En farligere verden?

Mammaen på lekeplassen gikk bort til gutten sin på tre-fire år og løftet ham bestemt av sklien. Han hadde lagt seg klar til å skli ned med hodet først, men den gang ei! Skulle han skli så måtte han sitte; å skli med hodet først kunne jo være farlig!

En farligere verden?Jeg så gleden, spenningen og forventningen forsvinne fra ansiktet til gutten mens han lydig satte seg ned på rompa og sklei ned. Og bak ham kom mine tre gutter, halvveis oppå hverandre, alle tre med hodet først.

En annen gang hørte jeg et forskrekket gisp fra en mamma som fant gutten sin oppi et klatrenett en halvmeter over det myke underlaget på lekeplassen.

Han testet sin egen styrke og koordinasjon og opplevde sannsynligvis et lykkelig øyeblikk preget av både mestring og spenning!

Mammaen kom styrtende til, trakk gutten ned og forklarte ham at noe sånt måtte han ikke finne på å gjøre igjen; tenk om han datt ned!

Ja. Tenk om han datt ned.

I barnehagen fyller jeg ut «skadeskjemaer» for den minste lille skramme guttene har blitt påført under lek i den trygt inngjerdede bakgården med mykt underlag og tak over hodet så de ikke skal bli våte når de leker.

Jeg hørte forleden at en forelder hadde sendt et brev til en av skolene her og bedt om en garanti for at det kunstige lekeunderlaget ute på området var fritt for skadelige avgasser. Underlaget var for øvrig blitt lagt der for å forebygge eventuelle skader elevene kunne bli påført av gjørme, gresstuster og småstein…

Når småbarna blir litt eldre fraktes de til og fra idrettshaller og fritidsaktiviteter der de i trygge omgivelser blir loset gjennom voksenstyrte aktiviteter etter en lang dag i barnehage og på skole.

Barna våre blir beskyttet opp og i mente av lover, forskrifter og barnesikringer.

Og det er selvsagt bra at vi har sikring på kjøkkenskapet med vaskemidlene! At ungene bruker hjelm når de sykler. At de er sikret i bil. At voksne som skal jobbe med barn må vise til plettfri politiattest.

Men er det egentlig så mye farligere å være barn i dag enn for tretti år siden?

Hva gjør det med barna våre at de omgis med sikkerhetsanordninger, advarsler, reguleringer og overvåkning fra det øyeblikket de kommer ut av mammas trygge mage?

Trær blir erstattet av polstrede klatrestolper. Drivkraften for å leve ut fantasi og spenning bremses av et krav om å sitte stille halve dagen.  Ønsket om å teste fysiske grenser blir erstattet av en stemme som sier «det kan være farlig». På alle kanter står en årvåken voksen og passer på.

Finnes det snart et eneste sted i dag som bare lar barn være barn? Helt fri for regler og begrensninger, for overvåkning og kontroll?

Barna våre var definitivt litt » friere» hjemme i Norge. Vi hadde skogen som nærmeste nabo og i barnehagen løp ungene rundt i sandkasser, snøhauger og gjørmete skogsstier på tur. Skandinavia er på mange måter kanskje den siste skanse i den vestlige verden hvor barndommen (enn så lenge) er ganske skjermet!

Og la det for all del forbli sånn!

Jeg vil ikke la barndommen til guttene mine stjeles av frykt, forventningspress, krav og begrensninger. Jeg vil ikke ta fra dem den frie leken, nysgjerrigheten og troen på at verden er et trygt sted å være.

Barndommen må tas tilbake! Den er så altfor fort forbi.

Synes du vi skjermer ungene våre for mye i dag? Gir vi dem nok tid og rom for fri lek og utforskning?

En farligere verden

8 thoughts on “En farligere verden?

  1. Irene

    Åå, dette er noe jeg brenner for og har skrevet litt om! Dagens barn kalles «bomullsbarna» – de pakkes inn i bomull av velmenende foreldre. Der har jeg vært litt kjerringa mot strømmen. Jeg applauderte ungene mine høyt opp i trærne mens andre mødre (og barn…) sto neglebitende og så på. Niåringen fikk lov til å kløyve ved med øks, selvfølgelig under oppsyn og veiledning av pappa og farfar. Jeg har hatt mine turer til legevakt, skadestuer og røntgen for å av- og bekrefte armbrudd, forstuinger, sy og teipe kutt i panner, ører og overlepper, og det er jeg ganske fornøyd med!

    Skandinavia er kanskje en siste, fornuftige skanse, men vi ser at utviklingen går litt for fort i feil retning her også – desverre!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så bra at du har den innstillingen! Jeg prøver også å tenke litt sånn at detter de… ja så er det en del av erfaringen.

      Den samme innstillingen bør vi kanskje også ha til skolearbeid og andre ting – det er så viktig at ungene får prøve og at de erfarer at nederlag er en del av livet og noe man faktisk lærer av! Jeg tror vår generasjon ofte er så opptatt av at ungene skal «lykkes» med alt mulig at vi står parat til å fange dem selv før de har falt overende.

      En generasjon pakket inn i bomull blir dessverre veldig sårbare i møtet med den virkelige verden en dag…

      Takk for fin kommentar! 🙂

      Svar
  2. trompetmor

    Her er det også litt «fri flyt». Vi bor med skogen som nærmeste nabo og vi BRUKER den! Vi klatrer, hopper fra steiner, leker med pinner, lager bål og er ute. Her prøver barna både øks, hammer og sag, de har gjort det fra fireårsalderen- selvfølgelig under oppsyn- men de får lov til å prøve. Takket være mannen i huset.. han er lugn, rolig, lar dem få lov, han åpner sjeldent munnen til hogg før det er absolutt nødvendig. Jeg er vel kanskje litt mer «redd, varsom» men har lært meg til å la dem drive litt. Jeg syns også at vi «pakker inn» barna altfor mye.
    Jeg er også opptatt av at tiden er viktig for barna, at de skal få lov til å ut å leke fritt i stedet for å bli organisert inn i fritidsaktiviteter som er voksenstyrt. Jeg mener absolutt at barna skal være med på aktiviteter, men det er viktig at de også skal ha mye tid til å leke fritt.
    Vi praktiserer nok en del kjøring til og fra, men når avstanden er såpass som den er her, så må vi naturligvis kjøre en del:) Jeg tror ikke det er så mye farligere å vokse opp i dag enn tidligere når det gjelder mindre barn og lek, men når det gjelder større barn, bevegelsesfrihet og utetid, så stiller det seg naturligvis annerledes. Det er nok mer skummelt syns jeg
    Flott innlegg!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Så bra at dere har den holdningen og at dere har tilgang til natur så ungene kan få boltre seg fritt! Jeg tror mye sitter i hodet på oss foreldre – selv i en by er det jo mye å finne på om man tenker litt utenfor boksen og lar ungene få utforske litt på egen hånd. Jeg synes inngjerdede lekeplasser er fint, men det blir definitivt litt ensporet sammenliknet med turer langs elven, i skogen eller i marka.

      Jeg er også enig med deg i at pappaene er gode å ha – her i huset er nok jeg også den som er mest «varsom», mens pappaen er mindre redd for å la guttene prøve seg på ting!

      Samfunnet vårt er blitt så organisert på alle områder, at jeg har lyst til å tviholde litt på den uorganiserte fritidfen så lenge som mulig 🙂

      Svar
  3. solveig synnøve holmby

    Så enig med de andre som skriver her og deg! Det er selvsagt viktig med regler og noen forskrifter men hvis de blir til hinder i stedet for frihet er jeg i mot. Og ja ofte syns jeg mange foreldre pakker barna sine inn i bomull og syr puter under armene på dem. Det ser jeg dessverre ofte i skolen. Men her hjemme er det ofte fri flyt og kul i panna. Vi har aldri brukt trappegrinda, selv om den henger der øverst i trappa. Og såpeskapet er like åpent som alle andre skap og stikkontaktene er også åpne her. Og bortsett fra porten ut til veien er det meste åpent og de kan gå rett ut og leke ute hvor de vil. Men jeg føler at det ikke har vært noe problem. De har aldri stikket fingrene inn i kontakter og såpeskapet har de møysommelig lukket etter streng beskjed fra mor eller fra at der skal man ikke inn. Jeg mener at barna må få erfare at det noen ganger gjør vondt og at det ikke gjør noe om det faller.
    Jeg er kanskje for langt over på den andre siden jeg da. Jeg putter til og med alle tre gutter inn i baksetet på min lille Skoda men vanlig sikkerhetsbelte når jeg henter dem i barnehagen. Så der har du meg…
    En fin kveld og god helg til deg og gutta 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Jeg er nok litt i din kategori. Med tvillingene rakk vi få på plass en trappegrind fra hovedetasjen og ned, men ikke opp i tredje etasje. Dermed var favoritthobbyen fra syv måneders alder å krabbe oppover i rekordfart og skli på magen baklengs nedover. Og «vips», så var de blitt så store at trappegrind var overflødig. Haha! 🙂

      Jeg synes en del sikkerhetstiltak er nødvendige og bra, og så synes jeg man på et eller annet tidspunkt må stole på sunn fornuft. Det bør ikke være et mål å skjerme ungene for alt, selv om det innebærer litt knall og fall. Tvert imot tror jeg de tar mer skade på sikt av å ha blitt polstret gjennom hele oppveksten! Fin uke til deg og dine! 🙂

      Svar
  4. På tjukka

    Tenker en god del på dette – sønnen vår er fortsatt så liten at det ikke er kjemperelevant hele tiden men dog. Jeg lar han gå på snørra hele tiden, det går jo fint (så langt, bank i bordet!), og han lærer av det. Før han glemmer det og gjør det samme igjen, men innbiller meg at det sklir bedre inn enn om jeg hadde kjeftet. Men et poeng som ofte forsvinner i debatten er hvor unaturlig verdenen rundt oss er – vi bor midt i byen, det er ingen skog barna fritt kan boltre seg i, akebakken er super men rett ved veien osv. Da er det kanskje litt for lettvint å si «vi må la barna slå seg som i gamledager». Det er mye færre alvorlige ulykker med barn nå enn for 50 år siden, og det er jo bra. Det kan bli litt lettvint å si «de dør jo ikke av en brukket arm», for jeg har da sett både brukne nakker og ganske så alvrolige armbrudd med stort funksjonstap også. I hovedsak syns jeg egentlig vi har funnet en nokså grei balanse i skandinavia, gi barna klatretrær men ikke glem alt av sikkerhet likevel.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig i at mange sikkerhetstiltak i dag er både nødvendige og bra (bilsete, hjelm på sykkel osv). Men så er det mye som er i «gråsonen» og som krever av oss foreldre at vi bruker sunn fornuft. Jeg er for eksempel av dem som synes elektronisk overvåkning av babyens pustebevegelser, polstring av underlag på lekeplasser og fjerning av sandkasser på offentlige plasser er «i overkant» mye…

      Men du har helt klart et poeng når det gjelder å bo i by, som vi gjør. Det ER jo unektelig en del farer og begrensninger man må forholde seg til. Desto viktigere mener jeg det da er å gi ungene fritt spillerom når de da er på en trygg lekeplass eller i en park. La dem klatre, løpe og tumle rundt. Og så synes jeg vi foreldre kanskje bør være litt bevisst på å oppsøke skog og mark utenfor byen i blant. Det er viktig erfaring for ungene å tråkke på annet enn asfalt!

      Fin uke til deg! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s