Månedlige arkiver: november 2014

En farligere verden?

Mammaen på lekeplassen gikk bort til gutten sin på tre-fire år og løftet ham bestemt av sklien. Han hadde lagt seg klar til å skli ned med hodet først, men den gang ei! Skulle han skli så måtte han sitte; å skli med hodet først kunne jo være farlig!

En farligere verden?Jeg så gleden, spenningen og forventningen forsvinne fra ansiktet til gutten mens han lydig satte seg ned på rompa og sklei ned. Og bak ham kom mine tre gutter, halvveis oppå hverandre, alle tre med hodet først.

En annen gang hørte jeg et forskrekket gisp fra en mamma som fant gutten sin oppi et klatrenett en halvmeter over det myke underlaget på lekeplassen.

Han testet sin egen styrke og koordinasjon og opplevde sannsynligvis et lykkelig øyeblikk preget av både mestring og spenning!

Mammaen kom styrtende til, trakk gutten ned og forklarte ham at noe sånt måtte han ikke finne på å gjøre igjen; tenk om han datt ned!

Ja. Tenk om han datt ned.

I barnehagen fyller jeg ut «skadeskjemaer» for den minste lille skramme guttene har blitt påført under lek i den trygt inngjerdede bakgården med mykt underlag og tak over hodet så de ikke skal bli våte når de leker.

Jeg hørte forleden at en forelder hadde sendt et brev til en av skolene her og bedt om en garanti for at det kunstige lekeunderlaget ute på området var fritt for skadelige avgasser. Underlaget var for øvrig blitt lagt der for å forebygge eventuelle skader elevene kunne bli påført av gjørme, gresstuster og småstein…

Når småbarna blir litt eldre fraktes de til og fra idrettshaller og fritidsaktiviteter der de i trygge omgivelser blir loset gjennom voksenstyrte aktiviteter etter en lang dag i barnehage og på skole.

Barna våre blir beskyttet opp og i mente av lover, forskrifter og barnesikringer.

Og det er selvsagt bra at vi har sikring på kjøkkenskapet med vaskemidlene! At ungene bruker hjelm når de sykler. At de er sikret i bil. At voksne som skal jobbe med barn må vise til plettfri politiattest.

Men er det egentlig så mye farligere å være barn i dag enn for tretti år siden?

Hva gjør det med barna våre at de omgis med sikkerhetsanordninger, advarsler, reguleringer og overvåkning fra det øyeblikket de kommer ut av mammas trygge mage?

Trær blir erstattet av polstrede klatrestolper. Drivkraften for å leve ut fantasi og spenning bremses av et krav om å sitte stille halve dagen.  Ønsket om å teste fysiske grenser blir erstattet av en stemme som sier «det kan være farlig». På alle kanter står en årvåken voksen og passer på.

Finnes det snart et eneste sted i dag som bare lar barn være barn? Helt fri for regler og begrensninger, for overvåkning og kontroll?

Barna våre var definitivt litt » friere» hjemme i Norge. Vi hadde skogen som nærmeste nabo og i barnehagen løp ungene rundt i sandkasser, snøhauger og gjørmete skogsstier på tur. Skandinavia er på mange måter kanskje den siste skanse i den vestlige verden hvor barndommen (enn så lenge) er ganske skjermet!

Og la det for all del forbli sånn!

Jeg vil ikke la barndommen til guttene mine stjeles av frykt, forventningspress, krav og begrensninger. Jeg vil ikke ta fra dem den frie leken, nysgjerrigheten og troen på at verden er et trygt sted å være.

Barndommen må tas tilbake! Den er så altfor fort forbi.

Synes du vi skjermer ungene våre for mye i dag? Gir vi dem nok tid og rom for fri lek og utforskning?

En farligere verden

Flaskepost

Har du sett så søt bursdagsinvitasjon? Den lille flaskeposten kom «seilende» til guttene fra en liten norsk gutt som fyller tre her i Cambridge neste uke!

FlaskepostDet er en liten flaske fylt med en kanel-og sukkerblanding som ser ut som finkornet sand, noen små «gullklumper» oppi og et lite skattekart rullet sammen med invitasjon bakpå og festet oppi med hyssing før korken på flasken ble presset oppå.

Guttene hoppet rett inn i pirat-kostymene sine, gjorde teppet på lekerommet om til båt og «seilte av gårde» for å finne skatten!

Og så brukte de resten av ettermiddagen og kvelden på å krangle om det skattekartet. Selvsagt!

Ville bare dele litt inspirasjon, i tilfelle noen har pirat-bursdag på agendaen i nærmeste fremtid!

Ønsker deg en fin kveld!Flaskepost

Mamma-fellene jeg prøver å unngå

Noen år med småbarn har gjort meg ganske bevisst noen feller jeg har en tendens til å gå i. Igjen… og igjen. Det er de såkalte mamma-fellene som kan forvandle meg fra ålreit-mamma til monster-mamma på et øyeblikk!

Mammafellene

1. Dårlig tid!

Tidsfrist eller oppmøte på et gitt tidspunkt og tre småbarn er en dårlig kombo. Dessverre har jeg en tendens til å få dårlig tid… alltid.

Særlig om morgenen er dette en utfordring! Jeg har etter hvert lært meg at det alltid skjer ting som forsinker prosessen med å komme seg ut døren:

Et do-uhell, krangling, grøtskål i gulvet som hunden spiser opp, finner ikke lue/jakke/sko/sokk/vott/lommebok, noen som slår seg vrang eller får et raserianfall av (for meg) lite rasjonelle grunner, snørr eller matsøl på mine egne klær med påfølgende kleskrise fordi jeg ikke finner noe annet å ha på meg.

Dårlig tid, uansett hva vi skal, har en tendens til å forsure hele dagen!

Likevel er det liksom usannsynlig vanskelig for meg å sette av tjue minutter ekstra for å kunne beholde roen når krisene oppstår og klokken tikker!

Her må jeg bare øve… og øve…

2. Dårlig planlegging!

Stå opp om morgenen uten et eneste klesplagg liggende på badet, finne ut at håndklær og vaskekluter ligger i vaskemaskinen fra kvelden i forveien, at jeg har glemt å fylle ut det skjemaet som skulle leveres til skolen, løpe huset rundt for å pakke sekker til skole/barnehage rett før vi skal ut døren, komme hjem til tomme kjøkkenskap og ikke ha peiling på hva jeg skal finne på til middag…

Dårlig planlegging er en sikker kilde til stress og kaos. Heldigvis er jeg (relativt) god på denne fronten.

3. For lite søvn!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har unnskyldt mine barns krakilske oppførsel med at de er trøtte. Guess what?

Oppskriften på en emosjonelt ustabil monstermamma er å prioritere alt annet enn å sove når anledningen byr seg og man er utslitt!

Likevel: Å komme seg i seng om kvelden er lettere sagt enn gjort! Det er jo så innmari mye viktig man må gjøre mellom klokken 21 og midnatt: Husarbeid, hobbyprosjekter, tv, facebook, jobb… hvem har tid til å sove?!

Her har jeg en ufordring… big time!

4. Glemme å spise!

Ta på deg selv oksygenmasken før du hjelper andre sier man på flyreisen. Hvis det bare var like lett å huske det i hverdagen med tre unger!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har oppdaget at det er fem timer siden sist jeg spiste, at hodet verker, magen rumler… og temperamentet har nådd ukjente høyder.

Lavt blodsukker = krise.

Husk å spise!! Hva som helst. Men aller helst noe litt sunt.

5. Glemme å gi ungene (eller meg selv!) en time-out.

Noen ganger er det eneste fornuftige å bare gå ut av rommet eller sette seg ned og telle til ti. Så enkelt, og likevel så utrolig vanskelig!!

Jeg tror vi mammaer ofte er veldig flinke til å ta på «pedagog-hatten» og spille rollen som den vennlige, forhandlende og høflige supermammaen mens vi innvendig kjenner at det bygger seg opp en storm av frustrasjon, stress og irritasjon.

Det sier seg selv at det må smelle når man tråkker på et minefelt!

Så i stedet for å gi en vennlig beskjed femti ganger helt til jeg plutselig står der som et illsint lemen og ungene ser ut som forskremte spørsmålstegn (hvor kom det utbruddet fra, liksom?) er det langt mer effektivt (og faktisk også pedagogisk) å gi en advarsel allerede etter beskjed nummer to. Og så gjennomføre det, på en bestemt og rolig måte, før jeg har rukket å bli ordentlig sint.

Det går stort sett bra. Men innimellom kommer dessverre lemenet frem fra gjemmestedet sitt. Og da er det verken gøy å være toåring, fireåring eller mamma etterpå!

6. For liten egentid!

Når det er altfor lenge siden jeg har fått tatt meg en treningsøkt, kommet meg ut i frisk luft helt alene, fått truffet venner eller gjort noe hyggelig med mannen min kjenner jeg den gretne følelsen komme snikende…

En mamma som føler seg kjip, som mangler sosial input og støtte, som holder på å klikke av alt rotet og de uoverstigelige haugene med klær og ikke har fått vasket håret på tre dager = dårlige prognoser for tålmodighet og humør…

Så prioriter å fylle opp velværekontoen – i hvert fall en gang i blant!!

7. Glemme at toåringen er bare… to år.

Jeg må faktisk stadig minne meg selv på at toåringene mine ikke er små voksne.

De slår seg ikke vrange på vei ut døren en hektisk morgen for å være slemme.

I deres hode eksisterer verken jobb, møte eller rushtrafikk. Bare den sølepytten som er uimotståelig å hoppe i, sykkelsetet som alle tre vil sitte i men som bare rommer én av gangen og sokken som er krøllete oppi skoen.

Jeg kan faktisk på mange måter forvente mer av hunden vår når det kommer til sånt som å sitte stille over lengre tid eller å lytte til instruksjoner. Men så trenger heller ikke ungene mine være ferdig oppdratt innen de fyller tre!

Det skal ta tid å bli voksen. Heldigvis!!

Selvsagt klarer jeg ikke å følge disse rådene selv. Selvsagt går jeg på en smell – om igjen og om igjen. Men jeg har blitt litt flinkere til å lese signalene før krisen er et faktum. Øvelse gjør mester!

Kjenner du deg igjen? Har du andre ting å føye til listen?

Ønsker deg en fin kveld!

Mammafellene

Curry med lam, tomat og kokosmelk

Vil du prøve en rett som smaker perfekt på kalde høstdager? Prøv denne curryen! Den er fra en av de kokebøkene jeg stadig vender tilbake til: «The busy mum’s cookbook» av Mary Gwynn.

Lam, tomat og kokosmelk-curry med hvitløks-naanbrødCurry med lam, tomat og kokosmelk4-6 personer

2ss solsikkeolje

2-3 hvitløksfedd, finkuttet

2,5 cm frisk ingefærrot, skrelt og finkuttet

1 grønn chilli uten frø, finkuttet

1ts malt spisskummen

2ts malt koriander

1/2ts kardemomme

450g cherrytomater kuttet i halve

1 kilo lam i terninger

400g kokosnøttmelk

Juicen fra 1 lime

Frisk finhakket koriander

Salt og pepper

Varm oljen i en dyp panne og tilsett hvitløk, ingefør, chilli, spisskummen, koriander og kardemomme. Kok over medium varme i ett minutt og rør forsiktig inn tomatene. Skru opp varmen, tilsett lammekjøttet og brun det på alle sider. Tilsett kokosmelk og la det hele småkoke under lokk i omtrent en time til lammekjøttet er mørt.

Klem over saften av limen og strø over litt frisk koriander rett før servering.

Serveres med basmatiris, grønne bønner og varmt naanbrød.

Curryen tar bare 15 minutter å forberede, men beregn god tid til kokingen – omtrent en time. Passer bra til en helgemiddag eller til et kveldsmåltid etter at ungene har lagt seg!

Enjoy!

Curry med lam, tomat og kokosmelk

Den fineste gaven

Jeg er ikke sånn som tar vare på alt av tegninger og ting som ungene lager her hjemme, på skolen og i barnehagen. Da fylles det fort opp…

Men noen ting er helt spesielle!

En ettermiddag i forrige uke kunne jeg se forventningen lyse ut av øynene til fireåringen min da han kom springene ut fra klasserommet:

«Mamma, jeg har en overraskelse til deg i sekken min!»

Og ut dro han et pastahalskjede som han hadde laget til meg. Det var nøye satt sammen i et mønster fikk jeg forklart, og han var så stolt da jeg tok det på meg!

«Det var veldig fint på deg mamma!» sa han. Og løp til sykkelen sin.

Nå henger det på soverommet sammen med de andre smykkene mine, og jeg smiler litt hver gang jeg ser det.

Om en stund havner det nok oppi en boks i skapet mitt sammen med andre små skatter. Små ting som er verdiløse for andre, men likevel helt uerstattelige for meg!

Tar du vare på tingene barna dine lager?

Fin søndag til deg!

Den fineste gaven