Månedlige arkiver: juni 2014

Engelsk landsbyferie

Jeg hadde neppe kommet på å leie et cottage i en liten engelsk landsby hvis vi ikke bodde her dette året. Men vi hadde lyst til å se litt av England før vi reiser, og mange vi har snakket med har anbefalt Lake District og områdene rundt. Kombinasjonen barnevennlig, rimelig bolig, vakker natur og bøtter og spann med sjarm er perfekt!

Engelsk landsbyferieKjøreturen fra Cambridge til landsbyen Kettlewell tok om lag fem timer, og det var med to lange rastepauser underveis. I løpet av den siste timen-halvannen forvandlet landskapet seg fra det frodige, grønne og flate vi kjenner så godt fra Cambridge til vakre åser, fjell og elver.

Engelsk landsbyferieOg plutselig var vi midt i den mest sjarmerende lille landsbyen du kan tenke deg!

Du vet sånne som du ser på engelske romantiske komedier? Små klynger av murhus, en kirke midt i sentrum, sauer over alt og folk som sier hei og slår av en prat med alle.

Engelsk landsbyferieLandsbyen er for anledningen pyntet med gule vimpler og sykkel-effekter over alt, for Tour de France går gjennom Kettlewell om et par dager. Tydeligvis en stor lokal-begivenhet!

Engelsk landsbyferieVi bor i et lite cottage hvor det knirker i gulvene og er lavt under taket, og rett utenfor døren går det turstier og kjerreveier opp på fjellet. Så vakkert!

Engelsk landsbyferieEngelsk landsbyferieSå hva har vi gjort? Gått turer, spist is, lest bok, hilst på sauer og høns som rusler rundt omkring her. Fått masse frisk luft og kost oss både inne og ute. Perfekt for sånne som meg som foretrekker fjell fremfor sjø og som liker å kunne være litt aktiv. Og perfekt med barn!Engelsk landsbyferieOm du fikk lyst til å prøve deg på engelsk landsbyferie kan jeg anbefale Lake Distrikt-området, og om du går inn her finner du massevis av boliger til utleie!

Synd vi bare har et par dager her – jeg kunne blitt en uke, minst!

PS – komedien Calendar Girls (2003) er forresten filmet i Kettlewell. Det er en varm, morsom og rørende feel-good film som passer perfekt en sommerkveld! Jeg fant den frem fra videosamlingen her og så den i går kveld.

Fin kveld til deg!Engelsk landsbyferie

Mattips til hytteturen: Honningmarinert kylling

I dag drar vi på en liten bilferie her i England, til Lake District nasjonalpark et stykke nord. Vi kommer sent frem og har leid et lite cottage midt på landsbygda, så jeg har forberedt middagen på forhånd så det bare er å sette rett i ovnen når vi kommer dit.

Honningmarinert kylling:

Honningmarinert kyllingCa 2 kilo kylling

2 ss olivenolje

2 ss flytende honning

2 ts malt spisskummen

2 hvitløksfedd, presset

1 ss rødvinseddik

Salt og pepper

Bland ingrediensene til marinaden og hell over kyllingen. Pakk inn i en matpose og legg i en kjølebag til bilturen. Legg kyllingen i en ildfast form og hell over 150 ml vann. Stek på 220 grader celcius i 15 minutter, deretter 190 grader i en time. La hvile ti minutter. Server med kokte poteter (kan eventuelt stekes i båter i ovnen sammen med kyllingen og litt rosmarin) og brokkoli eller en salat.

Mannen min er endelig ferdig med eksamener, så det skal bli bra med litt ordentlig familietid! Jeg gleder meg til å se en annen kant av dette landet vi har bodd i snart ett år, og det skal visst være vakkert i Lake District.

God helg til deg!

Honningmarinert kylling

Tøft å være norsk…

Det er jammen tøft å være norsk. Særlig i Norge!

«Mitt inntrykk av skandinavere er at dere er så poshe«, sa min amerikanske venninne en av de første gangene vi snakket med hverandre her.

Jeg grublet litt på det i ettertid. Jeg føler meg ikke spesielt posh. Har i grunnen ikke tenkt så mye på hvordan nordmenn oppleves utenfra i det hele tatt.

Tøft å være norskMen så sto jeg ved gaten i London på vei hjem på Norgesbesøk noen måneder senere, og da gikk det opp for meg. For skulle noen mot formodning ha glemt å sette nummeret på gaten og destinasjonssted opp på tavlen over meg ville det neppe vært noe problem å finne veien:

Blonde, vakre jenter, høye, kjekke menn og en større samling Michael Kors, Acne og Marc Jacobs enn på en motemesse i Milano. Der og da kjente jeg meg litt flau. Og satte min egen veske ned mellom bena.

Vi fleiper ofte med standarden på leiligheten vår her i England og sier at hadde vi bodd sånn i Oslo så hadde vi følt oss litt flaue. Ikke hatt spesielt lyst til å invitere noen på besøk, liksom.

Har vi det fælt? Nei, overhodet ikke! Det er et til tider litt høyt støynivå på seksti kvadrat med tre unger. Jeg er litt lei av å måtte oppsøke parker og lekeplasser flere ganger om dagen i mangel på hage. Lei av å vaske vegg-til-vegg-teppet som dekker gulvet både rett innenfor inngangsdøren og under spisebordet. Det blir deilig med oppvaskmaskin igjen og slippe å tørke klær på soverommet. Og det hadde så klart vært ålreit med en bil.

Men vi har det fint! Vi er heldige! Vi har masse tid sammen med ungene, fine opplevelser og i det hele tatt få bekymringer bortsett fra at mannen min har et krevende studieprogram og at vi må snu litt ekstra på krona dette året. Derfor er det en ironi at jeg ville følt det annerledes med samme standard hjemme i Oslo.

Ja, det er tøft å være norsk. Jeg sier det litt ironisk, men det er faktisk en sannhet i det. Etter de siste ukenes feriedebatt i mediene har jeg grublet enda mer på min venninnes kommentar.

Det er vanskelig å leve med ulikhet i overflodssamfunnet Norge, der «alle» har «alt». Det er tøft å falle utenfor i et samfunn der velstand er normen. Det er tøft å gå mot strømmen i «Annerledeslandet der alle er like». Den iboende tanken i oss nordmenn om at man gjerne kan være seg selv, så lenge man bare er som alle andre, har definitivt blitt mer synlig for meg som norsk i utlandet!

Trenger det egentlig å være så farlig at vi er litt ulike? At noen reiser på dyre ferier mens andre ikke gjør det? At noen går i dyre klær mens andre ikke gjør det? Verden er jo faktisk sånn at vi ikke kan få alt, hele tiden. Det kan kanskje bare virke sånn. Særlig i Norge!

Kanskje vi heller kan begynne å snakke litt mer åpent med hverandre om hva som skaper de virkelig gode opplevelsene i stedet for å lure oss selv til å tro at tre uker i Thailand eller et striglet designhjem er det som får ungene (og oss selv) til å ha det bra?

Det kan vel neppe kalles et problem at ikke alle familier har råd til å reise på ferietur til Marbella eller Disneyworld hver sommer? At mamma og pappa sliter med å få endene til å møtes i hverdagen og ikke har råd til en eneste ferie, selv ikke en campingtur hjemme i Norge? Ja. Å ikke få delta på fritidsaktiviteter, få ordentlig mat hver dag eller nye klær når det er nødvendig? JA! Det er et problem.

Jeg var overlykkelig over å tilbringe de aller fleste av min barndoms somre hos besteforeldre på Vestlandet og på gården min farmor vokste opp på i Hallingdal. Jeg husker markblomster, varme svaberg, teltturer, det friske vannet i skogstjern og sjø og store mengder jordbær.

Tøft å være norskDu kan si jeg var heldig som vokste opp mens det fortsatt var eksotisk å reise særlig lenger enn til Legoland. Og det kan godt hende at vi tar med guttene våre på flere utenlandsferier enn jeg var på. Men likevel:

Det er vi voksne som definerer standarden for en god oppvekst, ikke barna våre!

Mine unger har ikke registrert noe annet enn at monsteret av en sofa i leiligheten vi leier her (som jeg ikke en gang orker å sitte i uten å legge over et sengeteppe) er veldig myk og god å hoppe i. Ville forfengeligheten min overlevd å ha en sånn sofa plassert midt i stuen vår hjemme i Norge? Neppe.

Vi kan alle kan alle se på våre egne prioriteringer og justere forventningene våre. En god barndom skapes i hverdagen, ikke gjennom dyre ferier. Gode minner handler om tid med våre nærmeste, naturopplevelser og tilstedeværelse. Ro og tilfredshet starter i vårt eget hode.

Og vi skylder ungene våre å utstyre dem med litt perspektiv: Det finnes en verden utenfor vår lille boble av velstand. Vi er blant de mest priviligerte i verden! Og akkurat det er kanskje også i ferd med å bli vårt aller største problem.

Klart vi ikke skal ha dårlig samvittighet for å reise på en og annen utenlandsferie med familien. Eller kjøpe oss fine ting om vi har penger å bruke på det.

Men det kan likevel kanskje være et fellesprosjekt å senke lista litt? I håp om å ikke miste bakkekontakten fullstendig?

Fin kveld til deg!

Tøft å være norsk

Fire år igjen!

Husker du de skikkelig varme sommerdagene da du var liten, da solen hadde stekt på asfalten og det var klamt og lummert og de svarte regnskyene plutselig kom drivende? Lukten av våt, varm asfalt og lyden av plaskende regn?

Fire år igjen!Da jeg gikk ut med guttene i ettermiddag var det godt over tjue på gradestokken og sol, så det falt meg ikke inn å gå i noe annet enn sandaler og t-skjorte.

Men plutselig ble det svart på himmelen, og så braket det løs med noen kraftige tordenskrall og PØSREGN!

Fire år igjen!Vi sto litt i le under en bro en liten stund, men det var bare å innse at vi like gjerne kunne løpe hjemover hvis vi skulle få middag på bordet før leggetid. Jeg slang sandalene i vognen med tvinsa som pappaen trillet, og så løp jeg barbent mens jeg dyttet eldstemann på sparkesykkelen.

Jeg kan ikke huske å ha vært så gjennomvåt før uten å faktisk stå i dusjen eller være i et basseng! Storebror syntes det var helt topp… og for å være helt ærlig synes jeg det også.

Løpe der med nesten-fireåringen min ved siden av meg og plutselig være fire år igjen selv. Jeg måtte liksom bare løpe oppi alle de store sølepyttene med lunkent vann og kjenne det sprutet oppover bena!

Barnslig fryd!!

Ønsker deg en god mandag!

Fire år igjen!

Familiefotografering!

Familiefotografering! Bare ordet får pulsen til å stige hos meg. Vi har ikke vært til fotograf siden storebror var nesten ett år, og tenkte at det ville være hyggelig å ha et minne fra året her i Cambridge. Men når sånt kommer opp på agendaen begynner mor i huset å stresse vettu…

Fotografering inne eller ute? Definitivt ute. Våre tre gutter har et vindu på tre og et halvt sekund i ro. Det er best å «fange dem» mens de er travelt opptatt med noe og ikke vet at de tas bilde av. Å be dem stå stille fører garantert til det motsatte! Og så er det fint med noen minner i Cambridge-omgivelser.

Hva er best å ha på seg? Det er jo greit å ha litt matchende klær. Men så vil man ikke ende opp med et sånt lekkert 80-tallsscenario med hele familien i lilla eller cowboystil. Jeg fikk beskjed om at lyse farger var safe. Og blått til guttene.

Så tenkte jeg at det var på tide å ta guttene til frisør for første gang. De klippes stort sett i dusjen av pappaen, og jeg har levd bra med litt hakk og ujevnheter her og der så lenge jeg har sluppet å nærme meg med en saks. Men når fotografering kom på agendaen…

Så i går tok jeg én og én inn i salongen mens pappaen passet de andre utenfor. Mens jeg hadde dem på fanget, holdt ipaden med Brannmann Sam opp foran dem og proppet i dem gummi-godis fikk frisøren gjort jobben sin.

Vi våknet til en strålende fin dag for en foto-session i dag… som kjapt snudde til det verre.

Først måtte jeg sy et hull i min bukse som hadde revnet midt bak for anledningen. Da vi kom oss av gårde måtte jeg løpe tilbake til leiligheten to ganger fordi vi hadde glemt noe. Frokost rakk jeg ikke å spise, så det ble en croissant i hånden mens vi småløp ned til byen.

Da vi kom frem (ti minutter for sent) var jeg svett og småsur. Og mannen var sur fordi jeg var sur. Guttene var sure fordi… ja, jeg vet egentlig ikke hvorfor de var sure. Men det var de.

Det første en av tvillingene gjorde da vi slapp dem ut av vognen var å tråkke i en svær haug kumøkk med den lyse tøyskoen sin. Som deretter havnet på pappaens lyse bukse. Og så på min.

Og innen de første tyve minuttene av fotoseansen hadde gått hadde også min lyse ballerinasko sunket ned i en solid kuruke.

Seansen etter det var et eneste kaos av å løpe etter, forhindre at guttene falt i elven, tørke rennende neser og hender fulle av skit, prøve å få dem til å sitte stille med løfter om godis dersom de klarte å se i kameraet i tre sekunder og prøve å holde dem samlet nok til at vi alle fem kunne foreviges sammen.

Ja, og så prøve å se sånn passe smilende og lykkelige og heeelt i balanse ut da…

I følge fotografen ble bildene bra. Jeg aner ikke hvordan, men satser på hun er en magiker som kan trylle frem mirakler…!

Hva er din erfaring med familiefotografering? Har du tips til en bra foto-shoot?

God fredag til deg!

Familiefotografering