Trenger bare litt støtte!

Du som er hjemme i permisjon, ulønnet permisjon eller hjemmeværende: Du må ha tenkt det innimellom. Sett med lengtende blikk etter partneren din som forsvinner ut døren. Dagdrømt litt:

Om å komme inn på jobben en tidlig morgen, fresh og klar for en ny dag. Hilse på kolleger og ta en prat mens du fyller opp kaffekoppen. Diskutere rapporten du leverte inn i går og motta noen anerkjennende ord fra sjefen. Et inspirerende møte eller en ufordrende oppgave. Lunsj med hendene fri til å nyte maten.

Jeg har vært hjemme i permisjon i snart to år (og rakk ikke jobbe så lenge mellom første og andre permisjon heller). Det første halve året som tvillingmamma var veldig tøft. Jeg holdt meg for det meste hjemme utenom den daglige turen til og fra barnehagen med toåringen, ut med hunden og de ukentlige barseltreffene. Det var verken tid eller rom for så mye annet! Etter hvert gikk det seg til. Rutinene kom på plass og jeg klarte å kose meg hjemme med de to babyene mine.

Dette andre året er jeg i ulønnet permisjon, i et nytt land og med større og mer aktive barn. Hverdagen er på mange måter mye lettere, samtidig som det er andre utfordringer med å være hjemme med større barn, særlig på et sted uten familie og vårt vanlige nettverk.

Jeg er takknemlig for muligheten til å tilbringe så mye tid med ungene mine! Jeg er priviligert som har stress-frie dager uten frister og tidspress, fleksibilitet til å gjøre det jeg vil (i den grad man kan det med tre barn) og mulighet til å være mye ute i frisk luft. Jeg blir utfordret på helt andre måter enn jeg ville blitt i jobben min. Jeg er tilstede i barna sitt liv og er den første til å høre dem si et nytt ord eller mestre en ny oppgave. Mamma-siden av meg ville ikke byttet det bort mot noe!

Trenger litt støtteMen som de fleste har jeg noen andre sider også. En jobb-side. En sosial side. Som stadig pirker meg litt i skulderen og melder fra om noen andre behov.

Det er nemlig ikke så mange som bryr seg om hva jeg har på meg hver dag, som sier takk for den tredje vaskemaskinen jeg setter på, som anerkjenner min evne til konflikthåndtering når tre små ryker i tottene på hverandre eller hvor kreativ jeg er til å finne på ting med ungene. Det er begrenset hvor spennenede det er å være hjemme, når hjemmet er der jeg er døgnet rundt.

Ja da, jeg får betalt hver dag i form av tusen våte kyss og gutter som kaster seg rundt halsen min og roper «mummy«! Og ja, jeg har en fantastisk mann som aldri lar det være tvil om at innsatsen jeg gjør er verdt sin vekt i gull.

Men der og da, klokken tolv på formiddagen når jeg sitter der med tre hylende smågutter, en haug med husarbeid, pøsregn ute og jeg vet at arbeidsdagen ikke slutter før klokken syv… da er det ikke alltid lett å huske på alle oppsidene.

Da trenger jeg litt støtte!  Da er det utrolig deilig å kunne ta med ungene til en lekegruppe eller hjem til noen andre. Ha en grunn til å bytte ut joggedressen med normale klær og møte noen som er interessert i å høre om min søvnløse natt med forkjølede barn eller mine utfordringer med å få treåringen til å spise. Noen som gir noen oppmuntrende ord og som foreslår å finne på nye aktiviteter sammen. Noen å spise lunsj med. Man trenger litt voksenkontakt! Jeg trenger litt voksenkontakt!

Her i England er det haugevis av dagtilbud for dem som er hjemme med barn. Men så er det også mange som er hjemme! Jeg er evig takknemlig for de fantastiske permisjonsordningene vi har i Norge, mulighetene til å jobbe deltid og anstendige barnehagepriser som gir oss valgfrihet til å organisere familielivet. Vi trenger ikke velge jobb eller barn. Men det sosiale og politiske presset på å ha to foreldre i fulltidsjobb med unger i barnehage fra ett års alder gjør jo at færre er hjemme og at det dermed er færre tilbud på dagtid.

Jeg ønsket å være lengre hjemme med mine tre små gutter når anledningen bød seg. Jeg ville gjort det igjen og jeg er sikker på at jeg om noen år vil se tilbake og være glad for at jeg tok det valget! Det er fantastiske øyeblikk og det er givende og noe jeg aldri vil angre på!

Men i all ærlighet: Man kan føle seg litt halv-sprø i blant. Få et akutt behov for å bare låse døren bak seg og stikke fra alt. Man kan føle seg litt isolert innimellom. Litt inspirasjonsløs og tom for energi. Da er det greit å være flere sammen!

Synes du det finnes gode tilbud dem som er i permisjon eller hjemmeværende i ditt nærområde? Finnes det åpne barnehager, lekegrupper, sanggrupper eller lesesirkler? Savner du flere tilbud for dem som er hjemme?

Trenger litt støtte

14 thoughts on “Trenger bare litt støtte!

  1. underveis

    Så godt og gjenkjennelig du beskriver dette! Det er et privilegium å kunne være nær egne unger, men det koster også. Jeg har levd med ulike kombinasjoner av jobb, permisjon, hjemmearbeid, deltid, skriving om natta, og mye tilstedeværelse for og med egne unger – i mange år. Det jeg savner mest er en generell respekt for at det er mange måter å leve på – mange måter å leve anstendige og ansvarlige voksenliv på. At det ikke skal være så vanskelig å forklare til andre voksne at jeg ikke har en vanlig jobb jeg marsjerer avgårde til hver morgen – og at det er et helt ordentlig liv allikevel.
    Og som svar på det du faktisk spør om – det som berget vettet da jeg var hjemme med tredjemann på rappen, var en gull-verdt-barselsgruppe i nabolaget. Og året etter møtte jeg ei som var hjemme med tvillinger på samme alder som min ettåring og så hadde vi og ungene hverandre det året. (De tre går i samme klasse nå :-))

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk for fin kommentar! Jeg er helt enig med deg, at det kan være litt vanskelig å finne aksept for å velge noe annet enn «hjemme ett år tilbake i full jobb»-løsningen.

      Samtidig er jeg glad for at vi ikke har det sånn i Norge som her i England, at mange ikke ser seg tjent med å jobbe i småbarnsårene fordi barnehageprisene er så svimlende høye og fordi arbeidslivet er tøffere.

      For oss som er hjemme er uansett hverdagen en jobb, og da er sosialt nettverk og noe å finne på utrolig viktig! Som du sier – det «berger vettet» 🙂

      Fin kveld til deg!

      Svar
  2. solveig synnøve holmby

    Tar av meg hatten for deg!! Du er bare så bra!! Jeg var hjemme i halvannet år men måtte tilbake i jobb etter at permisjonen med tvillinguker var omme. Og vet du hva, det er ikke noe å misunne. Jeg husker i fjor høst som slitsom og tung. Stod opp med bare 5 timer søvn, stønnet og stod over stellebordet med lange gjesp og kledde på ungene. Og mange sure miner ved kjøkkenbenken ved frokostbordet. Jeg er ingen morgenfugl og trenger bare ro og fred med kaffekoppen på morningen. Så skrikete trøtte unger som ikke vil ha kremost likevel, men kaviar og nei varm melk i stedet for kald melk. Jeg sier bare stønn… Du vil ikke tro hvor tungt det noen ganger har vært å gå på jobb og sende ungene i barnehagen…Og noen dager er fortsatt slik at jeg nesten ikke orker å stå på beina, men må gå på jobb likevel. Og møte elever og foreldre blid glad og tilsynelatende opplagt. For ikke å snakke om ettermiddagene. De er nesten enda verre. Trøtte grinete unger som henger i beina og som vil sitte på benken og se på når jeg lager mat. Som ikke vil ha den maten likevel. Og som ikke vil ha mat i det hele tatt. Jeg sier bare stønn… Vet du, takk og vær glad for den tiden du har nå. Du får den aldri igjen. For min del er den borte. Den gode tiden med bare meg og ungene. Men tro meg, jeg forstår så inderlig hvordan det kan føles. Og da jeg var i permisjon var jeg stort sett bare hjemme hele tiden. Orket nesten ikke ut å trille en gang. Dro meg ut på babysang noen få ganger. Traff barselgruppa (som bare var førstegangsmødre med en unge) bare noen få ganger. Det var åpen barnehage i nærheten her, men der var jeg aldri. Jeg syns du er flink til å være ute og inne med guttene dine. Du er flink flink flink!!! Kos deg! Det kommer tider der du må skynde deg ut og alt må skje mens du samtidig ser på klokka og lurer på om du rekker jobben tidsnok. Det rolige livet du lever sammen med guttene dine nå er gull. På tross av alt. Gull for guttene dine og gull for deg!
    Jeg misunner deg faktisk!
    Ha en fin uke og god dag i morra. Er sikker på at de sovnet med smilet om munnen og glede i hjertet fordi mamma er sammen med dem og skal være det i morgen også! 🙂

    Klem 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk for en nydelig kommentar, jeg ble helt rørt! Du som er tvillingmamma pluss mamma til en kjenner definitivt til min hverdag!

      Jeg synes det fine med å være ekstra hjemme er å slippe nettopp det du beskriver: Kaoset om morgenene, tidspresset og det å måtte prestere på jobb med søvnmangel og you name it.

      All ære til deg som kom deg tilbake i jobb da tvillingene var halvannet – jeg skjønner veldig godt at det var beintøft! Og at det sikkert er det fortsatt.

      Heldigvis har ungene det som regel kjempefint i barnehage også – det er nok vi voksne som synes det er tøffest med hverdager med jobb, barnehage, husarbeid og familieliv.

      Jeg skal huske på kommentaren din neste gang jeg «holder på å klikke» 😉 Fin kveld til deg!! Klem

      Svar
  3. Lammelåret

    Skjønner deg veldig godt!
    Når alt skjer til samme tid og helst ingenting skulle skjedd i det hele tatt, da er det ikke rart at en kjnner litt på nå-blir-jeg-snart-gal-følelsen. Helt normalt, vil jeg si. Og det må være lov til å si det høyt!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk! Nå-blir-jeg-snart-gal-følelsen er en venn jeg har blitt godt kjent med 🙂 Det er da det er fint å ha noen å snakke med som man kan si det høyt til, for man har gjerne ikke lyst til å fortelle ungene at det snart rabler for mor… hehe 😉

      Svar
  4. EventyrElin

    Dette innlegget kunne vært skrevet av meg (bare at du skriver det så uendelig mye bedre!). Med ett-, to- og treåring kjenner jeg meg definitivt igjen. Jeg jobbet en sommer mellom ener`n og toer`n, og så er jeg jo «ekte» student med kontakt med andre mennesker kanskje ti dager pr semester, det er jo noe, i alle fall, men ja. Noen dager går man rundt og lurer på om en kanskje er på tur til å bli tussete. Heldigvis har jeg mannen som er mye hjemme, men det blir liksom ikke helt det samme, eller? Jeg beundrer deg. De to siste ungene har jeg helt oppriktig engstet meg for at det skulle ligge to der inne og vinke til oss på ultralyden. Det hadde jo natuligvis gått fint, det også, etter hvert, men likevel. Alle tvillingmammaer har vanvittig stor stjerne i boka mi, du i særdeleshet. Jeg skulle ønske det var mer å finne på som involverte andre voksne, og nå ser det jammen ut til at det fantastiske åpen barnehage-tilbudet vi har hatt her ved helsestasjonen blir utsatt for budsjettkutt. Det er til å bli tussete av, det.. 🙂 Vil få avslutte med å sende over en klem. Du er fantastisk og guttene dine er utrolig heldig som har fått deg som mamma. Det skinner igjennom på hvert eneste flotte innlegg du deler med oss 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk for en nydelig kommentar, Elin! Du som er syk burde da ligge under dynen i stedet for å klampre løs her inne! 😉

      Det er synd at sånne tilbud som åpen barnehage blir kuttet – det er viktig å ha noe å gjøre sammen med andre voksne og det er ikke minst fint for ungene å treffe andre barn og utforske litt andre miljøer innimellom!

      Heldigvis har guttene dine deg og ditt energinivå (når du er frisk da); jeg tror ikke de akkurat lider noen nød med deres aktive inne- og uteliv… Men at DU kan bli tussete innimellom – det kan jeg relatere meg til! Klem til deg 🙂

      Svar
      1. EventyrElin

        Haha, jeg var høy på nesespray og vissheten om at senga ventet – dessuten er jeg helt avhengig av bloggverden, det er jo der jeg får noe av den sårt tiltrengte voksenkontakten for tiden 😉

        For oss er åpen barnehage gull, dit kan jeg kjøre alene med guttene, vite at de eldste løper rett inn døra uten noen slags form for avstikkere, og så er det bare å slippe dem løs.. 🙂

      2. ToPlussTre Innleggsforfatter

        Nettopp! Man kan vel kalle det åpen barnehage, alle disse lekegruppene her borte også. De finnes som regel i hver eneste kirke og på community centers, og man betaler et pund per familie og får kaffe/te, litt kjeks og drikke til ungene. Masse leker, tegne/håndverksstasjoner, høytlesning og sangstund. Helt topp! Skulle absolutt vært mer av sånt hjemme i Norge synes jeg – også for dem som er hjemme i «vanlig» permisjon! 🙂

  5. Livet i Casa Didriksen

    Her er det, la meg tenke i et sekund, ingen tilbud. Vi laget oss en barselgruppe selv vi tre som var hjemme sånn ca samtidig. Det tror jeg de to som går hjemme dette året også har gjort 🙂

    Godt innlegg som vanlig. Jeg sitter av og til på kontoret og tenker at «nå hadde det vært deilig å være hjemmeværende» gitt.. Men når man er hjemme så savner man jo jobben. Det er vel positivt og negativt med begge deler. Og gresset er alltid litt mer fristende der man ikke er..
    Og all ære til deg. Jeg ble småsprø med kun en, tre samtidig tør jeg ikke tenke på en gang

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hehe, ja det er noe med at det gresset alltid er grønnere på andre siden… 🙂

      Jeg er jo ganske sikker på at jeg kommer til å savne denne tiden og lengte meg tilbake igjen den dagen jeg sitter på kontoret igjen! Det er bare fint å ha noen å klage litt til og som gir en det lille sparket bak til å fortsette dagen…

      Da er tilbud for barn og voksne i nærmiljøet gull verdt! Og ikke minst kommentarer fra alle dere her inne 🙂 Fin kveld til deg!

      Svar
  6. Linn

    Jeg er hjemme med mine tre små. Her vi bor er det flere åpne barnehager og eventyrstund på biblioteket. Men jeg savner veldig å møte andre som er hjemme med eldre barn enn 1-åringer. Våre er 4,5 år, 3 år og 1,5 år, og det hadde vært så fint om det var flere i nærheten med «store barn» hjemme. Men sånn er det nå.
    Er fast leser av bloggen din:-)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei, så hyggelig at du legger igjen et spor! Jeg tenker ofte at jeg ville savnet tilbud på dagtid dersom jeg hadde vært hjemme med ungene i Norge. Det gjør dagene så mye mer allsidige! Og ungene liker jo å møte andre barn. Men åpen barnehage og bibliotek er jo fint! Stå på, det er en krevende jobb å ha tre små hjemme hver dag 🙂 Fin kveld til deg!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s