Annerledeslandet der alle er like?

«Alle» vet vi at vi er heldige i Norge. Barna våre vokser opp i et land som gang på gang topper listen over verdens beste. Å bo i utlandet gir et nytt blikk på alt man tar for gitt når man omgis det hver dag. Det er spennende og givende!

AnnerledeslandetVelferden gir oss flere valgmulighter enn de aller fleste i verden. Jobbe mindre. Pensjonere oss tidligere. Dele permisjonstid og utvide permisjonstid. Ta et avbrekk uten å miste jobben. Som arbeidstakere har vi omtrent like mange rettigheter som vi har plikter. Vi lever med et konstant sikkerhetsnett hengende under oss, klare til å ta imot oss om vi skulle falle. Men med denne gullkantede kontrakten som vi alle er en del av følger det noen uskrevne regler. Forventninger. Et visst konformitetspress.

Annerledeslandet der alle er like? Ja, jeg tror det. I større grad enn folk i andre land. På de fleste områder, og definitivt når det gjelder barneoppdragelse og måter å organisere familielivet på!

Vi er like når det gjelder barneutstyr og fritidsinteresser  og valg av bil og barnemat. Ulltøy og parkdresser (ja, jeg er svoren tilhenger av begge deler og formidler det glade budskap her i England hver dag!). Ut på tur, aldri sur og finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Vi har lange og gode permisjoner og ungene våre begynner i barnehage når de er ett år. Ikke når de er seks måneder og heller ikke når de er to. For sånn gjør vi det her.

Paradokset er jo at til tross for at vi har flere valgmuligheter enn mange i verden kan drømme om, er det ikke så kult å være annerledes i Annerledeslandet Norge!

Å stikke seg frem eller velge noe utradisjonelt eller gjøre noe annet enn «alle andre» bør begrunnes ut i fra andre argumenter enn «fordi jeg føler for det», og argumentene må være tungtveiende. Janteloven henger liksom litt over oss, enten vi liker å innrømme det eller ikke.

Jeg registrerer et større mangfold her i England. Noen sender poden i barnehagen etter 3 eller 6 måneder. Noen finansierer barnepass gjennom en nanny som kommer hjem til seg eller en childminder som passer på 2-3 barn i sitt eget hjem. Mange velger også å være mye hjemme de første tre årene av barnas liv. Dagtilbudet her florerer av lekegrupper, sang- og musikkgrupper og soft play cafeer (kafeer med en lekekrok) for dem som er hjemme med barn. Når barna fyller fire begynner de på skolen, og en stor økonomisk belastning forsvinner dermed fra familiebudsjettet.

Det kan gi en illusjon av valgmuligheter og frihet, men det er et mangfold som i stor grad tvinger seg frem av sosiale og økonomiske forskjeller. Barnehageplasser som koster 10-12 000 kr/mnd. 6 måneder foreldrepermisjon. Lange arbeidsdager. Svakere arbeidstakervern.

Den reelle friheten til å velge har vi i Norge! Jeg kjenner ukentlig på små åpenbaringer av «åh, så heldige vi er i Norge» når jeg snakker med folk. Enten det gjelder barn og familie, sikkerhet, naturopplevelser og aktivitet, yrkesdeltakelse eller økonomi. Men det er da spørsmålet dukker opp:

Hvorfor er det så vanskelig å velge annerledes i Annerledeslandet? Alt ligger jo til rette for at hver og en av oss skulle kunne velge akkurat det livet vi ønsker å leve!

Kanskje det er baksiden av medaljen. Med alle godene følger det kanskje en viss forventning om gjenytelse? Hjemme med lønn i ett år – skulle bare mangle at du ikke kommer deg tilbake i jobb! Men å begynne i jobb før barnet har fylt ett år er en skam – hva slags mor ofrer tid med barnet sitt til fordel for en karriere? Og med all den tiden vi har til rådighet gjennom permisjoner og deltidsstillinger skulle det bare mangle at vi ikke alle ammer, lager maten til ungene fra bunnen, tar oss av hus og barn og stell uten hjelp. Det er «den norske måten», og det som fungerer for de fleste bør fungere for deg også.

Det ligger fantastisk mye bra i likhet og fellesskap og solidaritet. Men vi kan bli så like at alt som skiller seg ut blir farlig, som en kjent liten fyr fra Flåklypa sa det. Det er da vi bør åpne blikket litt. I mødregruppen jeg har blitt kjent med er vi en norsk mamma, en amerikansk, en fransk, en russisk, en irsk, en tysk, en japansk, en indisk og en sveitsisk.

Når vi møtes med barna våre og deler erfaringer er det mye likt, og mye som er veldig forskjellig. Forskjeller i alt fra amming til leggerutiner til mating, grensesetting, bekledning, lek og aktiviteter, når man begynte å jobbe igjen etter permisjon, når og hvor lenge man sender barna i barnehage. Mye jeg synes er rart og ikke ville valgt for mine barn, en del jeg synes er interessant og verdt å prøve ut, men mest av alt slår det meg hvor enormt mange veier som leder til Rom:

Det blir jo folk av de fleste. Også utenfor Annerledeslandet.

Annerledeslandet

12 thoughts on “Annerledeslandet der alle er like?

  1. TreTette

    Kjempeflott innlegg fra deg! Jeg er (som du vet) også veldig for å løfte blikket og se at vi har et valg, at en kan tenke annerledes. Som oss som er hjemme med alle tre ungene. Men for å få dette til tror jeg vi må bli rausere. Slutte å kritisere og bli flinkere til å gjenkjenne og gi litt blaffen i nettopp den Janteloven.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk! Ja, det er litt synd at så mange skal føle på at man «må» gjøre som alle andre. Men det er kanskje litt typisk jente også, å bry seg så mye om hva andre måtte mene. Det er fint å se at noen kan ta et valg (som dere) og stå for det! 🙂

      Svar
  2. guttemamma

    Så fint innlegg! Har selv studert og bodd i England, og til å være såpass nærme Norge, er det jammen store forskjeller! Vi har godt av å se litt lenger enn vår egen nese…!
    Klem♥

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk for hyggelig svar! Dessverre hadde denne kommentaren gått rett i spammen (av en eller annen merkelig grunn), men jeg oppdaget den heldigvis nå! 🙂

      Svar
  3. Lammelåret

    Jeg opplever ikke fenomener som mammapolitiet eller likhetstyranniet, som så mange snakker om. Det får meg til å lure på om det er et oppkonstruert problem basert på utvalgte bloggere og klikkbaserte artikler. Eller om disse som klager på dette har dårlige venner?

    Jeg skjønner ikke hvorfor det oppstår. Kan det være fordi de sammenligner seg med feil folk?

    Vi må selv være motvekt til uheldige tendenser og trender. Selv om noen ikke har synlige tegn på svangerskap og fødsler og trener fem ganger i uka gjennom hele svangerskapet, så betyr vel ikke deres valgte livsstil at jeg kritiseres for å ikke gjøre det samme? Hvorfor skal jeg velte meg i det som gir meg dårlig følelse og hvorfor skal jeg gi andre makt til å definere meg og mine valg?

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tja… mye handler nok om usikkerhet og et behov for å sammenlikne oss med andre, særlig på områder som er så viktige for oss som barn og familie.

      Personlig kjenner jeg meg ikke helt igjen i begreper som «mammapolitiet», derfor unnlot jeg bevisst å bruke det, men jeg tror at den norske samfunnsmodellen skaper en viss forventning om «same size fits all». Og så tror jeg vi kan være så ærlige å innrømme at vi nok titter bitte litt mer over på hva naboen driver med enn i mange andre kulturer.

      Men om man skal la andres valg og meninger definere ens egne er en annen sak, og der er jeg enig med deg: Vi er nok mange som kan bli flinkere til å stå for det vi selv mener og velge hva vi selv ønsker uavhengig av andre 🙂

      Svar
      1. Lammelåret

        Usikkerhetsfaktoren er selve inngangsbilletten for mammapolitiet. Derfor mener jeg det er klokt å være skeptisk til nett når man er sårbar. Nysgjerrige nabokjærringer tror jeg er noe annet enn det såkalte mammapolitiet, som jeg tror man lett kan unngå. Da er det verre med fordømmende nabokjærringer!

        Å se på hva naboen gjør og hva venner velger gjør nok alle, vi er tross alt sosiale vesener som sammenlilgner for å finne vår plass. Helt naturlig det!

        Jeg mener altså at hvis vi føler oss små i møte med «mammapolitiet», så er det lurt å skjerme seg fra det (som bor på nett) og jobbe med egen trygghet. Det er vondt å hele tiden kjenne på at en ikke strekker til. Som regel er det ikke sant, men en trenger kanskje å justere egne forventninger og se at det meste er godt nok. Det er ikke i øynene til andre mødre vi skal dømmes, men i øynene til våre barn.

        (fint kommentarfelt her!)

      2. ToPlussTre Innleggsforfatter

        Ja, det er nok lurt å skjerme seg litt fra alt presset på nett noen ganger. Jeg tror vi damer har en tendens til å sammenlikne oss med hverandre, og velmente råd kan nok lett tolkes som kritikk.

        Poenget mitt med innlegget var likevel mer å se på Norge som samfunn – det er interessant og spennende å erfare utenfra hvor lite og homogent land vi egentlig har. Og jeg tror bestemt at det er et større likhetspress i Norge enn i mange andre land (på alle, ikke bare kvinner i mellom). Det påvirker nok en del valg vi tar, tror jeg.

        God helg til deg!

  4. Kirsti

    Interessant! Tror noe har skjedd etter at det ble full barnehagedekning og lengre permisjoner. Da mine var små, var det helt lotteri om man fikk barnehageplass, og ikke så enkelt med dagmamma heller…(mange var uheldige, jeg var heldig som hadde en venninne som stilte opp) Da hadde man en «unnskyldning» for å være hjemme lenger, men nå syns jeg mange prøver forsvare (og nesten må unnskylde) at de tar litt lenger permisjon.Og alle valgene gjør det visst ikke lettere, politikerne sier jo vi må jobbe, alle damer, full fart, så snart som mulig.
    Det passer ikke alle…vi er ulike voksne, barn, livsituasjoner, jobben, inntekten+++ Og hvem sier at det lønner seg for samfunnet?!
    Ingen svar, men mange spørsmål…

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig med deg – jeg tror også at full barnehagedekning og gode permisjonsordninger gjør at mange føler man må ha et slags «alibi» både dersom man begynner å jobbe tidligere og dersom man ønsker å ta lenger permisjon. Det er jo som du påpeker ikke mer enn 20-30 år siden mange gikk tilbake i jobb 3 mnd etter fødsel og mange også var hjemmeværende i lengre perioder. Det er ikke overraskende at det kan oppleves vanskeligere å skille seg ut når «alle andre» velger noe annet…

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s