Månedlige arkiver: april 2014

De egentlige grunnene til at vi bør trene

Dette er fra en mamma til en annen. Ikke for å gi dårlig samvittighet, ikke for å gi en oppskrift på hvordan du kan gå ned ti kilo på fire uker. Ikke for å gi enda et inntrykk av at veien til et lykkelig liv handler om kontroll og perfeksjon.

De egentlige grunnene til å treneAkkurat dette med aktivitet er noe jeg brenner for! Jeg vokste opp med foreldre som har hatt fysisk aktivitet som en stor del av livet både yrkesmessig og på fritiden.

Å sitte i salen mens mamma hadde timer som instruktør var like naturlig for meg og søsteren min som å sitte rundt kjøkkenbordet og spise boller (vi gjorde det også, altså!). Og i mange år jobbet jeg som instruktør selv, ved siden av studiene. Fysisk aktivitet kommer nok alltid til å ha en betydning i livet mitt.

Jeg trenger neppe ramse opp alle de helsemessige grunnene til å være aktiv. Myndighetene minner oss stadig om «minimum en halv time om dagen», og vi vet at i vår del av verden er konsekvenser av overvekt og inaktivitet i ferd med å bli enorme.

Fysisk helse henger også tett sammen med mental helse, og regelmessig aktivitet kan forebygge depresjon og andre lidelser. Disse tingene bør jo alene være grunn nok til at vi får på oss løpeskoene!

Men det er vanskelig! Det er vanskelig å finne motivasjon og det er vanskelig å sette av tid. Det er vanskelig å erstatte dårlige vaner med nye, gode vaner. For mange er det noe som gir konstant dårlig samvittighet og som skyves bak i bevisstheten med en unnskyldning om at det ikke passer helt inn i livet akkurat nå. For andre er det noe som kommer og går; perioder med strenge dietter og trening som avløses av perioder med (mye) mathygge og slappere treningsvaner.

Vi kvinner er særlig flinke til å sette oss selv til side for å ta oss av alle andre. Mann, barn, interiørprosjekter, jobb, utvidet familie, venner… det meste har en tendens til å komme foran oss selv.

Så hvor skal vi ta tiden fra til å trene? Hvordan finne motivasjon, inspirasjon, energi?

Se for deg at kroppen din er huset du bor i. At lyset skinner i vinduene, at det er harmoni og balanse, at det er et fint sted å være. Et sted der du blomstrer, der familien din trives og venner har lyst til å komme på besøk.

Og motsatt: Et nedslitt, falleferdig hus som har blitt vanskjøttet over flere år. Der elektrisiteten skurrer, det er kaldt og ukoselig og ingen – aller minst deg selv – trives.

Jeg tror vi altfor ofte henter motivasjonen på feil sted! Et ønske om å gå ned fire kilo innen sommeren. Bli kvitt cellulittene. Endelig kunne bruke den buksen som passet så fint før. Vektreduksjon kan så klart være en positiv bi-effekt av en livsstilsendring, og et legitimt utgangspunkt for å gjøre endringer! Men hva skjer når kiloene er borte?

Den egentlige motivasjonen til å holde oss i form bør ikke komme utenfra! Det bør ikke handle om kiloer eller et forvrengt samfunnsideal som forteller hvordan vi «bør» se ut. Faktisk heller ikke «fordi helsemyndighetene sier det».

Den bør komme fra hjertet!

Fordi vi har blitt gitt den kroppen vi har i gave, og vi vet den fortjener at vi behandler den godt!

Fordi vi ønsker energi og styrke til å leke med barna, gå tur med hunden og gjøre husarbeid.

Fordi vi vet at aktivitet løser spenninger og får tankene til å flyte og finne nye veier.

Fordi vi vet at ting ofte ser annerledes når vi har vært i aktivitet. Et stort irritasjonsmoment kan plutselig fremstå som en bagatell, og den vanskelige samtalen vi har utsatt virker lettere å ta.

Fordi vi blir glade!

Fordi vi sover bedre!

Fordi vi føler oss bedre!

Fordi aktivitet kan gi unike opplevelser – i naturen, med venner, ved å mestre

Fordi vi blir bedre partnere og mammaer når humøret er stabilt og tålmodigheten rekker lenger.

Fordi vi er rollemodell for barna (kanskje særlig døtrene) våre ved å vise at vi finner glede i å bruke kroppen vår. Barn som har vokst opp i et aktivt hjem får sunnere kroppsoppfatninger og blir mest sannsynlig aktive selv.

Fordi familien vår fortjener at vi holder oss så friske som utgangspunktet vårt tillater!

Fordi vi, når vi bruker alle disse argumentene for å holde oss aktive, forteller oss selv og omgivelsene at vi er glad i oss selv og i dem.

Med den rette (indre) motivasjonen for et aktivt liv er sannsynligheten større for at man holder seg der. Fordi man kjenner at kropp og helse handler om så utrolig mye mer enn kilo.

Jeg kan ikke huske noen gang å ha «skrudd av» trening helt. Men det har svingt litt og vært faser hvor det har vært lett å trene og tunge faser hvor jeg har måttet gi meg selv et spark (eller fem) bak. Erfaringen min har lært meg at det særlig er på de tyngste dagene at jeg trenger det mest.

Typen aktivitet og ambisjonsnivået har også måttet justeres med svangerskap og en hektisk hverdag med tre barn på under to år. De siste fire årene har jeg for eksempel ikke satt foten min på et treningssenter. Å komme meg til og fra et senter tre kvelder i uken har vært å legge listen for høyt.

Det har i stedet handlet om å tenke at litt er nok!

Øvelser for å holde bekkenet såpass i sjakk at jeg kunne komme meg ut av sengen da jeg var gravid med tvillingene. To babyer i vognen, musikk på øret og gå av gårde i høyt tempo. En halvtimes løpetur etter legging. Noen øvelser foran tv-en eller webtrening på kvelden. Ta med ungene til parken på andre siden av byen så jeg vet at jeg må gå litt ekstra. En tur med hunden.

Livsstil og helse bør ikke være enda et område vi kvinner skal perfeksjonere og vise vår vellykkethet på! Det bør handle om å ta vare på oss selv, gi oss selv et pusterom, kjenne gleden ved å være frisk og ved å ha balanse i livet.

Kommer du på flere gode grunner til å holde deg aktiv? Er du så aktiv som du skulle ønske? Synes du det er vanskelig å finne motivasjon?

Fin tirsdag til deg!

De egentlige grunnene til å trene

 

Tvillingøyeblikk 3/2014

2 år gamle!

I 9 måneder var dere «tvilling 1 og tvilling 2». Jeg kjente dere som «han som lå nederst» og «han som lå øverst», og visste hva dere begge skulle hete. Men så mye jeg ikke visste om dere! Så lite jeg kunne ane om alt vi hadde i vente!

Tvillingøyeblikk 3/2014Det første året vi hadde sammen var en merkelig boble å befinne seg i. Det var ikke tid og rom for så mye annet enn å være oss, der hjemme i huset, inne eller på tur med hunden eller på vei til og fra barnehagen for å hente storebror. Men vi laget oss etter hvert våre rutiner og vi kom oss gjennom dagene – én dag av gangen.

Og sakte, men sikkert falt ting på plass så vi kunne finne tid og ro til å bli ordentlig kjent med hverandre. To prikk like små skapninger, men likevel så helt forskjellige! I flere måneder kunne vi skille dere kun ved å tegne den ene av dere med svart tusj på en fingernegl. I dag er dere to viljesterke, temperamentsfulle, glade, tøysete og kjærlige små gutter, på hvert deres helt unike vis!

Dere skriver hver deres historie og setter deres helt unike avtrykk hos oss hver eneste dag. Men dere har også en felles historie som bare tvillinger kan ha. Måten dere kan sette i gang med noe etter bare å ha vekslet et blikk; måten dere leker sammen, måten dere lager lyder til hverandre og ler av hverandre. Det er fantastisk å følge med på!

Dere sliter oss ut, og dere gir oss energien tilbake igjen i neste øyeblikk. Dere fyller huset med liv, glede og totalt kaos. Og stadig oftere tenker jeg at det virkelig er en gave å få lov til å være tvillingforeldre.

Tvillingøyeblikk 3/2014

 

Middag i Harry Potter-stil

I går var vi på vår første «formal Hall dinner» ved et av de eldste Collegene her i Cambridge; Gonville & Caius, som ble etablert i 1348. Det var litt som å delta i innspillingen av en ny Harry Potter-film!Middag i Harry Potter-stilOg etter et kjapt internett-søk fant jeg at mange av scenene fra de berømte filmene faktisk er fra et sånt college; bare på Oxford, ikke Cambridge…

Alle studenter ved Universitetet i Cambridge er tilknyttet et college. Mange bor der, mens andre bare benytter lesesal og andre fasiliteter. Formal Hall-middagene er en av de eldste tradisjonene ved universitetet.

Noen colleger har middag hver dag, og på enkelte, som dette, er undergraduate-studentene faktisk pliktig å spise middag i den store spisehallen 3-4 ganger i uken! Da må de ha på seg den formelle kappen som også brukes ved for eksempel avgangsseremoniene. Andre colleger har middager sjeldnere, men som er desto mer høytidelig.

Innimellom holder collegene finere Formal Hall-middager der studentene kan invitere med seg gjester. Vi  ble invitert til denne middagen av en studiekamerat av mannen min som er tilknyttet colleget. Som postgraduate-student får man sitte på «galleriet», så vi hadde greit overblikk over den fantastiske hallen!

Middag i Harry Potter-stilMiddagen ble innledet ved at det ble slått i en gongong, og ved at en av professorene ba bordbønn på latinsk. Middagsmenyen for oss på galleriet besto av fire retter med vin til, og da vi nærmet oss slutten ble det plutselig markert at alle måtte reise seg igjen.Middag i Harry Potter-stilDa var professorene ved det øverste bordet ferdig å spise, og markerte dette ved å reise seg og si fra. Det betyr at andre også har lov til å forlate bordet. Etter middagen ble det servert portvin i et av de mindre rommene på colleget, og så gikk vi en liten tur i den indre hagen.Snakk om erke-britiske tradisjoner og stil! Jeg har blitt fortalt at disse middagene er et «must» å få med seg når man studerer her, og jeg er enig – det var en spesiell opplevelse!

Og nå blir det liksom litt ekstra gøy å se Harry Potter-filmene med gutta om noen år!

Fin lørdag til deg!

Middag i Harry Potter-stil

Heia utebursdag!

Heia ute-bursdager, sier jeg bare! Siden vi ikke har bil her måtte jeg bare overkomme noen minimale transportutfordringer for å komme meg til mine egne barns bursdag i går med alle tre guttene og alt stæsjet… Heia utebursdagTamtaram! Jeg har herved brakt offentlig transport til et nytt nivå! Eventyrelin foreslo at jeg kunne prøve trillebår, som jeg egentlig syntes hørtes genialt ut, men jeg var litt bekymret for reaksjoner fra omgivelsene, så jeg droppet det.

Jeg fikk i stedet manøvrert tre gutter, en sjokoladekake, en kurv boller, ballonger, diverse pynt, kamera og ekstra uteklær med meg på sykkel. Uten å falle og brekke håndleddet på nytt! Hurra!

Heia utebursdagUngene mine elsker å være ute (for en overraskelse…)! Og siden vi skulle slå tvillingenes toårsdag (som egentlig er på søndag) sammen med datteren til en venninne sin ettårsdag fant vi ut at det var praktisk å ha feiringen utendørs. Heia utebursdagJeg har april- og augustbarn, så sånn sett er det jo perfekt med tanke på utebursdager, men jeg tror jeg kunne vurdert det samme på vinterstid! Hva er vel bedre enn å leke i snøen, spise pølser og kaker og drikke varm kakao? Utebursdag er gratis, man slipper rot inne og ungene kan leke (ganske) fritt.Heia utebursdagDet var en sliten trio som dro hjem etter to og en halv time! På vei hjem igjen fikk jeg på mirakuløst vis lastet opp alle bursdagsgavene, inkludert to lekehester, og sjanglet hjemover mens jeg prøvde å ignorere alle blikkene…

Har du hatt utebursdagsfeiring? Hva er dine forslag til kreativ utebursdag?

Ønsker deg en fin dag!Heia utebursdag

 

Legge listen lavt nok…

I dag skal vi feire trippel-bursdag! Tvillingene her i huset fyller to år om noen dager, og datteren til en venninne fylte ett år for noen dager siden. Vi bestemte oss for å spare oss for litt jobb ved å slå sammen bursdagene.

Legge listen lavt nokI fjor gikk jeg for ferdigkakemix og pølser i lompe. I år hadde jeg lyst til å bake litt sammen med storebror da de to minste var i barnehagen. Kanelboller og langpanne-sjokoladekake skal jo liksom ikke kunne slå feil, selv for en nybegynner som meg!

Det ble ett brett med svartsvidde boller og ett brett som jeg glemte å ta sukker inni. Det ble et tonn med oppvask siden vi ikke har oppvaskmaskin her. Og litt slitne armer ettersom vi heller ikke har kjøkkenmaskin (og jeg måtte lage dobbelt opp). Og så måtte vi ut midt i bakingen og kjøpe en kjevle. Og en tur til da jeg fant ut at vi manglet gjær.

Legge listen lavt nokDet var i det hele tatt litt mye multitasking der en periode, med bollebaking og kakelaging og oppvask og bilrace på gulvet på samme tid…

Da pappaen kom hjem på ettermiddagen og spurte storebror hva vi hadde gjort svarte han med høy stemme og armene veivende ut til siden: «Vi har bakt i heeeeeeeele dag…!» Det var da jeg fikk bekreftet at det fortsatt gjelder å legge listen lavt nok…!

Nå krysser jeg fingrene for at været holder så planen vår om lekeplass-bursdag i ettermiddag går i boks! Og så lurer jeg veldig på hvordan jeg skal få med meg tre gutter, en sjokoladekake, 24 boller, ballonger, servietter og papptallerkener til parken på sykkel…

Snakk om å legge listen på et realistisk nivå…

Er du flink til å legge listen lavt nok?

Fin onsdag til deg!

Legge listen lavt nok