid og energi kan legges inn i dette prosjektet. Ingen tvil om at det er hardt arbeid å være Fotballfrue!

Men i dette tilfellet har jeg ikke noe ønske om å verken anerkjenne eller berømme innsatsen, så ærlig må jeg bare være!

Synes du enkeltpersoner kan pålegges ansvar for andres kroppsbilde? Er det for mye press på kvinner i dag om å komme raskt tilbake i form etter fødselen? Lar du deg provosere av kroppsfiksering i mediene?

God fredag til deg!

Kommentar: Nå har det vist seg i ettertid at en god del av bildene i den nevnte bloggen har blitt retursjert, i motsetning til hva hun tidigere hevdet.

Mage

Thanksgiving-date

En kraftig forkjølelse og lite søvn de siste dagene til tross: Vi var invitert på en «ekte» Thangsgiving-middag i går i regi av en amerikaner med ambisjoner om å starte restaurant. Det lovet litt for bra til å gå glipp av, og dessuten var det lite fristende å melde avbud til en lenge planlagt date-kveld med barnevakt hjemme!

Thanksgiving feires i alle amerikanske hjem i dag, den fjerde torsdagen i november. Selve høytiden varer til søndag og er faktisk større enn julaften. På mange måter innledes julehøytiden for amerikanere med Thanksgiving, og det er faktisk vanlig å sette opp juletreet fra i dag!

ThanksgivingVi fikk servert ordentlig god Gluhwein («gløgg») ved ankomst, og det var perfekt etter en tur gjennom byen i iskald vind! Middagen ble innledet med en suppe til forrett. Hovedretten besto av kalkun (åpenbart), stuffing, rosenkål, glaserte rødbeter og løk, stekte søtpoteter med bacon, en fantastisk god saus og tranebærgelé. Til dessert var det eplepai og gresskarpai.

ThanksgivingJeg har ikke vært så mett på evigheter og trillet omtrent ut av lokalet! Prisen å betale i dag var enda vondere hals enn i går og en stemme som ikke fungerer, men det var definitivt verdt det!! Det er ganske ålreit å ta på seg fine klær, komme seg ut og få snakket med folk (og hverandre!) innimellom mens de tre små sover søtt i sengene sine…!

Har du prøvd deg på Thanksgiving-middag før?

God torsdag til deg!

Gavetips: Bokstav- og tallspill fra Alga Learning

Storebror på tre år synes bokstaver og tall er morsomt! Jeg har ikke lyst til å «presse på» ham å lære, men samtidig er det jo fint å utnytte noe han selv er opptatt av!

Julegavetips: Alga Learning«Bare holde på mye lenger«, sier han og holder opp fem fingre når vi ber ham avslutte noe han synes er skikkelig gøy. Eller «jeg vil ha mange«, og holder opp to fingre over skålen med druer.

I det siste har vi holdt på mye med brettspillene fra Alga Learning: 123 og ABC. Det med tall egner seg fra tre år og oppover, og det med bokstaver fra fire år (men gutten vår synes det er stor stas nå).

Spillet fungerer ved at jeg for eksempel holder opp én finger i luften og sier én. Så skal han finne den tilhørende finger-brikken, og deretter den brikken med bilde av én ting. Brikkene settes sammen, slik at man til slutt har et stort puslespill.

Julegavetips: Alga LearningBokstavspillet er ganske likt; jeg finner en brikke med et bilde og sier ordet høyt. Han skal finne den tilhørende bokstaven under bildet (ost begynner på o) og sette ugle-pennen oppå bokstaven. Når uglen treffer riktig bokstav lager den en lyd. Deretter gjelder det å finne selve bokstaven. Brikkene legges sammen som i et puslespill.

Spillene er morsomme og lærerike – kanskje noe å ønske seg til jul? Begge deler – og mange andre fine julegavetips til ungene, både klær og leker, finner du her: Lekmer.no

Ønsker deg en fin kveld!

Julegavetips: Alga Learning

Julekalender. Eller ikke?

Slutten av november, snart skriver vi desember og adventstid. Tiden for julebord, julegavehandel, julestjerne, juleforberedelser og… julekalender. Eller kanskje ikke?

JulekalenderFørste julen med barn ble det ingen kalender. Naturlig nok; poden var knappe 4 måneder. Andre året ble det en sjokoladekalender fra farmor. Men den spiste pappaen og jeg opp. I fjor laget jeg en kalender til eldstemann av en mdf-plate som jeg malte med litt restemaling, skrudde 24 kroker inn i og hang opp i vinduet med solid hyssing i to kroker på toppen.

24 små pakker ble handlet og sirlig pakket inn i henholdsvis gråpapir og hamp og knyttet med røde bånd. Hver tredje dag en liten leke. Ellers små marsipanbiter og sjokolade. Og i tråd med min filosofi om at leker under tjue kroner vanskelig kan kategoriseres som annet enn søppel (små plastdingser som er morsomme i fem minutter og deretter havner innerst under en sofa eller oppi en lekekasse) kjøpte jeg for eksempel ett  større sett Duplo som jeg delte opp i flere små pakker.

Det var jo veldig koselig å pakke opp disse pakkene hver morgen! Storebror gledet seg og det var hyggelig å ha kalenderen hengende. Men jeg var – og er – fremdeles litt usikker på hva jeg egentlig synes om denne kalender-skikken.

Julekalender. Eller ikke?I den første luken i kalenderen i fjor la jeg et lite hefte som heter «Min første bok om julen».  Lesestundene vi hadde før leggetid med denne, sammen med julestjernen i vinduet vårt, pepperkakebaking og en lat søndag  der vi lagde hjemmelaget julegodt som vi puttet i glass for å gi bort i gaver, var det mest minnerike fra den adventstiden. Både for ham og for oss, tror jeg!

Jeg synes jo det er fint å markere at vi venter på noe! Det er også fint å gjøre ventetiden konkret ved å ha 24 et-eller-annet som illustrerer at tiden går og den store dagen nærmer seg. Men trenger det å være pakker? Er ikke ventetiden i seg selv nok, med alt den har av forventninger, juleavslutninger i barnehager og på skole, tente lys, julesanger, nisseluer, baking og pynting?

Julekalendere har nok kommet for å bli. Og det er nok sannsynlig at min hjemmelagede kalender henges opp igjen neste år også (i år ligger den pakket ned i en pappeske)! Men kanskje vi nøyer oss med sjokoladen. Eller noen små kort med aktiviteter å gjøre sammen, eller forslag til en lek. Muligens en pakke hver tredje dag til hver av dem. Jeg kan i hvert fall love følgende:

Ikke snakk om at jeg sitter og pakker inn 72 pakker hver desember de neste 10-12 årene, i tillegg til julegavene til selve julaften!!

I år blir det ikke kalender, men vi skal tenne adventslys. Henge opp stjernen og snakke om hva den symboliserer. Lese julehistorien. Bake litt julegodt, og få med oss det som skjer av juleforberedelser i kirken.

Jeg tror ventetiden skal bli bra – uten julekalender også (eller kanskje det blir en god gammel appelsin med nellikspiker i denne gangen…)!

Har du julekalender? Hva slags? Hva synes du om tradisjonen?

Julekalender. Eller ikke?

Norsk julemarked i London

Hvert år i slutten av november arrangerer sjømannskirken i London sin julebasar. Vi sto tidlig opp i går og tok toget klokken 09 inn til byen for å få mest mulig ut av dagen!

Julemarked Det krever litt planlegging å ta en bytur til London med tre så små unger. Byens undergrunnssystem er ikke spesielt godt tilrettelagt for folk med barnevogn, så det gjelder å sjekke ut på forhånd hvor man skal og hvilke tube-stasjoner som har heis eller er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Men som med det meste annet: Med et realistisk ambisjonsnivå og litt god planlegging går det meste bra! Med unntak av noen små kriser underveis, som når to tvillinggutter ble lut lei av å sitte i vogn og en storebror ble litt for sulten på et tidspunkt gikk dagen veldig fint!

Både i og utenfor sjømannskirken kunne man få kjøpt håndlaget julepynt, interiørting og tekstiler i de små bodene som var satt opp.

JulemarkedJulemarkedJulemarkedDa vi kjente den deilige duften av nystekte norske vafler, pølser og gløgg i den iskalde London-luften forsvant all fornuft i oss, og vi endte opp med å kjøpe syv pølser, tre vafler, en Solo og to julegløgg som var konsumert i løpet av noen få minutter (hjelp, hvordan skal det bli å ha tre sultne tenåringsgutter…!). I tillegg fikk vi med oss en brunost, en kaviar og to kilo pinnekjøtt på toget hjem igjen…

JulemarkedJulemarkedAlt i alt en god porsjon julestemning altså – og det passer jo egentlig helt fint, nå som det bare er fem uker igjen til jul og vi nærmer oss adventstiden med stormskritt!

Har du vært på noen julemarkeder enda?

Håper helgen din har vært fin, og god ukestart i morgen!

Julemarked