Smokketyranniet

Vi klarte oss greit med førstemann. Klare regler for nå smokken skulle brukes og ikke brukes. Bilkjøring, trilleturer og soving i vogn og om natten: OK. Ellers skulle smokken ligge i fred. Ganske konsekvente var vi også! Da nummer to og tre kom var det mange prinsipper som måtte vike. På alle områder, også på smokkefronten. Jeg vet ikke når det skjedde, men et eller annet sted på veien gikk det helt skeis…

SmokketyrannietSmokkene har tatt over livet vårt! Jeg finner dem i skoene mine, i jakkelommer, i vesker, i sengen, i dusjen og en gang fant jeg en oppi do. De sitter som skrudd fast i munnen til mine to små. Gutta har også begynt å utvikle visse smokkepreferanser. Og preferansene endres fra time til time. Hver smokk er gjenstand for grundig granskning. Blir den ikke godkjent kastes den på gulvet med en misfornøyd mine:

«Ok, ikke monstersmokk i dag nei. Det var bilsmokk du skulle ha ja. At jeg kunne være så ubetenksom…»

De forsvinner sporløst og de må erstattes. De har kostet oss snart et månedsbudsjett. Smokkeholdere? Prøvd det også. De forsvinner like ofte som smokkene. Forleden fant jeg 8 smokker og to smokkeholdere på gulvet, i sengene, under skapet og oppå en kommode på soverommet.

Det toppet seg forleden da en av dem ble tilbudt en kjeks. Han prøvde å spise kjeksen med smokken i munnen, for han holdt en leke i den andre hånden og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av smokken. Sånn sto han et øyeblikk, med smokken i munnen, leken i én hånd og kjeksen i den andre. Jeg kunne se han tenkte så det knaket… smokk eller kjeks…smokk eller kjeks… Men smokken vant. Den gjør alltid det.

Men det virkelig store problemet har jeg ikke kommet til: Nettene! Vi hadde tenkt at det skulle bli med disse to som med eldstemann; at de ville begynne å sove natten gjennom fra de var halvannet år. Da var storebror gammel nok til å finne smokken sin i halvsøvne, eller han bare sov natten gjennom uten smokk.

Men nei. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg har krabbet rundt i halvsøvne på gulvet under en av sengene for å finne en smokk… Våkner ikke den ene og hyler etter smokk så er det den andre… De kaster dem veggimellom i søvne, og i hvert fall når de er våkne. Og så hyler de. Som to stukne griser.

Men er det ikke bare å slutte med smokken da, tenker du? Jo da. I teorien. Men når du sitter så fast i smokketyranniets grep som vi gjør er det ikke «bare» å slutte. Jeg har vurdert å sende dem på smokkeavvenning på et lukket anstalt. Finnes det?

Fra og med i dag har vi besluttet å holde smokkene unna på dagtid. Det vil si, når de ikke er i vogn eller seng. Det har vært skrik og hyl fra morgen til kveld. Jeg vet ikke hvem som trenger smokk mest akkurat nå… meg eller dem. Men jeg skal holde ut! Og jeg gruer meg allerede til vi skal slutte helt med smokken!

Har du følt deg fanget av smokketyranniet? Har du tips til smokkeavvenning?

God mandag til deg!

Smokketyranniet

10 thoughts on “Smokketyranniet

  1. underveis

    Jeg var bare kjempeglad for at tredjemann ville ha smokk. De andre fikk det rett og slett ikke til. Jeg så at minstemann virkelig trengte smokken og han koste seg med det og slappet av – når det trengtes. Og det var det, mer og mindre. Husker ikke noe problem med det. Lette sikkert etter noen smokker noen ganger – men gikk bra.
    Lykke til med avvenningskur!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hehe. Ja det var sånn det var i starten her også. Smokk til kos, sånn i ny og ne. Helt til jeg plutselig oppdaget av vi har to snart-toåringer som kun tar ut smokken for å spise og knapt det… 🙂

      Svar
  2. Eli

    Anbefaler de selvlysende smykkende til MAM på natten om dere skal fortsette på nattestid. De får man lett øye på… Lykke til med avvenning. 🙂

    Svar
  3. Heidi

    Hei, takk for koselig kommentar inne hos meg!
    Ingen av mine tre ville ha smukk, veldig snodig. Mange netter skulle jeg ønske at de hadde noe annet å trøste seg på enn meg. Men heldigvis slipper vi den vanskelige avvenningen. Masse lykke til! 🙂

    Heidi

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Bare hyggelig! Unger er forskjellige, det er sikkert! 🙂 Da vi kom hjem i ettermiddag og jeg la bort smokken hadde vi hyling i «bare» en halvtime, så det går sakte men sikkert fremover 😉

      Svar
  4. solveig synnøve holmby

    Dette er akkurat sånn jeg også har det!!! Storebror med smukk og to tvillinggutter på halvannet med smukker dønn fast… Godt skrevet mor 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hehe 🙂 God å høre jeg ikke er alene i verden… Jeg kan oppmuntre deg med at vi nå (etter fire dager) har kommet ned i noen minutters sutring hver gang smokken må legges bort, så det går fremover… Lykke til med dine utfordringer! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s