Uvelkomne gjester

Lus. Det har vært min store skrekk siden jeg ble mamma! Noe jeg har ventet på og fryktet, særlig hver høst, når varslene kommer:

«Vi har dessverre oppdaget hodelus i barnehagen og ber om at alle barn sjekkes jevnlig«. Uvelkomne gjester

Verken jeg eller søsteren min fikk lus da vi var små. Det er kanskje nettopp derfor at tanken på det har vokst seg til et helt mareritt-aktig skrekkscenario i hodet mitt, der jeg har sett for meg små kravlende kryp som tar totalt herredømme over senger, tepper, hoder og klær og er nesten umulig å bli kvitt!

Lørdag morgen: Jeg satt foran tv-en med Knoll og Tott i fanget og en kaffekopp på bordet ved siden av meg da jeg plutselig så en lysebrun liten sak i det kritthvite håret til en av dem.

Jeg stivnet til. Så jeg det rørte på seg? Kunne det være…?

Jeg tok den lille djevelskapningen ut med fingrene og la den på et hvitt fat og studerte. Nøye. Før jeg ilte opp til pappaen i huset, som hadde håpet å få seg noen minutter på øyet:

«Vi har en situasjon her! Krise! Vi har luuuuus!!!!»

Det var stille litt i sengen. Og så kom det et passe irriterende laidback:

«Kjipt da. Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke har hår.»

Jeg sendte mannen rett ut på apoteket og tok meg av sengetøy og luer og annet tøy. Prøvde å opptre fullstendig nonchalant (og mislyktes fullstendig) mens jeg sjekket de to andre. Heldigvis fant jeg ikke noe.

Vi tok en grundig runde med lusekam på både meg og de to andre ungene og kunne erklære at det bare var én som trengte behandling.

Så dro jeg (ganske forsinket) til London for å møte en venninne fra Norge til avtalt Afternoon tea, og sjelden har det føltes så befriende å komme seg ut av huset og sette seg på et tog! Selv om jeg syntes det klødde og kravlet over alt…

Men jeg overlevde. Og marerittet var faktisk ikke så ille i virkeligheten. Jeg er rustet for krigføring i årene som kommer.

Lus, bring it on!!

Har du opplevd lus på ungene? Hvordan taklet du det?Uvelkomne gjester

6 thoughts on “Uvelkomne gjester

  1. Vilde

    Åh, det har alltid vært skrekken! Godt å høre at det ikke er så ille som det blir fremstilt. Ære være gode behandlingsformer!

    Svar
  2. Irene

    Jeg har hatt det to ganger på mine to langhårete døtre, en gang på sønn, meg selv og mann. Vi brukte et silikonbasert, luktfritt middel som heter Hedrin her i Norge. Ikke noe stress. Frøs ned kammer og de bamsene som bodde i senga på det tidspunktet. Skifta hele sengetøyet ved frste behandling og bare putetrekkene ved rebehandlingen uka etter. Alle lusene ble borte med en gang, begge gangene. (Men jo, det klødde litt da jeg oppgaga dem første gangen… 😉 )

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Samme prosedyre her. Og det ser ut til at behandlingen har virket. Heldigvis fant vi det tidlig og det var bare én av ungene som var smittet! Det er sikkert ikke siste gang vi må gjennom dette 😉

      Svar
  3. underveis

    Aldri hatt. Helt utrolig. Virker som «alle» får det. Hele barneskolen her var full av lus nå i høst, ganske krise å bli kvitt – men mine unger var visst skjerma denne gangen også.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Heldiggris! Ja, det virker som «alle» får det en eller annen gang. Vi hadde sikkert flaks da vi vokste opp – og det har nok ungene dine hatt også! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s