Månedlige arkiver: januar 2015

Farvel dagsoving?

De dagene jeg har de to minste guttene hjemme med meg må jeg innrømme at jeg setter ganske så stor pris på sovepausen midt på dag. Det er et høyt aktivitetsnivå, for å si det mildt!

Farvel dagsoving?Stillhet. Tid til å få gjort mine ting.

Som regel innebærer det en rask runde med husarbeid (for det fjellet blir jo aldri borte!), lunsj og så akkurat det jeg føler for der og da. Blogging, lese et blad eller en bok, drikke en kaffe.

Hvor lenge kan jeg holde denne rutinen gående, tro?

De nærmer seg tre år, og i det siste har vi merket tendenser til at behovet for dagsoving begynner å bli mindre.

Det er bare det at jeg liksom trenger denne tiden!

Mange jeg kjenner sier de praktiserer såkalt «stilletid» på dagen etter at barnet har sluttet å sove. Da må han eller hun være på rommet, gjerne i sengen, med en bok eller liknende, men trenger ikke å sove.

Det samme praktiserer de i barnehagen her. Noen ganger sover barna, andre ganger ikke.

Kanskje ikke så dumt? En rolig stund midt på dag er nok bare bra. Jeg har bare store tvil om at det er praktisk gjennomførbart. Kjenner jeg dem rett har de endevendt rommet og endt opp i slosskamp før jeg rekker å lage meg den koppen med kaffe…

Når sluttet din(e) med dagsoving? Kanskje jeg bare må innse at min egen stilletid/lunsjpause er over?

Fin kveld til deg!Farvel, dagsoving?

Mitt beste tvilling-tips

Jeg har vært tvillingmamma i snart tre år.  Og her om dagen satt jeg og grublet litt: Hva er det jeg ville satt aller mest pris på å bli tipset om dersom jeg ventet tvillinger i dag? Det aller meste må man jo bare finne ut av – barn er forskjellige og foreldrene forskjellige og det finnes få ting som funker for alle.

Men det er én ting jeg virkelig har lyst til å dele.

Det er noe jeg hadde en vag formening om før de ble født, som jeg leste en del om og som jeg tenkte en god del på helt fra de var babyer, men som likevel viste seg å bli en av de aller vanskeligste tingene å gjennomføre da vi først hadde blitt tvillingforeldre:

La tvillingene dine slippe å være tvillinger – hele tiden!Mitt beste tvilling-tips

Det er fantastisk å observere det helt unike båndet de to babyene har fra før de en gang har gjort sin entré i verden.

Man føler jo helt intuitivt at de har det aller best tett, tett sammen, og etter hvert som de utvikler seg er det vanskelig å tenke seg den ene uten den andre!

De er stort sett alltid på samme utviklingstrinn. Går gjennom de samme utfordringene omtrent likt. De liker ofte de samme lekene og er på samme nivå språklig. Særlig eneggede tvillinger, som mine, er like i så veldig mye at det kan være vanskelig å skille dem!

Lett å glemme, kanskje… men de er jo to mennesker!

De trenger å bli kjent med seg selv, sine styrker og svakheter, hva de liker og ikke liker. Og for å klare dette trenger de å bli sett og forstått som det unike individet de er.

Sitte på et fang – helt alene. Få holde på med favorittleken – uten at det er en annen der å kjempe om oppmerksomheten med. Se i en bok sammen med mamma eller pappa og være den som får svare på alle spørsmålene. Få lov til å føle seg helt spesiell på handletur og være den som hjelper til.

Det meste av tiden elsker mine to gutter å være sammen!

Hvis den ene er ute av rommet går den andre og roper navnet hans. Hvis den ene sover vil den andre at han skal våkne. De krabber opp i sengene til hverandre, de mater hverandre, de pønsker ut påfunn og de krangler om de samme lekene… konstant.

Det er en velsignelse å alltid ha en ved sin side!

Men tosomheten for tvillinger skaper – til tross for all gleden – også enormt mye frustrasjon og konflikter. Mye mer enn for søsken på ulikt alderstrinn. Det er jo logisk hvis man tenker på det:

Et eldre eller yngre søsken er på et annet stadium. De vil søke mamma og pappas oppmerksomhet for helt andre ting og ha andre behov. Hverdagen tilpasses etter de ulike behovene til barna i søskenflokken.

Et eldre søsken får kanskje være en halvtime lenger oppe om kvelden. Bli med på butikken mens den lille sover. Få mammas eller pappas fulle oppmerksomhet ved leggetid eller med leksehjelp. Den lille er kanskje hjemme med mamma deler av dagen mens storesøsken er på skole eller barnehage. Og så videre…

Det sies at alle barn i en søskenflokk bør ha egentid med foreldrene i blant, aller helst en liten stund hver dag.

For tvillingforeldre, særlig oss med eldre eller yngre barn i tillegg, kan dette være en innmari stor utfordring!

Det er så lett å behandle dem som «tvillingene» på den ene siden og «storebror» på den andre. Men tvillingene våre har selvsagt et like stort behov for tid alene med oss som storebror, og på mange måter kanskje også mer enn ham!

Jeg har snakket med noen voksne tvillinger som sier at det kan være utfordrende å utvikle en egen identitet, atskilt fra sin bror eller søster. Hvem er jeg? Hva er det som gjør meg unik?

Omgivelsene, inkludert vi foreldre, har en tendens til å behandle tvillinger som likere enn de egentlig er. Til og med toeggede, som er like ulike som søsken flest! Aller vanskeligst er det nok for tvillinger av samme kjønn, og særlig for eneggede. For de er jo like… i hvert fall tilsynelatende!

De aller fleste tvillinger har et sterkt og tett bånd også i voksen alder, men for enkelte kan tosomheten bli komplisert og de kan ha et behov for å distansere seg.

Gang på gang har vi opplevd hvor givende det oppleves å tilbringe tid med én av dem. De er sjelden så fornøyde, samarbeidsvillige, interesserte, pratsomme og glade som når vi har dem hver for seg. Og vi oppleves nok også mer avslappet og tilstede, naturlig nok fordi det er én mindre å holde styr på!

Gang på gang må vi likevel minne oss selv på å sette av tid til dette, fordi hverdagens travelhet har en tendens til å ta innersvingen på oss.

Så om du venter tvillinger i dag – prøv å innarbeide noen vaner helt fra starten av der dere splitter opp og tar ansvar for en tvilling hver. Det tar litt ekstra tid og krever litt planlegging, men det er så verdt det!Mitt beste tvillingtips

Kikertsalat med mango yoghurtsaus

Jeg og mannen min jobber begge hjemmefra en dag i uken, og da lager jeg ofte en litt ekstra god lunsj. Denne retten er en favoritt hos oss, og noe vi ofte også spiser på kvelden etter at ungene har lagt seg. Sunt, enkelt og supergodt!

 Kikertsalat med mango youghurtsaus (tre-fire porsjoner)

Kikertsalat1 boks kikerter (400g)

1 medium rød løk, finhakket

1 stor gulrot i små biter

1/4 ts cayenne pepper

1 ts malt spisskummen

1 ts garam masala krydder

Juicen fra 1/2 sitron

2 ss finhakket frisk mint

2 ss mango chutney

4 ss yoghurt naturell

Salt og pepper

Hell av vannet fra kikertene og bland kikerter, løk og gulrot i en bolle.  Tilsett krydder, sitronjuice, mint og krydder.

Bland mango chutney og youghurt og hell over salaten.

Serveres med varme naanbrød eller pitabrød.

Vel bekomme!

Kikertsalat/Oppskriften er fra en av mine favorittkokebøker, «Busy mum’s cookbook» av Mary Gwynn/

Rustet for fremtiden?

Cambridge er en av de mest internasjonale byene du kan komme til i Europa. Midt i denne dammen av innflyttere fra alle verdens hjørner finner jeg meg selv plaskende hver dag, stort sett sammen med andre småbarnsmødre og deres barn. Det samme gjør våre tre gutter.

Rustet for fremtiden?Det er den italienske mammaen som alltid virker litt hissig, som virvler inn gjennom skoleporten om morgenen i et forrykende tempo, som gestikulerer og prater og skjenker datteren kyss, klapp og korreks om hverandre.

Den amerikanske mammaen med medbrakt sticker-chart på lekegrupper, som praktiserer time-out fra ungene så vidt har rundet året og synes det er helt ok å la toårigen snacke fritt mellom måltidene.

Den franske mammaen. Kjærlig og omsorgsfull, men streng! Min franske venninne tar ikke fem øre for å korrigere mine barn dersom de tar seg friheter hun mener ikke er akseptable i hennes hjem, og hun er langt mer autoritær enn oss norske mammaer når det kommer til både soverutiner og måltider.

En motsetning til min libanesiske venninne, som har tro på at barn ikke bør disiplineres og «oppdras» i særlig stor grad før de fylller fire-fem år og at det viktigste før den tid er kjærlighet og nærhet.

Den greske, som viser sin kjærlighet gjennom mat. Et godt måltid er svaret på det meste – når vi feirer og er glade, når vi sørger og er triste, når vi kjeder oss eller når vi er oppspilt.

Det er den skandinaviske mammaen som gjenkjennes på ulltøy og parkdresser. Ute i all slags vær og verdsetter fysisk lek og kreativitet over formelle manerer og innordning, i hvert fall hos de yngste.

Og den engelske, med toåringen i vogn i tre plussgrader med bare legger. Som helst holder seg innendørs med ungene når det regner litt og som i ganske mange settinger foretrekker at barn «sees men ikke høres».

Det er muslimen, mormoneren, den kristne og katolikken. Alenemoren, flyktningen og den lesbiske mammaen.

I denne dammen møtes de, alle våre små gutter og jenter.

I denne dammen leker de på det mest selvfølgelige vis, som om det ikke eksisterte forskjeller, mens vi foreldre bruker energi på å diskutere, lese og gjøre oss opp en mening om hva som er «fasiten» for barneoppdragelse.

Som om det finnes en fasit!

Leken til barna våre krever ikke en gang at de snakker samme språk. I leken er det nok med et smil, med kroppsbevegelser, med mimikk. Total åpenhet. Ingen fordommer. Bare et genuint ønske om å forstå hverandre, møtes omkring en felles opplevelse og å være sammen.

Tenk om det kunne forblitt sånn!

For er det én ting som er sikkert så er det at disse guttene og jentene skal leke side om side en gang i fremtiden.

De kommer til å reise mellom land. De skal forholde seg til hverandres kultur, religion og erfaringer. De skal dele kunnskap og de skal kjempe om arbeidsplasser. De skal leve med større miljøutfordringer, mennesker på flukt, nye kriger og nye kilder til utrygghet og frykt rett utenfor stuedøren.

Hva vil gjøre dem rustet?

Hva er det disse barna trenger å ha felles? Hva er langt viktigere enn leggetid, amming eller ikke amming, påkledning, bordmanerer, samsoving eller ikke, om man går på tur i skogen eller drar på kino i helgene, om de går i barnehage eller ikke?

En skole som ser dem som økonomiske enheter der det som betyr noe er snittkarakterer og prøveresultater som de må konkurrere om med spisse albuer?

Eller en skole som først og fremst vektlegger utviklingen av hele mennesker; av kommunikasjon, åpenhet og respekt? Som gir nødvendig rom for spørsmål og undring og som bygger opp evnen til å tenke selvstendig og kritisk?

Et samfunn som forteller dem at de er verdt noe i kraft av hvordan de ser ut og hvordan de presterer på skolen, i idrettslivet eller på jobb?

Eller et samfunn som forteller dem at hvem de er for andre er viktigere enn hvem de er for seg selv? At evnen til å bygge broer og redusere konflikt, til å samarbeide og kommunisere, er viktigere enn formelle karakterer?

En tro på at de har rettmessig krav på en så stor del av kaka som de kan klare å karre til seg, ved hjelp av flaks eller dyktighet eller en kombinasjon?

Eller en tro på at verden er et bedre sted med rikdommen fordelt på flere hender og at sannsynligheten for fred øker når antallet mennesker som lever i fattigdom og nød minsker?

Foreldre som beskytter og polstrer etter beste evne i tro på at det vil gjøre dem i stand til å takle fremtidige slag?

Eller foreldre som ikke er redd for å la barna erfare nederlag og skuffelser fordi de vet at det er en del av det å være menneske og det som virkelig vil gi dem den polstringen de trenger?

Tenk om leken kunne fortsette!

Tenk om disse guttene og jentene vil fortsette å se forbi forskjellene og først og fremst tenke på hva de kan få til sammen! Tenk om de kan beholde nysgjerrigheten, åpenheten og samarbeidsviljen.

Alle vet at leken har en tendens til å miste uskylden etter hvert.

Men tenk om ikke?

Rustet for fremtiden?

London med barn: Scandinavian kitchen

I helgen var vi på tur til London, og denne gangen hadde vi bestemt oss for å teste ut Scandikitchen, som jeg ble tipset om av en venninne for en stund siden.

SkandikitchenScandikitchen ligger sentralt til i London og formidler alt fra tradisjonsretter til gourmet fra hele Skandinavia.

SkandikitchenI kafeen finner du et godt utvalg av lunsjretter, kaker og bakst, og i butikken kan du få kjøpt med deg en rekke typiske produkter som en skandinav som har bosatt seg i utlandet savner. Brunost, for eksempel…!

SkandikitchenSkandikitchenPå nettsiden finnes et enda større utvalg av produkter, i tillegg til tips, inspirasjon og oppskrifter som favner «the Scandinavian lifestyle». Butikken har også catering.

Vi kjøpte kanelbolle og solo og kaffe og følte oss plutselig litt «hjemme», midt i London!

SkandikitchenNordisk er i vinden i England; både på interiørfronten, klesdesign både for barn og voksne og etter hvert også mat. Jeg ser stadig flere butikker bygget rundt et nordisk konsept, til og med her i Cambridge!

Og det må man jo støtte, eller hva?

(Scandinavian kitchen finner du her: 61 Great Titchfield Street, London, W1W 7PP. Nærmeste tube-stasjon: Oxford Circus).

Ønsker deg en fin torsdag!

Skandikitchen