Foreldre med mindreverdighetskompleks

Du har sikkert fått med deg «veskesaken». Tenåringsjenter rundt omkring i landet som har erstattet skolesekken med designervesker til 8000 kroner pluss.

«Ungdommen, altså… feil verdier, bortskjemte, kravstore og uten forankring i realiteten…»Foreldre med mindreverdighetskompleksEller?

Sist jeg sjekket var det fortsatt sånn at en sekstenåring i Norge bor under foreldrenes tak og er underordnet deres veiledning, regler og ikke minst økonomiske myndighet.

Teknisk sett er det ikke sekstenåringen som kjøper seg en skoleveske til 8000. Det er foreldrene som kjøper det til sekstenåringen. Dersom ukelønna går til veske så betyr det fri cashflow på mange nok andre områder (for vi vet jo alle at kassajobben på Rema gir begrenset handlerom).

De aller fleste foreldre jeg snakker med er tilsynelatende hoderystende sjokkert og lurer på hvor samfunnet er på vei! Men veskene er der jo, sammen med iphonene, ipadene, det dyre idrettsutstyret, musikkanleggene, merkeklærne og alt det andre.

Så hvem er disse foreldrene som kjøper sånt til ungene sine?

Men med mindre det finnes en underjordisk designliga som opererer i det skjulte så er det vel ganske åpenbart:

Det er meg og det er deg. Vi er alle en del av dette, på en eller annen måte.

Det er vi som blir usikre når døtrene våre står foran oss med sitrende stemme og tårevått ansikt og proklamerer at hun er den eneste som ikke har en Mulberry-veske på hele skolen.

Det er vi som utstyrer sønnene våre med fem par ski og smørebod hjemme i håp om at det vil bidra til det store gjennombruddet.

Det er vi som forteller oss selv at vi ikke er gode nok, fine nok og er redde for at barna våre skal avsløre den fulle og hele sannheten om oss.

Det er vi som viser barna våre hva vi synes er viktig i vårt eget liv, og på den måten viser dem hva de skal sette pris på i sitt eget.

Å sette ned foten og si nei er vel som med resirkulering, miljøavgifter og boplikt. Det er veldig fornuftig, veldig etisk og veldig riktig… så lenge det ikke gjelder meg:

Min sønn har jo tross alt jobbet hardt og spart opp ukelønner. Min datter har fått gode karakterer gjennom hele ungdomsskolen. Mitt barn får velge selv hva konfirmasjonspengene skal gå til.

Når poden kommer ut i den virkelige verden og får totalansvar for egne inntekter og utgifter så vil han fort lære seg å gjøre prioriteringer og valg. Kanskje har behovet for å være lik «alle de andre» avtatt. Kanskje ikke. Det er uansett ikke noe galt i å kjøpe seg fine ting dersom man har råd til det!

Men det er vel ikke heeeelt på viddene å antyde at en veske til 8000 som sekstenåring kan gjøre starten på voksenlivet, med studielån, minstelønn og bokostnader, til en liten motbakke – selv i rike Norge?

Og det er vel ikke helt irrelevant å nevne at de aller fleste tenåringer utenfor Norge ikke en gang ville drømt om å kjøpe en sånn «skoleveske» (om foreldrene i det hele tatt har råd til å sende dem på skolen, selvsagt)?

Det største problemet er likevel dette:

Bak hver tenåringsjente som synes det er kjipt å gå på skolen uten den vesken som «alle de andre» har står det en mamma som fortsatt er livredd for å havne utenfor i skolegården.

Og det er det selvbildet vi – du og jeg – viderefører til ungene våre når vi ikke tør å ta diskusjonen.

Foreldre med mindreverdighetskompleks/Det første bildet i innlegget er hentet fra Epla.no/

10 thoughts on “Foreldre med mindreverdighetskompleks

  1. Lammelårtanker

    Det er det som stadig er mitt poeng, nemlig at slik vi handler ikke bare dreier seg om oss selv, men at det får følger og påvirker folk rundt oss. Derfor er det ikke kun et personlig valg hvor vi reiser på ferie, hvor mye ungene får i ukelønn, hvor ofte vi stiller opp som sjåfør og hvem vi inviterer i bursdagsfester. Og så videre.

    Det vi velger virker også inn på andre.

    Synes du speiler dyrt-er-best-og-gjør-meg-unik-når-jeg-er-rik-trenden godt, at det ikke handler om bortskjemt ungdom som er blitt det på egenhånd, eller om teite foreldre som gir etter for krav, men at slik foreldre behandler sine barn ofte gjenspeiler deres selvbilde og hva det er knyttet opp mot – og dessuten hvilke verdier de selv vokste opp med. Jeg tenker at det er viktig å danne en motvekt til dette.

    Godt innlegg!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig – vi har jo alle et ansvar for hva slags samfunn vi vil at ungene våre skal vokse opp i, og da hjelper det ikke å skyve det over på «alle andre». Og mer enn noe annet tror jeg barna våre lar seg påvirke av oss – hva vi velger og hvilke verdier vi selv har. Takk for tilbakemelding!

      Svar
  2. solveig synnøve holmby

    Så bra skrevet og så bra vinkling!! Kunne ikke vært mer enig.
    Delte den på fjesboka jeg 🙂

    Svar
  3. trompetmor

    Veldig bra! Mine to siste innlegg handler om mye av dette. Hva påfører vi barna våre av økonomiske verdier og hva gjør deg egentlig eksklusiv?
    Veldig bra skrevet! tommel opp!
    Ha en flott helg:))

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s