Tvillingfellen

Jeg har noen øyeblikk innimellom, når jeg har tid med den ene av mine to tvillinggutter helt for meg selv, hvor jeg plutselig «ser» ham. På ordentlig. De øyeblikkene er så fine!

Tvillingfellen«Der er du jo!«

Plutselig legger jeg merke til stemmen hans, det lille mellomrommet mellom fortennene som er bitte litt større enn hos broren, at han elsker å legge puslespill og at han klarer å sitte helt i ro på fanget mitt når han har min fulle oppmerksomhet.

Jeg skulle bare ønske at disse øyeblikkene kom litt oftere!

Så ofte er det «dem». De to. Tvillingene. Jeg vet ikke helt hvor den ene slutter og den andre begynner.

De leker med det samme. De ler av de samme tingene. Har det samme temperamentet. Og for oss med eneggede tvillinger så ser de i tillegg prikk like ut, i hvert fall for alle som ikke kjenner dem!

Rett som det er roper jeg «stopp» når den ene løper av gårde, bare for å oppdage at han jeg roper på står ved siden av meg og at det er broren hans som er i fullt firsprang. Når vi diskuterer grensesetting eller andre ting er det fireåringen på den ene siden og tvillingene på den andre.

Jeg husker babytiden som en konstant følelse av å bli dratt i to retninger!

Når jeg ammet den ene skrek den andre. Når jeg skulle skifte på den ene var det om å gjøre å komme seg fortest mulig tilbake til den andre. Når de lekte på gulvet var det med de samme lekene, alltid med min oppmerksomhet delt på to.

Jeg husker at jeg lengtet tilbake til de rolige stundene jeg hadde med storebror, der jeg hadde tid til å prate med ham på stellebordet og kunne sitte med ham i en lenestol og bare la ham spise og sove om hverandre i en time. For en luksus det var!

Det er klart det er lettere nå som de er eldre.

Jeg har blitt kjent med dem hver for seg. Jeg vet at den ene liker ditt og den andre datt, at en av dem blir fortere sint og lei, at en av dem våkner tidligere om morgenen og at en har vanskeligere for å sovne på kvelden.

Det er også lettere nå enn tidligere å ta en på fanget av gangen eller å snike seg til litt tid med en av dem mens den andre leker med storebror eller ser på TV.

Men jeg føler meg stadig fanget i tvillingfellen!

Det klamme grepet der ingen ting er godt nok, der jeg ikke strekker til fordi det alltid er en som skriker, en som er sulten, en som er trøtt, en som er syk eller en som vil sitte på fanget mens den andre vil det stikk motsatte.

Ofte lurer jeg på hvordan det påvirker dem å være to. Har de den samme følelsen av et «selv» som storebror hadde på samme alder? Får de nok oppmerksomhet? Blir de sett for den de er?

Men så ser jeg at de sitter på gulvet og pludrer med hverandre. At de leker med togene og bilene sammen. At de krøller seg sammen under et teppe med hodene tett inntil hverandre. At den ene har krøpet oppi sengen til den andre. At den ene gir broren en leke. At de bytter på å drikke av samme kopp.

Da vet jeg jo at jeg ikke kunne gjort så mye annerledes!

De er jo tvillinger, tross alt! De har delt alt helt siden de lå inni magen min, og de vet ikke om en tilværelse der ikke broren er der, rett ved siden av.

Vi prøver så godt vi kan å skape rom for litt tid med hver av dem alene, fordi alle barn trenger tid med mamma og pappa helt for seg selv iblant. Men det vil alltid være litt annerledes å ha kommet til verden side om side med broren din.

Både på godt og vondt. Men mest på godt, håper jeg.

Tvillingfellen

8 thoughts on “Tvillingfellen

  1. EventyrElin

    Denne var innmari fin… Jeg har jo ikke tvillinger, men fire født med 17, 17 og 19 måneder mellom seg, og det du beskriver er overførbart så det rekker.. En gjør så godt en kan og får håpe det holder.. 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Du har jo så og si tvillinger du… eller firlinger!! Imponerende at du orker fire så tette… Men så kommer de jo til å gå gjennom mye av de samme fasene samtidig! Tenk så fint å plutselig en dag kunne begynne å gå lange turer og sånt med alle sammen – til fots! Det gleder i hvert fall jeg meg til 🙂 Fin helg til deg!

      Svar
      1. EventyrElin

        Jeg tenkte på denne kommentaren etterpå, det var jo ikke meningen å gi inntrykk av at vi har tvillinger og dermed opplever det på samme måte som dere – her er de jo så absolutt egne individer, men jeg mente at jeg kjente meg godt igjen likevel 🙂

        Vet du, det gleder jeg meg også sånn til.. Tenk den dagen en ikke trenger bleier med på tur, eller noe å bære i? Tilrettelegge for soving midt på dagen.. Vi kommer til å bli superspreke 😀 God helg til deg og dine også!

      2. ToPlussTre Innleggsforfatter

        Nei sånn tolket jeg det heller ikke. Men jeg tror du kan relatere deg til temmelig mye ved det å være tvillingmamma likevel! 😉

    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Takk for det! Tror tvillingforeldre har mye felles erfaringer…! Hvis du har tips å komme med til meg i ny og ne så er det bare å fyre løs, for her går det i prøving og feiling og mye diskusjon om hva som er «beste» måten å håndtere tvilling-tingene på 🙂

      Svar
      1. Hanna

        Trur helt ærlig att du har flere tips en meg 😉 Dere har jo allerede vart igjennom den her fantastiske intense perioden vi går igjennom nå (storesøster er 3 år i juni & gutta er 15 måneder idag). Hvis jeg kommer opp for luft og husker ett tips som er verdt og dele hører du fra meg 😊👍

      2. ToPlussTre Innleggsforfatter

        15 måneder husker jeg som den kanskje mest slitsomme fasen – to som nettopp har begynt å gå og som går (løper) i hver sin retning og som plukker på det meste og som ikke hører helt etter samtidig som de vil ha mamma for seg selv hele tiden… 🙂 Du kommer nok opp for luft snart skal du se!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s