Livet før superdiettene

Jeg var 14 år i 1993. Jeg kunne glatt spise fire brødskiver med jordbærsyltetøy til lunsj og poteter og grønnsaker var fast innslag til de fleste middager. Jeg gikk på skolen, jeg dro på ballett og på turning. Jeg gjorde lekser og jeg var sammen med venninner.

Jeg så meg i speilet, lurte (som alle fjortenåringer) på om jeg var tynn nok og tenkte innimellom at jeg kanskje skulle slutte å spise godteri (eller i hvert fall spise litt mindre av det).

Livet før superdietteneDet var livet før lavkarbo.

Det var livet før supermat, super-smoothies og tarmskylling.

Før 5:2-diett, grønnkarsediett, grapefruktdiett og luftdiett (?!)

Det var før brød, poteter og pasta ble bannlyst og halve befolkningen ble ble «laktoseintolerant» og fikk «glutenallergi» over natten.

Det var før sukker og gluten fikk skylden for atferdsforstyrrelser, humørsvingninger, autisme og ti tusen diffuse symptomer som ingen lege eller vitenskapsmann har klart å koble til verken sukker eller gluten.

Det var før blogger, instagram og twitter (det var faktisk før internett, haha!)

Det var den gangen vi forholdt oss til helsemyndighetenes kostholdssirkel og «5 om dagen» og ikke tenkte så innmari mye mer på den saken.

Sett bort fra nittitallsklærne og de kjipe hårfrisyrene tror jeg ikke vi var så veldig annerledes enn fjortenåringer i dag. Men verden rundt oss var ganske ulik!

Åh, så glad jeg er for at jeg fikk nyte jordbærskivene mine med god samvittighet da jeg var fjorten!

At jeg ikke måtte fylle hodet mitt med alger, hvetegress, stevia og kaloritabeller i tillegg til alt det andre jeg hadde å tenke på (og det var mye, selv på nittitallet!).

Jeg er ikke fjorten, like aktiv og med en skyhøy grunnforbrenning lenger. Det faller seg naturlig å erstatte noen raske karbohydrater med fisk, kjøtt og grønnsaker, og et blikk på vekten får godis-inntaket til å begrenses litt av seg selv.

Men kjære mammaer (og pappaer) – la oss gå sammen om å bevare fornuften og matvettet! Det trenger ikke være så komplisert, vel?

La oss vise at mat er sosialt, mat er å bruke sansene, mat er allsidig, mat er nytelse og mat er nødvendig!

La oss droppe de kritiske speilseansene, de absurde diettene, kommentarene om lårene som er tjukke og strekkmerkene på magen (særlig foran ungene!).

La oss vise dem at vi heller holder oss aktive, friske og glade med en kilo eller to «for mye» enn å gjøre maten vi spiser til en presisjonsvitenskap!

Så klart det finnes mange mennesker som av ulike årsaker er ekstra sensitive for blodsukkersvingning, som må passe ekstra på vekten eller som har en matintoleranse – diagnostisert av en lege. Så klart man bør passe på sukkerinntaket og regulere kalori-inntak etter uttak.

Men for en familie med aktive, friske medlemmer skal (tro det eller ei!) helsedirektoratets kostholdsråd fremdeles være til å stole på:

Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Mine tre aktive gutter får servert både pasta og poteter, flere ganger i uken. Med grønnsaker som obligatorisk innslag på tallerkenen, selvsagt.

Og et saftig sjokoladekakestykke (med sukker!) i ny og ne. Punktum!

Ergrer du deg også over alle spesialdietter og «bannlysning» av helt vanlige matvarer?Livet før spesialdiettene

 

16 thoughts on “Livet før superdiettene

  1. Irene

    Ja!! Det ergrer jeg meg enormt over! Jeg er så inderlig enig i alt det du skriver.

    Min «diett» er ganske enkel: Alt er lov, men ikke alt alltid. Det finnes ikke nei-mat, det finnes hverdagsmat, av-og-til-mat og en-sjelden-gang-mat. Når jeg skal kose meg, så skal det ikke være med noe low-verken-det-ene-eller-andre eller sukkerfritt. Da skal jeg være sikker på at det er breddfullt av sukker og fett, og det skal smake godt! Så får man heller røre seg litt mer… 😉

    Fint at vi er flere! 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Helt enig – det finnes ikke «nei»-mat i mitt kosthold heller, men mye jeg ikke unner meg annet enn en sjelden gang! Jeg synes det er fascinerende at folk for 40 år siden var langt slankere enn i dag – uten en eneste spesialdiett. Jeg tror forklaringen er enkel: Man spiste normal, sunn hverdagsmat, kaker og godt en sjelden gang og så var man kanskje litt mer aktiv? 😉

      Svar
      1. Irene

        Ja, det tror jeg. Ingen tok bilen til butikken en kilometer borte, selv om de skulle bære hjem masse melk. Man tilbrakte heller ikke kvelden i sofaen foran TV med laptopen på fanget… Jeg tror mye ligger der: få opp hverdagsaktiviteten, så kan man spise omtrent det man vil – tror jeg. 🙂

  2. Stina

    Jeg er helt uenig. Jeg tror at en av grunnene til at det finnes så mange med dietære preferanser er fordi folk flest får i seg mindre ren næring enn de gjorde da du var 14. La oss for eksempel snakke om brødvarer. Selvom det ikke er noe galt med brød er brød kjøpt på butikken designet for å gi deg minst mulig for pengene. De inneholder 20 ganger mer gluten enn hjemmelaget brød og en del andre ingredienser som kroppen din egentlig ikke drar nytte av i store mengder men som får deg til å føle deg mett. Det er mer av sånt nå enn da du var 14 fordi teknologien tilrettelegger for det og det er mer økonomisk konkurranse. Og helt ærlig, det samme gjelder en del grønnsaker og prossesert kjøtt. Det er ganske uinteressant å sammenligne kortreist, relativt rent norsk kjøtt som var mer tilgjengelig før med dagens kylling og biff som er proppet full med antibiotika og vekst hormoner. Veldig mye av det man kjøper er tilsatt modifisert hvetemel (chips, hermetisert mat, sauser, sjokolader, til og med enkelte oster) en ingrediens som metter veldig, men man får ubrukelig mye av hver dag.
    Hvis du tenker på et gjennomsnittlig norsk kosthold (eller engelsk for den saks skyld) så er det absolutt ikke automatisk at man får i seg 5 om dagen. Da du var 14 var det heller ikke like mange produkter som inneholdt eller var tilsatt sukker. Sukker er bensin for bakteriene i kroppen din og for mye er helt klart usunt og uansett om du serverer barna dine akkurat det samme som du spiste da du var ung kommer de nok til å få i seg mer sukker enn du gjorde bare fordi det er mer sukker i maten nå.
    Spesialdietter er for folk som selv prøver å navigere i jungelen av matlignende produkter og prøver å spise mest mulig mat og minst mulig unødvendige fyll stoffer. Derfor er det upassende å sammenligne kosthold før og nå på en sånn overfladisk måte.

    Men for All del jeg er enig i at mat skal være noe sosialt og noe å se frem til og at spesialdietter kan være en hindring og litt elitistisk osv

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei Stina!

      Jeg skjønner helt klart hva du mener med at matvareindustrien er mindre «ren» i dag og at det er vanskeligere å styre unna prosessert mat og sukker.

      Poenget mitt er bare at du ikke trenger å ty til spesialdietter for å få til et sunt og allsidig kosthold!

      Man kan oppnå et fullverdig og helsefremmende kosthold basert på helsedirektoratets råd (som er de samme som da vi vokste opp):

      Grove kornsorter er ikke noe problem å finne i helt vanlige butikker, om man bruker øynene og leter etter riktige produkter eller baker selv. Man bør lage mat mest mulig fra bunnen, med grønnsaker og kjøtt og fisk (og selvsagt være litt kritisk til hvor kjøttet og fisken kommer fra, velge karbonadedeig fremfor kjøttdeig og så videre og så videre). Drikke vann i steder for sukkerholdige drikker. Begrense inntaket av sukker.

      Det er bare så utrolig villedende å tro at man skal måtte forkaste et «vanlig» balansert kosthold til fordel for ensidige dietter som veldig ofte er utviklet på tynt vitenskapelig grunnlag og/ eller laget for folk med spesialbehov i kosten.

      Men det er lov å være uenig og jeg setter pris på ditt innspill! 🙂

      Svar
  3. interiorgirl1

    alt var bedre før, alt er blitt en hysteri og alt skal være sunt. hvor ble det av dagene der man skal kunne kose seg osv da? det må gå an å finne en fin løsning der man kan være sunn og det går an å kose seg mener nå jeg 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Helt enig med deg! Jeg tror vi er i ferd med å bli helt hysteriske – på både det ene og det andre. Media har nok mye av skylden for det. Jeg tror ikke mange 90-åringer vil svare at hemmeligheten bak et langt og godt liv er super-dietter og løpeturer fem ganger i uken, eller hva? 😉

      Svar
  4. Marita

    Helt enig med deg! Jeg har barn på steinerskolen, hvor fokus på «riktig mat» er til tider helt overhysterisk. Her i huset har jeg fortsatt mange kilo for mye, men dropper disse diettene – særlig fordi jeg ønsker at barna mine får et sunt forhold til mat og kropp

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja, heller noen kilo for mye enn å tippe helt over andre veien! Barna lærer mer av hva vi gjør enn hva vi sier, og vi kan jo kanskje ikke forvente at ungene (særlig døtrene våre) skal få et avslappet forhold til mat og kropp om vi selv måler og veier og vurderer alt vi spiser og snakker nedsettende om vårt eget speilbilde ved hver anledning vi har?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s