Månedlige arkiver: februar 2014

Shopping for to

Jeg besluttet i et øyeblikks galskap (og overskudd rett etter tvillingenes formiddagslur) at jeg skulle ta dem med ut for å ordne vårsko og litt andre klær. Lurt, ikke sant?

Sko-shoppingJeg kan bare si at det overskuddet forsvant fort og at jeg husker klart og tydelig hvorfor butikkrunder ble erstattet med netthandel da tvillingene ble født…!

Kort oppsummert: Jeg har plukket opp en reol med sko, hentet en tvilling ut fra lagerrommet i skobutikken, funnet en liten gutt gjemt under disken på Zara og fått prøverommet åpnet eksklusivt for meg så jeg kunne skifte bleie på en krakilsk unge.

Det blir en stund til denne gjengen drar på shopping igjen. Men viktigst: Føttene ble målt, sko bestilt og de har fått seg bukser, gensere og noen t-skjorter.

Jeg synes jeg fortjener et glass vin og bena høyt hevet denne fredags kvelden!

Tar du med ungene ut på shopping eller handler du på nett?

God helg!

Sko-shopping

Angst! Kaffetrøbbel…

Dagen startet så fint. Jeg våknet frisk og opplagt, ungene var glade og vi satt alle rundt bordet og nøt en avslappende frokost. I wish!!Angst

Som alltid slepte jeg meg ut av sengen i nærmest komatøs tilstand (jeg er og blir et B-menneske), dro føttene ned trappen og laget meg en kopp kaffe.

Prøvde å snike meg inn på badet usett for å drikke kaffen min samtidig med at jeg puttet ansiktet i iskaldt vann. Prøvde å ignorere hylingen rett utenfor døren (pappaen var jo hjemme, og jeg er til liten nytte før jeg har våknet).

Fikk i meg frokost innimellom den vanlige meglingen, trøstingen, påkledningen og kanalvekslingen. Alt dette mens jeg med et halvt øye forsøkte å oppdatere meg på dagens nettaviser (det vil si lese overskriftene).

Med en unge på fanget, en annen som sto og dro meg i benet og en tredje som lekte dinosaur under bordet, og meg selv fortsatt i semi-komatøs tilstand, gikk det som det måtte gå:

Halv kopp kaffe ut over halve tastaturet på Mac-en!!!

Du har ikke kjent ren angst før du ser livet ditt skylles bort i et hav av mørk væske! Alle instinkter forteller deg at dette ikke får noen god utgang, og formaningen fra mannen din de siste månedene står og blinker med neonlys over hodet ditt:

«Har du husket å ta back-up?!»

Nei. Jeg hadde ikke tatt back-up. Ta back-up innebærer at jeg måtte lest bruksanvisningen på back-up-greia (time capsule, som mannen min kaller den), og for en teknisk analfabet som meg er den oppgaven så overveldende at jeg ikke har gjort annet med den enn å tørke støv av den siden vi flyttet hit (det har jeg til gjengjeld gjort hver eneste uke). Nå står den lille hvite boksen i bokhyllen og ler hånlig av meg.

I min desperasjon gjorde jeg det eneste som falt meg inn: Satte ungene på gulvet, holdt maskinen opp ned i håp om at alt skulle renne ut, og tørket frenetisk med et håndkle. Skrudde av og på igjen.

Hurra! Alt så ut til å virke som før. I en time. Før det sakte men sikkert begynte å rakne… Først virket ikke Enter. Deretter virket ikke O. Så P. Og innen jeg rakk å få kjørt i gang back-upen løp hele tastaturet løpsk…

I ettertid har jeg lært at man skal gjøre følgende når uhellet er ute:

1. Slå av maskinen (væsken kan kortslutte den)!
2. Hold maskinen opp ned for å unngå at væsken renner ned
3. La maskinen tørke (eventuelt opp ned og ved hjelp av hårføner etc) og skru ikke maskinen på før det har gått minst 24 timer!

Jeg gjorde det eneste logiske jeg kom på: Tok Mac og treåring på sykkelen og dro rett til Apple store. Fikk betryggende beskjed om at skaden var liten og at de kunne ta en back-up. Fikk opprivende beskjed om at kostnaden på reparasjon likevel ville bli 70 prosent av prisen på en ny maskin. Satt der i halvannen time (takk og lov for utstasjonerte ipader med apper til barn!) mens fyren tok back-up. Sendte den så til reparasjon.

Jeg får livet mitt tilbake om en ukes tid. Inntil da skriver jeg på familiens iPad med to pekefingre og kan ikke garantere for kvaliteten på innleggene…!

Kommer sterkere tilbake!

Ha en fin dag! Og du: HUSK Å TA BACK-UP!

Angst

Fra botanisk hage til fish’n’chips

Det ville jo ikke vært morsomt å bo i England om vi ikke skulle fått med oss litt av det lokale kulturlivet!  Cambridge er en utrolig vakker by; frodig og grønn og full av gamle vakre bygninger og spennende historie. Min første tanke da vi flyttet hit var at det er som å bo midt i en episode av «Kriminalinspektør Foyle»… Fra botanisk hage til fish'n'chipsMed tre små er det ikke akkurat sånn at vi stikker på museer og lange byturer hver helg, men jeg synes det er fint å få med seg litt av det byen har å by på når vi har tid sammen.

I går var vi på «afternoon tea» hos et vennepar og fikk servert den erkebritiske klassikeren te og scones med smør og syltetøy, og i dag dro vi på besøk til den botaniske hagen.

Hagen er stor og utrolig idyllisk med gamle, forvridde trær, blomster, drivhus, dammer og fugleliv. Midt inne i den er det en koselig kafé med hjemmelagede kaker og mat, og en liten lesekrok til barna.

Fra botanisk hage til fish'n'chipsDet høres jo mer ut som noe man gjør som pensjonister enn med tre smågutter fra ett til tre år på – men det var stor suksess! Storebror «så» bjørner under hvert eneste tre og busk og var på konstant oppdagelsesferd, og de to minste var for det meste opptatt av å løpe…

Jeg gjorde – som jeg ofte gjør – et iherdig forsøk på å samle troppen til et potensielt julekortbilde, men måtte som vanlig gi meg på det og bare knipse løs før en av dem datt i vannet…

Fra botanisk hage til fish'n'chipsPå vei hjem endte vi på den lokale puben og kjøpte fish’n’chips til alle mann. Alltid en slager hos ungene, og jeg synes ikke det er så verst selv!

Håper du har hatt en fin helg og er klar for ny uke!

Fra botanisk hage til fish'n'chips

Tvillingøyeblikk 1/2014

Når jeg gir to kjeks til en av dere trenger jeg ikke si noe. Dere begynner automatisk å lete. Hvor er bror? Så løper dere bort og gir den ene kjeksen til ham.

Ved middagsbordet mater dere hverandre med gaffel og flytter mat fra egen tallerken over til den andres.

Når dere bader bytter dere på å fylle kopper med vann og helle over hverandre.

Dere sitter overfor hverandre på gulvet, trykker på nesen til den andre og lager en «tut-tut-lyd».

Dere står i hver deres sprinkelseng og kaster smokker, kosedyr og dynene deres over til hverandre.

Når storebror gråter kommer dere begge bort og stryker ham på hodet.

Og dere deler ut tusen kyss om dagen! Til hverandre, til mamma og pappa og til storebror.

Så rart å tenke seg en hverdag uten alle tvilling-øyeblikkene dere gir oss!

_MG_5395

Trenger bare litt støtte!

Du som er hjemme i permisjon, ulønnet permisjon eller hjemmeværende: Du må ha tenkt det innimellom. Sett med lengtende blikk etter partneren din som forsvinner ut døren. Dagdrømt litt:

Om å komme inn på jobben en tidlig morgen, fresh og klar for en ny dag. Hilse på kolleger og ta en prat mens du fyller opp kaffekoppen. Diskutere rapporten du leverte inn i går og motta noen anerkjennende ord fra sjefen. Et inspirerende møte eller en ufordrende oppgave. Lunsj med hendene fri til å nyte maten.

Jeg har vært hjemme i permisjon i snart to år (og rakk ikke jobbe så lenge mellom første og andre permisjon heller). Det første halve året som tvillingmamma var veldig tøft. Jeg holdt meg for det meste hjemme utenom den daglige turen til og fra barnehagen med toåringen, ut med hunden og de ukentlige barseltreffene. Det var verken tid eller rom for så mye annet! Etter hvert gikk det seg til. Rutinene kom på plass og jeg klarte å kose meg hjemme med de to babyene mine.

Dette andre året er jeg i ulønnet permisjon, i et nytt land og med større og mer aktive barn. Hverdagen er på mange måter mye lettere, samtidig som det er andre utfordringer med å være hjemme med større barn, særlig på et sted uten familie og vårt vanlige nettverk.

Jeg er takknemlig for muligheten til å tilbringe så mye tid med ungene mine! Jeg er priviligert som har stress-frie dager uten frister og tidspress, fleksibilitet til å gjøre det jeg vil (i den grad man kan det med tre barn) og mulighet til å være mye ute i frisk luft. Jeg blir utfordret på helt andre måter enn jeg ville blitt i jobben min. Jeg er tilstede i barna sitt liv og er den første til å høre dem si et nytt ord eller mestre en ny oppgave. Mamma-siden av meg ville ikke byttet det bort mot noe!

Trenger litt støtteMen som de fleste har jeg noen andre sider også. En jobb-side. En sosial side. Som stadig pirker meg litt i skulderen og melder fra om noen andre behov.

Det er nemlig ikke så mange som bryr seg om hva jeg har på meg hver dag, som sier takk for den tredje vaskemaskinen jeg setter på, som anerkjenner min evne til konflikthåndtering når tre små ryker i tottene på hverandre eller hvor kreativ jeg er til å finne på ting med ungene. Det er begrenset hvor spennenede det er å være hjemme, når hjemmet er der jeg er døgnet rundt.

Ja da, jeg får betalt hver dag i form av tusen våte kyss og gutter som kaster seg rundt halsen min og roper «mummy«! Og ja, jeg har en fantastisk mann som aldri lar det være tvil om at innsatsen jeg gjør er verdt sin vekt i gull.

Men der og da, klokken tolv på formiddagen når jeg sitter der med tre hylende smågutter, en haug med husarbeid, pøsregn ute og jeg vet at arbeidsdagen ikke slutter før klokken syv… da er det ikke alltid lett å huske på alle oppsidene.

Da trenger jeg litt støtte!  Da er det utrolig deilig å kunne ta med ungene til en lekegruppe eller hjem til noen andre. Ha en grunn til å bytte ut joggedressen med normale klær og møte noen som er interessert i å høre om min søvnløse natt med forkjølede barn eller mine utfordringer med å få treåringen til å spise. Noen som gir noen oppmuntrende ord og som foreslår å finne på nye aktiviteter sammen. Noen å spise lunsj med. Man trenger litt voksenkontakt! Jeg trenger litt voksenkontakt!

Her i England er det haugevis av dagtilbud for dem som er hjemme med barn. Men så er det også mange som er hjemme! Jeg er evig takknemlig for de fantastiske permisjonsordningene vi har i Norge, mulighetene til å jobbe deltid og anstendige barnehagepriser som gir oss valgfrihet til å organisere familielivet. Vi trenger ikke velge jobb eller barn. Men det sosiale og politiske presset på å ha to foreldre i fulltidsjobb med unger i barnehage fra ett års alder gjør jo at færre er hjemme og at det dermed er færre tilbud på dagtid.

Jeg ønsket å være lengre hjemme med mine tre små gutter når anledningen bød seg. Jeg ville gjort det igjen og jeg er sikker på at jeg om noen år vil se tilbake og være glad for at jeg tok det valget! Det er fantastiske øyeblikk og det er givende og noe jeg aldri vil angre på!

Men i all ærlighet: Man kan føle seg litt halv-sprø i blant. Få et akutt behov for å bare låse døren bak seg og stikke fra alt. Man kan føle seg litt isolert innimellom. Litt inspirasjonsløs og tom for energi. Da er det greit å være flere sammen!

Synes du det finnes gode tilbud dem som er i permisjon eller hjemmeværende i ditt nærområde? Finnes det åpne barnehager, lekegrupper, sanggrupper eller lesesirkler? Savner du flere tilbud for dem som er hjemme?

Trenger litt støtte