Urovekkende stillhet

Jeg sto i dusjen en morgen da det plutselig gikk opp for meg: Jeg har fått stå uforstyrret i mer enn to minutter!! Under andre omstendigheter ville jo det vært fantastisk, men når jeg vet at jeg har to toåringer i stua rett utenfor vet jeg av erfaring at «fred og ro» som regel betyr trøbbel.

Urovekkende stillhet...Denne gangen hadde de funnet frem til boksen med cornflakes, dratt ut posen, helt en god porsjon ut over stuegulvet og plassert seg selv midt oppi foran tv-en.

De bare vet det, ikke sant? Helt fra de er under året gamle skjønner de at hvis de har fått tak i noe skikkelig spennende (les: som regel noe de absolutt ikke skal leke med) så er det om å gjøre å gjemme seg i en krok, under et bord eller i et annet rom og utforske objektet i fred og ro.

Når guttene er i et annet rom og det er heeelt stille må jeg derfor alltid ta en liten vurdering:

La dem være i fred, håpe på at ingen skader seg, at møbler og andre ting ikke blir ødelagt og benytte anledningen til å ta meg en kopp kaffe? Eller forstyrre dem, garantert ødelegge idyllen og ikke få et minutts fred og ro den neste timen?

Denne gangen ble vurderingen: Bli streng og rydde opp? Eller komme med et entusiastisk «oiii, se hva dere har funnet da!», ta noen bilder og snike meg inn på badet igjen?

Jeg valgte det siste. Litt cornflakes var ikke det verste de kunne funnet på…

Ignorerer du også stillheten i det lengste?

God torsdag til deg!

Urovekkende stillhet...

9 thoughts on “Urovekkende stillhet

  1. Steinsdotter

    *fnis*

    Det var ikke så ille da. En runde med støvsugeren så forsvant vel det meste.
    Av og til trenger man de derre minuttene for en selv.

    Her er det mer snoking. Av meg. På hva hun driver med på nettet.
    Ellers er det ikke mye som kan gå galt. Enda! Blir vel verre om noen år.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Nei, jeg er enig. Cornflakes var ganske uskyldig. Derfor lot jeg dem sitte der og kose seg. Alt for litt ekstra husfred! 😉 Skjønner det med snokingen. Jeg grugleder meg litt til tenåringsfasen. Men det er leeenge til enda. Hehe 🙂

      Svar
  2. Maria

    Haha, veldig gjenkjennelig! Trikset er å snike seg så lydløst fram at de ikke oppdager meg, men at jeg likevel ser om det er ille nok til at jeg må gripe inn 😉 Ofte er årsaken til stillheten ikke så alvorlig at det ikke er verdt en kaffekopp i ro og fred 😉

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Akkurat sånn er det! Jeg lister meg også ofte på tå og «spionerer litt», for hvis de ser meg kan jeg være sikker på at de slutter å leke og begynner å mase på meg i stedet 😉 Haha!

      Svar
  3. Anja Elisabeth Holt

    Oh yess….. nå er min eldste blitt 11 år…. noe sier meg at den stillheten det er på rommet nå gir meg enda større knute i magen….. de gutteslampene går vel neppe inn i sentralstøvsugeren?

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Haha 🙂 Foreløpig trekker jeg (stort sett) bare et lettelsens sukk når det er fredelig og jeg vet at de pusler på med noe oppe på rommet sitt. Det gir meg noen minutters pusterom. Men en dag… 😉

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s