Mamma-fellene jeg prøver å unngå

Noen år med småbarn har gjort meg ganske bevisst noen feller jeg har en tendens til å gå i. Igjen… og igjen. Det er de såkalte mamma-fellene som kan forvandle meg fra ålreit-mamma til monster-mamma på et øyeblikk!

Mammafellene

1. Dårlig tid!

Tidsfrist eller oppmøte på et gitt tidspunkt og tre småbarn er en dårlig kombo. Dessverre har jeg en tendens til å få dårlig tid… alltid.

Særlig om morgenen er dette en utfordring! Jeg har etter hvert lært meg at det alltid skjer ting som forsinker prosessen med å komme seg ut døren:

Et do-uhell, krangling, grøtskål i gulvet som hunden spiser opp, finner ikke lue/jakke/sko/sokk/vott/lommebok, noen som slår seg vrang eller får et raserianfall av (for meg) lite rasjonelle grunner, snørr eller matsøl på mine egne klær med påfølgende kleskrise fordi jeg ikke finner noe annet å ha på meg.

Dårlig tid, uansett hva vi skal, har en tendens til å forsure hele dagen!

Likevel er det liksom usannsynlig vanskelig for meg å sette av tjue minutter ekstra for å kunne beholde roen når krisene oppstår og klokken tikker!

Her må jeg bare øve… og øve…

2. Dårlig planlegging!

Stå opp om morgenen uten et eneste klesplagg liggende på badet, finne ut at håndklær og vaskekluter ligger i vaskemaskinen fra kvelden i forveien, at jeg har glemt å fylle ut det skjemaet som skulle leveres til skolen, løpe huset rundt for å pakke sekker til skole/barnehage rett før vi skal ut døren, komme hjem til tomme kjøkkenskap og ikke ha peiling på hva jeg skal finne på til middag…

Dårlig planlegging er en sikker kilde til stress og kaos. Heldigvis er jeg (relativt) god på denne fronten.

3. For lite søvn!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har unnskyldt mine barns krakilske oppførsel med at de er trøtte. Guess what?

Oppskriften på en emosjonelt ustabil monstermamma er å prioritere alt annet enn å sove når anledningen byr seg og man er utslitt!

Likevel: Å komme seg i seng om kvelden er lettere sagt enn gjort! Det er jo så innmari mye viktig man må gjøre mellom klokken 21 og midnatt: Husarbeid, hobbyprosjekter, tv, facebook, jobb… hvem har tid til å sove?!

Her har jeg en ufordring… big time!

4. Glemme å spise!

Ta på deg selv oksygenmasken før du hjelper andre sier man på flyreisen. Hvis det bare var like lett å huske det i hverdagen med tre unger!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har oppdaget at det er fem timer siden sist jeg spiste, at hodet verker, magen rumler… og temperamentet har nådd ukjente høyder.

Lavt blodsukker = krise.

Husk å spise!! Hva som helst. Men aller helst noe litt sunt.

5. Glemme å gi ungene (eller meg selv!) en time-out.

Noen ganger er det eneste fornuftige å bare gå ut av rommet eller sette seg ned og telle til ti. Så enkelt, og likevel så utrolig vanskelig!!

Jeg tror vi mammaer ofte er veldig flinke til å ta på «pedagog-hatten» og spille rollen som den vennlige, forhandlende og høflige supermammaen mens vi innvendig kjenner at det bygger seg opp en storm av frustrasjon, stress og irritasjon.

Det sier seg selv at det må smelle når man tråkker på et minefelt!

Så i stedet for å gi en vennlig beskjed femti ganger helt til jeg plutselig står der som et illsint lemen og ungene ser ut som forskremte spørsmålstegn (hvor kom det utbruddet fra, liksom?) er det langt mer effektivt (og faktisk også pedagogisk) å gi en advarsel allerede etter beskjed nummer to. Og så gjennomføre det, på en bestemt og rolig måte, før jeg har rukket å bli ordentlig sint.

Det går stort sett bra. Men innimellom kommer dessverre lemenet frem fra gjemmestedet sitt. Og da er det verken gøy å være toåring, fireåring eller mamma etterpå!

6. For liten egentid!

Når det er altfor lenge siden jeg har fått tatt meg en treningsøkt, kommet meg ut i frisk luft helt alene, fått truffet venner eller gjort noe hyggelig med mannen min kjenner jeg den gretne følelsen komme snikende…

En mamma som føler seg kjip, som mangler sosial input og støtte, som holder på å klikke av alt rotet og de uoverstigelige haugene med klær og ikke har fått vasket håret på tre dager = dårlige prognoser for tålmodighet og humør…

Så prioriter å fylle opp velværekontoen – i hvert fall en gang i blant!!

7. Glemme at toåringen er bare… to år.

Jeg må faktisk stadig minne meg selv på at toåringene mine ikke er små voksne.

De slår seg ikke vrange på vei ut døren en hektisk morgen for å være slemme.

I deres hode eksisterer verken jobb, møte eller rushtrafikk. Bare den sølepytten som er uimotståelig å hoppe i, sykkelsetet som alle tre vil sitte i men som bare rommer én av gangen og sokken som er krøllete oppi skoen.

Jeg kan faktisk på mange måter forvente mer av hunden vår når det kommer til sånt som å sitte stille over lengre tid eller å lytte til instruksjoner. Men så trenger heller ikke ungene mine være ferdig oppdratt innen de fyller tre!

Det skal ta tid å bli voksen. Heldigvis!!

Selvsagt klarer jeg ikke å følge disse rådene selv. Selvsagt går jeg på en smell – om igjen og om igjen. Men jeg har blitt litt flinkere til å lese signalene før krisen er et faktum. Øvelse gjør mester!

Kjenner du deg igjen? Har du andre ting å føye til listen?

Ønsker deg en fin kveld!

Mammafellene

4 thoughts on “Mamma-fellene jeg prøver å unngå

  1. trompetmor

    Kan kjenne meg igjen i samtlige punkter, men jeg klarer å havne i dem igjen og igjen… uansett hvor lang tid jeg prøver å ha om morgenen så havner det alltid galt. Selv om vi har hatt god tid og alt går på skinner…helt til vi kommer i gangen på tur ut.. så kan du banne på at det baller på seg der.. eller har glemt, finner ikke nøklene osv.. Det MÅ liksom skje noe!
    Nå er jeg i særposisjon frem til neste høst og slipper alt dette for en periode, men det kommer garantert!! Gud hvor deilig det er for liten og stor å få lov til å være hjemme!
    Ønsker deg en fin helg!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Her har vi det helt likt – uansett hvor rolig morgenen har vært så har det en tendens til å bli totalt kaos på vei ut. Jeg jobber bare deltid, og takk og lov for at jeg har noen dager i uken hvor det ikke er en kamp mot klokken! Det er fint for store og små å slippe litt stress en periode! 🙂

      Svar
  2. Anna GL

    De traff godt de der, ja! Jeg er ikke kommet dit at begge er i barnehage og begge vi voksne er i jobb enda, men allerede sliter jeg på samtlige punkter. Akkurat nå, f.eks, ligger begge guttene og dupper. Og hva gjør jeg? Jo, jeg sjekker om det har skjedd noe i bloggverden. Er ikke helt god i hodet, vettu. Men samtidig så er det viktig å få den egentiden også. En liten halvtime i halvsvime på sofaen foran pc-en er gull verdt.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Kjenner meg veldig igjen i det… det er jo sååå mye som er mer spennende enn å sove! Men litt egentid på sofaen med pc-en er bra det også. Det er ganske mange ganger jeg har slitt meg ut på å «bare» støvsuge litt, vaske litt eller forberede middag ++, bare for å oppdage i det sekundet jeg endelig setter meg ned at tvillingene er våkne… sånt blir jeg grumpy av! Husarbeid må komme etter et lite pusterom 😉 Fin dag til deg!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s