Hjemme med barn del 1: Fordeler og utfordringer

Eldstemann begynte i barnehage da han var ett år. Det var «helt greit», men sett i etterkant skulle jeg gjerne hatt ham hjemme noen måneder til. Jeg syntes han var litt for liten! Så da vi fikk tvillinger bare halvannet år etter førstemann føltes det riktig å utvide permisjonen litt.

Dette året i ulønnet permisjon har jeg hatt alle tre guttene hjemme med unntak av to dager i uken hvor de har gått i barnehage her i Cambridge.

Hjemme med barnVi valgte dette for å ha mer tid med barna nå mens de var små og for å gi oss som familie mer ro i noen intense småbarnsår (ja, det er litt intenst med tre barn på under to år!). Jeg tror det har vært det beste både for barna våre og for oss.

Fordelene med å være ekstra tid hjemme har for meg vært:

  • Ikke måtte levere fra meg to gråtende ettåringer hver morgen. Slippe å kjenne på følelsen av å ikke strekke helt til verken hjemme eller på jobb fordi fokuset er et annet sted.
  • Rolige morgener uten tidspress!
  • Få være mamma hele dagen, ikke bare hektiske morgener og ettermiddagstimer når alle er slitne og trøtte.
  • Få være tilstede i barnas liv, gjennom alle nye faser og utviklingstrinn (som går så utrolig fort de første to årene!)
  • Fleksible dager med muligheten til å «ta ting som det kommer». De første to årene med tvillinger har for oss vært preget av mye nattevåk og sykdom, og det har vært godt å slippe å måtte prestere med fullt kjør på jobb på dagtid i tillegg.
  • Få ta del i barnas liv; hva de synes er gøy, hva de er gode på, se hvordan de kommuniserer og leker med hverandre og hvordan de oppfører seg sammen med andre.
  • Ha «eierskap» til oppdragelsen av mine egne barn. Jeg får ikke «drahjelp» fra barnehagen på samme måte som når de er fulltid der, men er tettere på dem og har mer tid.
  • Mulighet til å planlegge og lage måltider.
  • Få tatt unna husarbeid og andre plikter på dagtid (gir mindre stress og mer tid sammen for oss voksne på kveldstid).

Men det er noen utfordringer, og jeg skjønner godt at en hjemmetilværelse ikke passer for alle! Særlig er det kanskje litt vanskelig å velge «utradisjonelt» i Norge, hvor så mange går tilbake i jobb og sender ettåringene i barnehage. Det blir fort litt «fy-fy» og mye konformitetspress.

For meg har de største ufordringene vært:

  • Man kan føle seg isolert dersom man ikke har et nettverk, når både pappaen og «alle andre» er på jobb. Her i England er mange flere hjemme frem til skolealder (4 år), og det gjør tilbudene på dagtid veldig mye bedre enn i Norge.
  • Økonomisk må man (i de aller fleste tilfeller) forsake ganske mye.
  • Det kan være vanskelig å finne motivasjonen til aktiviteter og ting å sysselsette ungene med, særlig innendørs! Barna går fort lei sine egne ting.
  • Holde humøret oppe! Mine dårlige dager smitter over på ungene med en gang, og gjør at hele familien kommer i ubalanse.
  • Sette grenser mellom egentid og tid med barna. Det er veldig fristende å sjekke nettaviser, facebook, få betalt regninger og andre ting når alt er tilgjengelig hele dagen. Men det skaper fort friksjon og gjør både meg og ungene utålmodige og irritable.
  • Tro på at det jeg gjør har verdi! Vi lever i et samfunn som propper oss full med at alt som ikke genererer penger er annenrangs. Å være hjemme blir fort sett litt ned på.
  • Tro på at jeg er god nok! Ha trygghet i min egen rolle og stole på at jeg er den beste til å oppdra mine egne barn.
  • Følelsen av at «tiden løper fra meg» i arbeidslivet og at det skal bli vanskeligere å komme tilbake.

Jeg synes det viktigste har vært å innstille meg på at hverdagen hjemme – selv med mine egne barn – er en jobb, med faste rutiner og planer, selv om vi tar en del på sparket også.

Å komme oss ut og treffe andre voksne og barn i samme situasjon hver dag har også hvert en «life saver». Jeg trenger voksenkontakt og noen å dele erfaringer med, og ungene får ny energi av å komme seg ut og finne på ting.

I sum kan jeg bare si at tiden går ufattelig fort, og selv om hverdagene kan virke som en evig lang mølle noen ganger har det vært så utrolig verdt det! Det føles godt å vite at jeg har hatt så mye tid med barna mine de første to-tre årene av livet deres. Man kan angre på det motsatte, men aldri på å ha gjort det!

Snart kommer et «Hjemme med barn del 2: Mine tips«-innlegg.

Er du hjemme med barn eller har tatt forlenget permisjon? Kunne du tenke deg å ha barna hjemme til de er mer enn ett år? Del dine erfaringer!

God mandag til deg!

Hjemme med barn

10 thoughts on “Hjemme med barn del 1: Fordeler og utfordringer

  1. Anna GL

    Må ærlig innrømme at jeg ikke er superhappy over å måtte levere fra meg en ettåring i barnehagen 4. august. Jeg skulle ønske jeg kunne ta meg råd til at han bare trengte halv plass i barnehagen, slik at vi hadde noen dager sammen. Samtidig tror jeg jeg hadde gått på veggene om jeg var hjemme med ettåringen hele tiden. Det er nok der nettverk og aktivitet kommer inn i bildet, som du sier. 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Skjønner deg godt! Jeg synes fulltid i bhg fra ett år var litt tøft med eldstemann (selv om det gikk helt fint), men samtidig var jeg klar på at fulltid hjemme med alle tre dette året var uaktuelt. Jeg er mye alene fordi mannen min har lange dager, og det er krevende. To dager i barnehage for hver av guttene har vært perfekt! 🙂

      Svar
  2. EventyrElin

    Jeg kan bare signere det du ramser opp, kjenner meg veldig godt igjen 🙂 For min del burde også «dårlig samvittighet for at vi ikke er mer sosiale» stått der et sted. For jeg har opplevd det som utfordrende å være med tre tette, små gutter alene på slike arenaer. Personlig foretrekker jeg naturen, og det er også for meg tyve ganger enklere å takle tre viltre krabater der med svært ulike behov. Nå mestrer jeg endelig denne utfordringen også, å ta med tre tette, søte små ut blant folk, men så kommer det jammen et nytt familiemedlem i august….. 😉 Dette har jeg et innlegg om som ligger og venter, kanskje på tide å gjøre det ferdig 🙂 Takk for at du deler tankene dine!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, kjenner meg igjen i det med naturen! Jeg prøver så godt jeg kan å være mye ute med alle tre, for jeg opplever at det er så mye enklere å møte alles behov da, og at de generelt er glade og fornøyde. Det er litt vanskelig når vi bor midt i en by, så vi må «ta til takke» mye med lekeplasser og parker, men det er jo like fullt utetid. Jeg skulle likevel veldig gjerne hatt en uteplass rett utenfor døren jeg bare kunne slippe dem ut på… 😉 Blir spennende å se hvordan du takler overgangen til fire tette små – det er jeg sikker på du gjør strålende! 🙂

      Svar
      1. EventyrElin

        Jeg føler meg i alle fall litt mer forberedt, men jeg vet jo at de første månedene blir hektiske, og vet erfaringsmessig at det som stresser meg er å ikke kunne møte behovet til den lille like raskt og godt som jeg ønsker. De andre tre har hverandre så det er hundre ganger enklere å få flere tette, små enn bare to tette små… 🙂

        Det elsker jeg med stedet vårt, vi bor så landlig og fint, nå har jeg sluppet de to eldste ut sammen med pappaen som snekrer bordkledning sånn at jeg får noen minutter på pcen mens minstemann leker fornøyd oppe. Jeg kan fint slippe dem ut i tur og orden mens jeg kler meg selv, også, og det er luksus.

      2. ToPlussTre Innleggsforfatter

        Ja, det med natur kan jeg skrive under på at jeg savner! Eller bare en hage… Det er liksom ikke bare å slippe ungene rett ut på asfalt og biltrafikk… Hjemme i Norge har vi lekeplass og fine uteområder rett utenfor døren, og jeg har jo savnet det dette året. Det hadde ikke vært aktuelt med ett år til uten i hvert fall en bakhage… men med litt positiv innstilling har det gått på et vis 😉

      3. EventyrElin

        Det er utrolig hvor langt en kommer med den innstillinga, ja! 🙂 Det blir nok fint å komme hjem, jeg går fortsatt og fryder meg over do med varmekabler inne i huset nå som jeg går gravid og ikke trenger å gå ut av huset og ned i mørke murkjelleren midt på natta…. 😉

  3. Tilbaketråkk: Hjemme med barn del 2: Mine tips | ToPlussTre

  4. Anette

    Jeg jobbet i barnehage ett år (lenge siden nå) og da lovet jeg meg selv at hvis jeg fikk barn skulle jeg prøve alt jeg kunne å ha de hjemme til de var minst 1 1/2.

    Jeg har vært så heldig nå at jeg har hatt mulighet til å ha datteren min hjemme enda lenger og er veldig takknemlig for at det ordnet seg slik. Hun begynner i barnehagen om en mnd, akkurat en måned før hun fyller 2. Jeg gledegruer meg. Det har vært fantastisk å være hjemme, men nå har hun begynt å bli skikkelig turbo og jeg tror det blir veldig godt for henne å leke mer med andre barn. Vi prøver å være sosiale, men selvfølgelig begrenser det seg en god del så det blir mye oss to. Jeg kan ikke forestille meg 3 stk småturbo i den alderen! All ære til deg!! Men fordelen er vel kanskje at de har mye selskap i hverandre 😉

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, det er jo unektelig litt greit å ha søsken rundt seg selv om det blir litt krangling og styr innimellom også! To år er en fin barnehage-alder synes jeg. Vår eldste var akkurat ett da han startet fullt og det syntes jeg var altfor tidlig! Det er jo delte meninger om det der (særlig hjemme i Norge er det liksom litt fy-fy å kritisere tidlig barnehagestart), men min magefølelse var og er at det er himmelvid forskjell på hvor klar en ettåring og en på halvannet-to er for barnehage. Så fint at du har fått hatt muligheten til å ha henne hjemme! Lykke til med oppstart 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s