Hvorfor hører vi bedre etter når menn snakker om familie?

Da jeg leste denne artikkelen i Aftenposten om en far som har valgt å jobbe deltid tenkte jeg selvsagt (for det er ikke noen grunn til noe annet): Så bra!! Vi skulle hatt flere menn som ham.

Men så kjente jeg ergrelsen stige i meg:

Jeg blir nemlig litt forvirret. Jeg er så vant til hylekoret av eksperter som uttaler seg om tapte pensjonspoeng og muligheter man mister i arbeidslivet og fandens oldemor hver gang det skrives noe om deltidsarbeid eller forlenget permisjon at jeg selvsagt forventet at hele denne regla ville følge i kjølvannet av denne artikkelen også.

Men nei: I dette tilfellet kommer halen av eksperter og forstå-seg-påere med uttalelser som: «Flere burde gjøre som ham!» og «En gyllen middelvei som kan være den beste løsningen for mange småbarnsforeldre!» og «En fin anledning til å holde kontakten med arbeidslivet og ha mer tid hjemme mens barna er små!».

Ja vel. Så når far velger å være hjemme med familien er det et gode, mens når mor gjør det er det til vesentlig ulempe for både kvinnen selv, for arbeidslivet og for samfunnet for øvrig. Ja ha. Det er sånn det er altså!

For all del: Jeg skulle veldig gjerne sett at flere pappaer var hjemme i forlenget permisjon og deltidsarbeid!

Jeg mener det er et gode for barna, særlig de aller minste, og for familien, å ha litt mer ro på seg og tid sammen i småbarnsfasen. Det sender fine signaler til både arbeidsliv og familieliv å ha en miks av kvinner og menn hjemme og på jobb (og det er jo helt klart fordelaktig for lønnsgapet mellom kvinner og menn, og sikkert også for andelen kvinner i lederstillinger, at flere menn deltar hjemme).

Argumentene til pappaen som i dette tilfellet har valgt å jobbe redusert er de samme (og høyst legitime!) grunnene som de fleste mammaer oppgir: Det er fint for familielivet, for forholdet og for livskvaliteten. Og han peker på et faktum vi har en tendens til å underslå: At de aller fleste kan velge å justere ned levestandarden (hus, bil, ferier, ting og tang) til fordel for et roligere familieliv dersom de ønsker det.

Men hvorfor får kvinner så mye pepper når vi velger omsorgsarbeid og familie, mens menn blir hyllet som forbilder?

Det er ikke helt usannsynlig at den mannen som setter på cv-en sin at han har tatt ulønnet permisjon for å være hjemme med sine tre små barn får et anerkjennende nikk fra rekruttereren og litt eksta kompetanse tilskrevet seg. For det er jo krevende å sjonglere tre små barn og hjem, må vite!! At han i tillegg har valgt å gjøre noe annet enn gjennomsnittet må jo tilsi at han har noen helt unike personlige egenskaper!

Ja da, jeg vet at det krever litt «guts» å ta et annet valg enn resten av hurven. Sånn sett burde alle pappaer som velger omsorgsarbeid få en stor klapp på skulderen. På samme måte som at kvinner som vil opp og frem i arbeidslivet burde applauderes for det.

Men ærlig talt. Hvis det er «bra for familien og for samfunnet at pappa jobber 80 prosent» så er det vel for svingende like fint at mamma gjør det? Eller er det kanskje bedre for arbeidslivet og samfunnet at kvinner kommer inn i lederstillinger enn at menn gjør det?

Synes du det er merkelig at menn tillegges mer «kred» for omsorgsarbeid enn at kvinner gjør det? Synes du det er et stort problem at vi har en tradisjonell kjønnsfordeling når det gjelder permisjoner og deltidsarbeid?

Fin tirsdag til deg!

Hvorfor hører vi bedre etter når menn snakker om familie

9 thoughts on “Hvorfor hører vi bedre etter når menn snakker om familie?

  1. Lammelåret

    Selvfølgelig er det sånn. Menn jobber sjelden deltid og at en og annen mann gjør det, setter ikke hele mannsgruppen i et dårlig lys. Det er ikke forventet at menn jobber deltid. Dessuten er en periode hjemme med barn en fordel mens det ikke er det for kvinner. Det handler om hva som er vanlig og hva som er forventet. Det ville vært et problem dersom de fleste menn jobbet delttid – akkurat som med kvinner.

    Det er tøft gjort av menn fordi de bryter med forventningen til menn. Og de stiller seg litt på utsiden av forsørgerrollen, som er sterk hos menn. Det handler om identitet og maskulinitet.

    Jeg synes det er viktigere at menn er hjemme ekstra enn kvinner, fordi unger i dag vokser ofte opp i miljøer der kvinneandelen er høy. Å erfare at pappa er like selvfølgelig og dugelig som mor, er sunt.

    Det handler om forventninger til kjønn og om kjønnsbalansen. Derfor ER det vesentlig om en mann eller en kvinne er «hjemme med barna».

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Jeg synes det er tøft av menn å velge deltid, og det er viktig at de gjør det! Jeg synes bare det er merkelig å koble hele temaet til kjønn. For meg er det viktig at vi har et arbeidsliv og et samfunn som har rom for at småbarnsforeldre kan ha litt mer fleksibilitet. At ikke alle må følge malen med fulltidsbarnehage fra ungen er ett år og så videre. Deltidsarbeid bør være helt legitimt for både kvinner og menn, men dessverre fremstilles det altfor ofte som noe negativt, særlig når det skrives om kvinner og deltid.

      Svar
  2. underveis

    Jeg synes det er et likestillingsproblem dersom vi heier på forskjellige ting for kvinner og menn. Det gjør mulighetene færre for begge kjønn. Hvis vi bare blir heiet på når vi går mot gjennomsnittet – så blir det trangt for de fleste av oss. Jeg synes hele denne debatten blir så snever til tider – og som vanlig så savner jeg barneperspektivet, at vi voksne faktisk har ansvar for å lage gode liv rundt disse ungene vi har – det kan gjøres på forskjellige måter, det må være lov til å gjøre ulike valg – også begrunnet ut fra hva som fungerer best for familien/barna – ikke bare hva som er mest karriere-inntekt-pensjonspoeng-genererende for hvert enkelt voksne individ. Menn skal ikke bare være hjemme som en symbolsak, for å bryte tradisjoner, markere noe eller noe sånt – de skal være hjemme (heltid, deltid whatever de mener selv) fordi det er ting som må gjøres i det hjemmet. Barn som må trøstes og bæres og gulv som må vaskes og gulrøtter som må skrelles. Akkurat det samme gjelder kvinner.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja – det underliggende spørsmålet, og det vi bør diskutere på nytt og på nytt, er jo om det er verdt det at «alle» skal jobbe fulltid og sende ungene i barnehage fra de er ett år gamle. For meg er det helt irrelevant om det er mamma eller pappa som er hjemme med ungene, men det er jo så klart flott om flere menn gjør det! 🙂

      Svar
  3. Maria

    Bra skrevet! Jeg er helt enig med deg!
    Det er da for svingende like fint om mamma jobber deltid som pappa! 😉
    Og jeg er også enig med Underveis i at det er barna som burde være i fokus! Ikke penger, ikke likestilling eller pensjonspoeng.
    Hurra for alle pappaer OG mammaer som prioriterer mer tid sammen med barna! 😀

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s