Familiefotografering!

Familiefotografering! Bare ordet får pulsen til å stige hos meg. Vi har ikke vært til fotograf siden storebror var nesten ett år, og tenkte at det ville være hyggelig å ha et minne fra året her i Cambridge. Men når sånt kommer opp på agendaen begynner mor i huset å stresse vettu…

Fotografering inne eller ute? Definitivt ute. Våre tre gutter har et vindu på tre og et halvt sekund i ro. Det er best å «fange dem» mens de er travelt opptatt med noe og ikke vet at de tas bilde av. Å be dem stå stille fører garantert til det motsatte! Og så er det fint med noen minner i Cambridge-omgivelser.

Hva er best å ha på seg? Det er jo greit å ha litt matchende klær. Men så vil man ikke ende opp med et sånt lekkert 80-tallsscenario med hele familien i lilla eller cowboystil. Jeg fikk beskjed om at lyse farger var safe. Og blått til guttene.

Så tenkte jeg at det var på tide å ta guttene til frisør for første gang. De klippes stort sett i dusjen av pappaen, og jeg har levd bra med litt hakk og ujevnheter her og der så lenge jeg har sluppet å nærme meg med en saks. Men når fotografering kom på agendaen…

Så i går tok jeg én og én inn i salongen mens pappaen passet de andre utenfor. Mens jeg hadde dem på fanget, holdt ipaden med Brannmann Sam opp foran dem og proppet i dem gummi-godis fikk frisøren gjort jobben sin.

Vi våknet til en strålende fin dag for en foto-session i dag… som kjapt snudde til det verre.

Først måtte jeg sy et hull i min bukse som hadde revnet midt bak for anledningen. Da vi kom oss av gårde måtte jeg løpe tilbake til leiligheten to ganger fordi vi hadde glemt noe. Frokost rakk jeg ikke å spise, så det ble en croissant i hånden mens vi småløp ned til byen.

Da vi kom frem (ti minutter for sent) var jeg svett og småsur. Og mannen var sur fordi jeg var sur. Guttene var sure fordi… ja, jeg vet egentlig ikke hvorfor de var sure. Men det var de.

Det første en av tvillingene gjorde da vi slapp dem ut av vognen var å tråkke i en svær haug kumøkk med den lyse tøyskoen sin. Som deretter havnet på pappaens lyse bukse. Og så på min.

Og innen de første tyve minuttene av fotoseansen hadde gått hadde også min lyse ballerinasko sunket ned i en solid kuruke.

Seansen etter det var et eneste kaos av å løpe etter, forhindre at guttene falt i elven, tørke rennende neser og hender fulle av skit, prøve å få dem til å sitte stille med løfter om godis dersom de klarte å se i kameraet i tre sekunder og prøve å holde dem samlet nok til at vi alle fem kunne foreviges sammen.

Ja, og så prøve å se sånn passe smilende og lykkelige og heeelt i balanse ut da…

I følge fotografen ble bildene bra. Jeg aner ikke hvordan, men satser på hun er en magiker som kan trylle frem mirakler…!

Hva er din erfaring med familiefotografering? Har du tips til en bra foto-shoot?

God fredag til deg!

Familiefotografering

12 thoughts on “Familiefotografering!

  1. a-rime@online.no

    Morsomt!!Sendt fra en Samsung Mobil

    ToPlussTre skrev:

    ToPlussTre posted: «Familiefotografering! Bare ordet får pulsen til å stige hos meg. Vi har ikke vært til fotograf siden storebror var nesten ett år, og tenkte at det ville være hyggelig å ha et minne fra året her i Cambridge. Men når sånt kommer opp på agendaen begynner mor»

    Svar
  2. EventyrElin

    Hahaha, herlig! Jeg klarer ikke la vær å a) kjenne meg igjen og b) lure på hvorfor fotografen hadde lagt shooten til et så lite fotovennlig område… 😀

    Vi begynner å få det til, egentlig. Fordi vi har sluttet å prøve så hardt. Vi forsøker å dandere guttene foran oss og så er rollefordelingen grei; mannen hopper og spretter og hyler og roper og gauler og ser ut som en skikkelig dust (ungene ler, jeg ler, det er i grunn ganske morsomt og vi burde hatt noen til å ta bilde av oss alle sammen fra sidelinjen), og mens han gjør alt han kan for å få alle tre til å kikke i samme retning og se ganske blide og fornøyde ut, så knipser jeg det jeg er god for… 🙂

    Skal vi ta bilder av oss alle sammen, gjerne med en fotograf som ikke skjønner at tre små gutter må knipses i løpet av 3,14 sekunder, så krever det mer av oss foreldre. Når jeg tenker meg om er det nok en grunn til at vi ikke akkurat har så mange slike bilder…. 🙂

    Håper familieportrettene blir kjempebra,- det må være lov å si at jeg gjerne vil se…? 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, den taktikken med å hoppe og rope som en gærning bruker vi også. Følte oss kjempesmarte når vi holdt på sånn midt i byen… Hvorfor hun valgte en gresslette full av kumøkk aner ikke jeg heller, særlig fordi hun sa at den lille jenta på hennes forrige oppdrag hadde tråkket rett i en haug så vi måtte «være forsiktige»… Haha! Bra actionbilder da? Eller noe sånt… Vi får se om noen av dem er verdt å publisere her 😉

      Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hehe… Det er en grunn til at vi ikke har gjort det før nå… Og at tvillingene ikke har vært til fotograf… 😉 Nå blir det nok en stund til neste gang også!

      Svar
  3. casadidriksen

    Fantastisk. Minner veldig om julekort fotograferingen her i huset… Vi har ingen familiebilder fra fotograf. Unner egentlig ingen fotograf den opplevelsen..

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Nei, jeg syntes faktisk litt synd på fotografen underveis, særlig da jeg hørte henne mumle «they are SO fast!» Vet ikke om hun en gang klarte å få alle tre samlet i ett bilde. Julekortbildene våre pleier også å bli litt sånn på halv åtte – alltid en som er på vei bort eller som skriker eller ser en annen vei 🙂

      Svar
  4. Anna GL

    Oh my… Kjente pulsen min også steg kraftig av å lese om opplevelsene dine!
    Krysser fingrene for fotomagi! 🙂

    Svar
  5. trompetmor

    haha…ja nettopp!! det er nok derfor vi heller ikke har noen familiebilder av oss.. her blir det knipset ett og ett og satt sammen til julekort osv… jeg tror ikke jeg orker å prøve engang.
    Vi hoppet til og med over fotograferingen i bhg nå, ikke pga at barna ikke sitter stille, men mest fordi vi har hundre bhg-portretter fra alle årene både i bhg og skole på snart alle barna og de er nesten helt like. Jeg henger dem ikke opp, men har samlet alle i en perm med plastmapper så vi kan kikke innimellom, men jeg kjenner at nå er jeg lei sånne bilder. Jeg har bestemt meg for å ta bilder selv og forstørre dem vi liker aller best om vi skal ha noen på veggen fremover:)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig med de barnehagebildene – de er ofte ikke så spennende. Men vi har noen fra storebror sin forrige barnehage der han knipset dem ute i lek – det ble faktisk noen veldig bra. Sånne oppstilte studiobilder blir ofte skuffende synes jeg. Men nå var ikke gårsdagens seanse så stor suksess, så fra nå av tror jeg at jeg er hovedfotograf! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s