Bedre å bo på landet enn i byen med barn?

Jeg tror det er litt «inngrodd» i oss nordmenn at et liv med barn (i hvert fall to eller flere) innebærer flytte ut av byen, skaffe seg hus med hage, et stille og fredelig nabomiljø og gjerne skog og mark i umiddelbar nærhet.

Bedre på landet eller i byen?Da vi fikk hund flyttet vi (naturlig nok) litt ut av bysentrum. En fuglehund trenger mer enn asfalt for å trives, så det var naturlig at vi ønsket mer plass og bedre utemiljø da vi fikk henne! Det var i det huset storebror tilbrakte sitt første år. En tomannsbolig med veranda og hageflekk, to soverom og garasje. Jeg tenkte at her kunne vi bo i mange år, også med et barn nummer to!

Men så meldte nummer to og tre sin ankomst litt ut av det blå, og plutselig «måtte vi» ha mer plass. Og vi hadde lyst til å ha marka enda nærmere så vi kunne slippe hunden rett ut i skogen. Det ble større bil, rekkehus og skog og friluft i stedet for asfalt. Vi stortrivdes og tenkte at her blir vi lenge.

Helt til beslutningen om et opphold i Cambridge ble tatt, og livet ble helt reversert. Med mannen min som student og med meg hjemme i ulønnet permisjon måtte vi velge: En unik opplevelse for familien men mindre komfort og noen økonomiske forsakelser eller forbli i vår trygge og behagelige to-inntektstilværelse hjemme i Norge? Vi valgte det første.

Bedre på landet enn i byen?Nå bor vi med tre barn på seksti kvadratmeter. Vi har ikke bil, men vi har sykkel med barnesete og sykkelvogn til de to minste. Vi har ikke hage, men et par kvadratmeter bakgård. Nærmiljøet vårt er asfalt og by.

Men å bo midt i en by er ikke ensbetydende med et dårlig oppvekstmiljø eller dårligere livskvalitet!

OK, så har de ikke ungene våre en hage å løpe rundt i. Til gjengjeld finnes en stor Midsummer Common (beiteområde) langs elven som renner rett gjennom byen her. Det er store parker med lekeplasser. Vi kan plukke epler, pærer, kirsebær og bjørnebær i vår  felles-hage rett over veien fra her vi bor. Vi har et torg fullt av grønnsaker og ferskvarer hver morgen. Det er lekegrupper og aktiviteter for foreldre og barn. Det er arkeologisk museum med dinosaurer og andre spennende ting for en treåring, det er botanisk hage, det er kafeer med lekehjørner, det er butikker med alt vi trenger i gangavstand.

Vi har ingen hage eller fasade på boligen som vi er nødt til å bruke tid og energi på å vedlikeholde. Interiørprosjekter er morsomt, men det tar tid og koster penger. Fordi vi har valgt en enklere levestandard har vi råd til at jeg har ulønnet permisjon. Et år med mindre plass og komfort, men med mer tid sammen med barna.

Selvsagt gleder jeg meg til større plass igjen og litt bedre standard; det er grenser for hvor morsomt det er å ta oppvasken for hånd og komme rett inn i en stue med vegg-til-vegg-teppe med tre sølete barn i regntøy og gummistøvler hver dag! Det hadde vært greit med en veranda eller hage å slippe ungene ut i. Og hadde vi bodd her med hunden dette året hadde jeg nok savnet litt større grønt-områder!

Men likevel: Det er en god erfaring at ungene (og vi) kan ha det bra på langt mindre plass og standard enn vi hadde sett for oss på forhånd. Sånn som vi bor nå ser jeg jo at vi strengt tatt kunne bodd i det første huset vårt en periode til! Det er lett å havne på karusellen med «barn, bil, hus og hage» når man først er i gang… Men er det nødvendigvis så mye bedre?

Hva velger du? By eller land? Hus eller leilighet? Park eller egen hage? Tror du det ene gir bedre oppvekst enn det andre? Hvorfor?

God søndag og ny ukestart til deg!

Bedre på landet enn i byen?

28 thoughts on “Bedre å bo på landet enn i byen med barn?

  1. Kirsti

    Hva velger dere når dere flytter tilbake til Norge? Har dere huset der ennå? Vi bodde trangt i flere år, mens ungene vokste og vokste og delte rom, men det hadde sin sjarm. På samme måte som god plass har sin sjarm…

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Når vi drar hjem blir det til rekkehuset vi leier ut. Jeg synes begge deler har sin sjarm! Det er mye man får i en by som man savner når man bor utenfor, men så må man ofte kompromisse litt på plass etc når man bor i byen. Hjemme hadde vi dessuten ikke hatt råd til at jeg var i ulønnet perm, og det er jo en egen prioritering… 😉 Fin kveld til deg!

      Svar
  2. the SAGA by Steinsdotter

    Jeg tror verken det ene eller andre er bedre!
    Det kommer helt an på hva man gjør det til. Det er jo fordeler og bakdeler ved begge.

    Ja takk begge deler.
    Skulle bodd i et lite koselig hus, i en bitteliten skog, i gå avstand til sentrum!
    Det hadde vært noe! hehe…

    Jeg vil bo litt sentralt, da jeg ikke har bil – og helst vil ha et sosialt liv!
    Herremannen vil bo laaangt inni skogen med eget jakt terreng. Jeg har sagt han får kjøpe hytte istedet. hehe…..

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig – jeg er også litt sånn «ja takk, begge deler». På en måte savner jeg rekkehuset vårt hjemme, men vi lever jo et helt annet liv her som også er bra på sin måte! Jeg tror i hvert fall ikke barn har «vondt av» å vokse opp midt i en by 🙂

      Svar
  3. underveis

    Barna lever der de voksne ønsker å leve – eller velger å leve. Vi valgte ut av sentrum og liten gammel rønne med hage. Så ble det barn her – og det er et godt sted for barna – siden det er nært til venner, nært til skogen, kort til skolen osv. Men andre steder hadde hatt sine barndomsfordeler hvis det hadde vært der vi hadde bodd.
    Nå ønsker mange av oss her i familien seg lenger ut på landet, men det som holder igjen er den nærheten ungene har til dette nærområdet og vennene her, at det er så lett å stikke til venner og bare se om noen er hjemme, ta en sparkesykkeltur alene eller med kompiser, stikke bort på fotballbanene uten å bli kjørt, fulgt osv – til og med dra i skogen på ski eller sykkel alene. På landet kan paradoksalt nok slike friheter bli vanskeligere å få til for ungene – fordi avstandene er større og en må kjøres overalt av voksne.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig med deg – jeg tror barna blir glade når foreldrene er glade 🙂 Det passer ikke alle å bo i hus på landet – noen foretrekker leilighet, folk på alle kanter og tilbudene i byen. Jeg ser sjarmen med begge deler! Men hunden vår blir nok litt avgjørende for vår del på sikt – jeg tror ikke en fuglehund har godt av å bare ha asfalt rundt seg… Fin kveld til deg!

      Svar
  4. Magne D. Antonsen (VG)

    Bra blogg! Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Svar
  5. bettebett

    Så fine minner dere gir ungene deres! 🙂 Jeg vokste opp midt i Trondheim sentrum, i en liten brosteinlagt veit med utedo i bakgården. Kunne ALDRI tenkt meg å vokse opp et annet sted. Som barn savnet jeg aldri en hage, vi hadde parkene å boltre oss på og det krydde av andre unger å leke med og vi lærte oss fort å passe oss i trafikken. Tror ikke noe er bedre enn det andre, begge har som sagt lengre opp her, både fordeler og ulemper og unger er fleksible skapninger og finner seg til rette der de er.
    Nå bor jeg laaaaangt unna sentrum, (20 minutter med buss er langt!) og det er fordi jeg har hund og nå bor nære marka. Tror han hadde likt seg i parkene i sentrum også men det er enklere å bo slik jeg gjør nå. Selv om jeg savner å kunne gå dit jeg vil istedenfor å måtte ta buss eller kjøre.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk for kommentar! Jeg har liksom alltid tenkt at det er best utenfor byen med barn, men nå vet jeg ikke helt… Det handler vel bare om ulike prioriteringer. Ungene har det stort sett bra når foreldrene og familien har det bra! Jeg synes imidlertid at det er vanskeligere å forsvare å bo midt i byen med en fuglehund 😉 Fin kveld til deg!

      Svar
  6. A

    Som aleneboer, er det fint å bo sentrumsnært, merker meg at de fleste med unger velger å flytte ut av sentrale strøk etterhvert, virker som de skifter fokus etterhvert. Hadde jeg hatt unger, kunne jeg tenkt meg å bodd sentralt, men vet aldri sikkert, dog praktisk å bo i leilighet. Tidligere bodde de fleste i byene sentralt, men da hadde de ikke noe valg, idag velger de fleste å flytte ut, da de også ofte får mer for pengene i utkanten av byene. Kan velge mellom å bo trangt sentralt, eller romslig i utkanten av byen.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Klart det er praktisk med bedre plass når man har småbarn, og ikke minst nærhet til skog og mark. Men det er lett å glemme at byene (særlig i Norge) kan tilby mye «pose og sekk». Oslo er for eksempel en utrolig grønn by med nærhet til både skiløyper og parker og strandliv. Man taper ikke nødvendigvis sånt selv om man velger å bo sentrumsnært! Takk for kommentar 🙂

      Svar
      1. A

        Tenker litt at en av grunnene også til at folk velger bort sentrale strøk i byene, er at man liker å ha friheten, feks. det at det er lettere å ha bil. Bil gjør at man har frihet til å forflytte seg dit man vil, gjester kan lettere komme på besøk, de som bor lenger unna osv. Bor man sentralt i byen, er det vanskeligere å bruke bilen, med mindre man har parkeringsplass, det er ikke alltid lett å få besøk av folk med bil bla, det er også en tendens til at det gjøres stadig vanskeligere for folk med bil i byen.

        Når det gjelder nærhet til skog og mark, eller fjorden, så kommer det vel litt an på hvor man bosetter seg. Avstander i byen, feks i Oslo, gjør at man kanskje ofte oppholder seg endel i nærområdet, og benytter seg av de tilbudene som er der. De som velger å bo opp mot marka, kan jo lett komme seg inn i skogen, bor man langs fjorden, kan man lettere benytte seg av den osv.

  7. hagemann

    Hage er selve nerven for meg. I Byen er det få som har en grønn lunge, om det ikke var fordi det er lett å leke gjemsel i skogen ,ville jeg ha vært lei meg sammen med mine barnebarn..Landet våker over byen .Maten produseres , og rekreasjon med mye ren luft. I Kolonihage er det ,desverre ikke tilatt å bo fra høst til vår.Hvordan kan vi røve fra barna Ved å bo i byen er vel svaret?

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig i at det er litt vanskeligere å slippe ungene ut i fri lek midt i byen, men i de aller fleste byer i Norge er det ikke langt mellom parker, elver, strandlinjer eller skog og mark. Hva man velger kommer kanskje mest an på prioriteringer som økonomi, reisevei til/fra jobb, hvor mye tid man ønsker å bruke på vedlikehold, oppussing og hagearbeid osv. Men det er klart; står friluftsliv og hage høyt på listen er ikke tjukkeste byen beste alternativet 🙂 Fin kveld til deg!

      Svar
  8. huffsa

    selv er jeg vokst opp på landet og elsket det. Men nå har jeg barn selv, og landet er ikke det det en gang var. jeg velger nå å bo i by, og tenker at det er bedre for ungene mine enn å flytte «heim». Mulighetene er bare så mange i byen i forhold til på landet, og vi kan jo dra ut av byen hver eneste helg hvis vi vil. Naturen er også like i nærheten i min by:)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Min erfaring er at å bo i by i Norge innebærer skog, mark, fjell eller sjø ganske i nærheten. Dermed kan man jo få litt av to verdener 🙂 Har man blitt vant til byliv tror jeg det kanskje kan være vanskelig å flytte laaaangt ut «på landet»! Fin kveld til deg!

      Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Godt spørsmål 😉 Vi har henne hos en venninne av meg hjemme i Norge dette året. Mine foreldre reiser ofte til fjells og tar henne med seg dit da. Og jeg tror at hun er utslagsgivende for vårt valg av bosted – jeg tror unger kan trives «hvorsomhelst», men det føles feil å la en fuglehund bo med bare asfalt rundt seg. Da ligger det et ansvar på oss til å ta henne oftere steder hun får løpe litt fritt! 🙂

      Svar
  9. Nina

    Bor i en stor by med barn og trives kjempegodt med det. Masse å finne på, utforske og lære om, samtdidig som folkemiljøet er veldig variert og aksepterende. En liten bit av store deler av verden i en og samme by. Vi bruker parker og strand for naturopplevelser, og reiser hjem til Norge på ferier, nyter hytteturer og båtlivet.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      By kan være kjempefint! Selv om man som regel må kompromisse på sånt som plass, parkering og hage… Det handler jo bare om hva man prioriterer/ønsker 🙂 Fin kveld til deg!

      Svar
  10. nullfiresyvni

    Vi bor på Torshov, midt i Oslo. Leiligheten er fantastisk (75 kvadrat holder for oss tre + lille i magen), men vi savner å være på bakkeplan. Å kunne sitte ute etter at ungene er i seng, slippe tre etasjer med trapper og to små, og å kunne ha ungene utendørs uten å måtte holde i hånden hele tiden. Vi har herlige Torshovdalen rett over parkeringsplassen og det er rolig og fint der vi er nå, men det blir ikke det samme som med egen hageflekk. det krever litt mer å flytte familien ut om sommeren.

    Så vi er på boligjakt. Men hva trenger vi egentlig? Må vi ha hus (vi er ikke glade i vedlikehold), holder rekkehus resten av livet (ikke at det MÅ være resten av livet), må vi ha 200 kvadrat for å være fornøyde?

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hehe. Tja, hva må man ha for å være fornøyd? Blir man egentlig helt fornøyd? Den dagen man sitter med 200 kvadrat hus begynner man kanskje å ønske seg mindre jobb med vedlikehold, hage osv 😉 Jeg tror det gjelder å nyte der man er og spørre seg hva man trenger og hva man kan kompromisse litt på. Men nei, jeg tror ikke man «må» ha stort hus for å trives. 🙂

      Svar
  11. Andreas IVersen

    Den største bakdelen med å bo i større byer er at det er der kategorien «nye landsmenn» er konsentrert. Hvis man ønsker å minimere sjansene for, etterhvert som ungene blir større, at de skal bli utsatt for ran, vold, voldtekt, sjikanering og alt det andre som følger med å bo tett på større innvandringsgrupper, så velger man bort storbyen.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Der så jeg hele kommentaren – fikk bare opp deler først. Jeg personlig er ikke bekymret for det elementet ved å bo i en by i Norge. En by tilbyr større mangfold og opplevelser enn på landet. Både by og land har sine utfordringer. Man må finne ut hvilken livsstil som passer en best, antar jeg!

      Svar
  12. Otto

    Det finnes flere byer i Norge enn Oslo :). Vi bor i en passe stor by på sørøstlandet med to barn på 8 og 11 og synes det er helt perfekt for oss. Den er akkurat stor nok til at vi har råd til enebolig litt sentrumsnørt med egen hage, de kan gå og sykle til skole og trening, og har venner rundt seg de kan stikke bort til. Tror det hele blir hva man gjør det til og hva man har råd til.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Det er jeg enig med deg i. Mange byer i Norge ligger gjerne sånn at natur, grønne lunger og frisk luft er tilgjengelig. Høres ut som dere har truffet blink med deres valg da! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s