Når føler man seg hjemme et sted?

Da vi kjørte opp foran leiligheten vår her i Cambridge og alle tre ungene ropte «huset vårt!!» kjente jeg plutselig at det var ordentlig deilig å komme tilbake hit!

Og da jeg hadde fått pakket ut litt og tok en tur med hunden i kjente omgivelser her fikk jeg en merkelig følelse av å ha kommet hjem. Så rart! Jeg tenker jo på Norge som hjemme og føler meg fortsatt på mange måter som jeg er på besøk her i England.Når føler man seg hjemme et sted?

Likevel kjente jeg en ordentlig følelse av å høre til her. En ordentlig ekte glede over å kjenne luktene, se de grønne markene, elven, menneskene, husene og høre språket igjen.

Hva skal til for at man føler seg hjemme et sted?

Er det at man er blitt kjent nok til å ha god oversikt over sånt som butikker, offentlige kontorer, friareal, helsetjenester og så videre?

Sånt gjorde meg i hvert fall ganske forvirret og fremmedgjort i starten her! Alt fra småting som å finne riktige ingredienser i matvarebutikken til praktiske ting som å skaffe seg bankkonto og telefon eller registrere seg selv og familien i helsevesenet.

Eller er det at man har et nettverk, familie og/eller venner? I dag traff jeg på en venninne og mannen hennes i køen på matbutikken, og kjente ordentlig på hvor deilig det er å kjenne folk! Kan man egentlig føle seg hjemme (sånn «på ordentlig») uten mennesker rundt seg som man har knyttet noen bånd til?

Eller er det vesentlig at man bor på et sted som passer med den livsstilen man ønsker å ha? Natur og friluftsmuligheter dersom man ønsker å tilbringe mye tid utendørs? Byliv, kafeer og butikker dersom man vil ha liv og røre rundt seg?

Eller er det viktigst å føle at man har muligheter og frihet, for eksempel til å studere eller skaffe seg en jobb eller et sted å bo, og at man blir møtt med vennlighet og respekt selv om man kanskje ikke kjenner alle kulturelle koder, snakker et plettfritt språk eller følger akkurat de samme tradisjonene?

Eller handler det ganske enkelt om tid? At jo lenger man oppholder seg et sted, desto mer hjemme vil man automatisk føle seg?

Jeg tror alt spiller inn.

Men det handler nok mye om hvor mye man investerer selv. Da jeg var student i London rakk jeg ikke helt å få den samme følelsen av hjemme som jeg har her. Jeg reiste ofte hjem og fikk mye besøk hjemmefra, og på skolen var det så mange andre nordmenn at jeg endte opp med å henge mest med dem. Jeg er fortsatt veldig glad i London og minnene strømmer på hver gang jeg er der, men jeg var definitivt «på besøk» der et år.

Når jeg flyttet hit til Cambridge med mann og barn for ett år siden måtte jeg gå inn for det på en annen måte.

Det var mer praktiske ting å ta stilling til. Ettersom jeg skulle være hjemme et helt år mens mannen min var student måtte jeg i stor grad bli kjent med folk og bygge et nettverk på eget initiativ. Jeg har også investert mer språklig og på andre måter for å gjøre det lettere for både guttene og oss selv å føle seg hjemme her.

Dermed er det også mer som knytter oss her nå! Jeg har mine opplevelser og minner, mannen min har sine, vi har alle våre felles familieopplevelser og vi har ikke minst tre små gutter som nesten ikke lenger husker noe annet enn England. Barnehagen, lekeplassene, parkene, kirken, venner de har lekt med.

Og «huset vårt». En bitte liten leilighet som absolutt ikke egner seg for to voksne, tre barn og en hund, med vegg til vegg-tepper, trekk fra vinduene og alt for liten skapplass.

Men likevel var det godt å komme hjem.Når føler man seg hjemme et sted?

2 thoughts on “Når føler man seg hjemme et sted?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s