Månedlige arkiver: mars 2015

Jente-invasjon

Når huset invaderes av en mamma, en tante og en søster på besøk fra Norge så blir det naturlig nok mye jente-greier på agendaen!Jente-invasjonStakkars mannen min, han har sikkert tidvis følt for å emigrere.

Det blir jo ikke akkurat stille av fire kaklende damer i huset! Badet vårt ser ut som et parfymeri, det er klær og sko over alt og i tillegg har han fått æren av å (mer eller mindre frivillig) passe fire små gutter i alderen halvannet til fire år store deler av helgen.

Damene har trasket rundt i gatene, sett i butikker, drukket kaffe og skravlet. Tatt livet med ro og en ting av gangen. Vært turister og og knipset bilder.

Temmelig langt borte fra våtservietter, vogner, skitne gummistøvler og skiver med makrell i tomat!

Ikke hverdagskost for en trebarnsmamma, men deilig å få et lite pusterom og «bare» være voksen noen dager!

Og mest av alt utrolig koselig å være omringet av noen av de fine menneskene jeg savner aller, aller mest i hverdagen.

Ønsker deg en god mandag og ny uke!

Jente-invasjon

Bakkekontakt

I det siste har det vært mye jobbing i de «ledige» stundene jeg har; på dagtid mens guttene sover og på kveldstid. 

I sånne perioder, når jeg er litt stresset og har ekstra masse «voksenting» å tenke på, så føles det som om dagene jeg har sammen med guttene på en måte hjelper meg å holde bakkekontakten.

Der og da blir liksom alt annet litt mindre viktig.

Teddybear-picnic i sofaen, for eksempel. Alle bamsene samlet. Finne hvilken mat som hver av dem skal få. Passe på at alle blir mette.

BakkekontaktTeddybear-picnic. Ja, det ser ut som en massegrav. Men det er en picnic.

Eller sitte å grave i sandkassen i hagen. Se bilene lage hjulspor og klumper av gjørme bli til figurer.

Eller bygge tårn av alle duploklossene. En til. Og en til. Hvor høyt kan det bli før det raser?

Det er definitivt slitsomt å være hjemme med små barn. Men noen ganger også utrolig avkoblende!

På en enkel, praktisk, konkret, tilstede-i-øyeblikket, finne-glede-i-de-små-tingene, bekymringsfri måte.

Ønsker deg en fin kveld! Bakkekontakt

Engelsk countryside

Vi fortsetter vårt lille «utforske områdene rundt Cambridge»-prosjekt. Denne gangen dro vi til et vernet naturområde som heter Wicken Fen, en tjue minutters kjøretur unna.Engelsk countrysideEngland er sååå mye mer enn pølser, fotball, puber og grå mursteinsbygninger!

Jeg skulle ønske vi hadde tid og råd til å reise mye, mye mer rundt i landet nå mens vi bor her! Men det gjelder å få med seg det man kan.

Uansett så er lavterskeltilbud oftest det beste når vi skal på tur med guttene, det er min erfaring. Korte dagsturer uten for mye styr. Steder de kan løpe rundt og utforske på egen hånd, enkel niste og ikke så mye planer.

Engelsk countrysideEttermiddagen i dag har gått med til å ta kasser med leker, klær og ting vi ikke bruker til en charity shop. Våren er loppemarkeds-tid! Og så må jeg forberede tre små Zorro-antrekk til barnebursdag i morgen…!

Fin lørdags kveld til deg!

Engelsk countryside

Når det ikke lønner seg å jobbe

Ville du valgt å jobbe dersom du gikk i minus på det? For et idiotisk spørsmål, tenker du sikkert. Hva er poenget med å jobbe om man taper penger på det? Velkommen til hverdagen for mange småbarnsforeldre utenfor Norge!

Da tvillingene ble to og et halvt og storebror begynte på skolen her i England følte jeg det var på tide for meg å gå tilbake i jobb. Fordi jeg ønsket det for meg selv og fordi jeg syntes guttene ville ha godt av å være i barnehage noen dager i uken.

Økonomisk ville det helt klart ha lønt seg at jeg var hjemme!

Prisen på en fulltidsplass i barnehage? 12 000 kroner i måneden!Når det ikke lønner seg å jobbe

Med to barn under tre skal du altså tjene temmelig greit for å dekke barnehagen!

Fra fylte tre år er riktignok 15 timer i uken subsidiert, noe som gjør at man kan komme seg tilbake i arbeidslivet uten å tape (for mye) på det.

Men veldig mange konkluderer med at det like godt lønner seg bedre å være hjemme frem til barna begynner på skolen når de fyller fire. Eller man går tilbake i jobb, vel vitende om at det i noen år ikke er for pengene sin skyld.

Jeg hadde lyst til å være hjemme med de to minste til de var nærmere to, og ville nok ha valgt en utvidet permisjon i Norge også. Jeg hadde også lyst til å jobbe deltid når jeg startet opp igjen.

Men det er jammen et gode å ha friheten til å velge, som vi har i Norge!

Nå jobber jeg deltid, og for hver dag jeg er på jobb og våre to gutter i barnehage går vi i tap.

Det føles ganske merkelig å sitte å regne på «hvor mye i minus vi går» – ikke dersom vi er hjemme – men dersom vi jobber!!

Forleden ble jeg spurt om å øke stillingsprosenten min.

Jeg svarte at jeg gjerne vil, men at vi ikke har råd til å ha guttene en dag ekstra i barnehagen. Jeg endte opp med en semi-løsning der jeg jobber noen ekstra timer i ledige stunder så vi slipper å betale for ekstra plass.

Dette funker for oss fordi vi begge har fleksibilitet i jobben og fordi vi er enige om at vi fortsatt ønsker mye tid sammen med ungene og som familie i noen år. Tid er viktigere enn penger akkurat nå.

Men hvis vi begge ønsket å jobbe fulltid så ville hele inntekten (og mer til) til den ene av oss gått rett til barnehagen… i tillegg til at vi knapt ville sett ungene… Ikke akkurat et incentiv til å jobbe, eller hva?

Så tenk på hvilket fantastisk gode vi har med barnehagetilbudet i Norge! En ikke-subsidiert plass koster visstnok det samme i Norge som her. Do the math…

Jeg kommer i hvert fall til å være forsiktig med å klage over økte lunsj-avgifter eller å  betale litt ekstra for frukten i barnehagen den dagen vi flytter hjem…!

Fin dag til deg!

Når det ikke lønner seg å jobbe

Kjærlighetsærklæringene

Søndag morgen ble jeg vekket av to små som hoppet i sengen min og ropte «happy birthday, happy birthday» mens tredjemann frustrert prøvde å skyte inn fra sidelinjen at det ikke var happy birthday men happy mothersday!

I kortet som storebror hadde laget på skolen sto det: «Thank you for cooking me dinner«.

De to minste overrakte meg stolt en kake som de hadde laget i barnehagen, som de deretter spiste selv før jeg fikk smake.

I dag fikk jeg en sprettball i hodet.

Ut fra ingenting kommer to små hender bakfra, legger seg rundt halsen min og tar kvelertak på meg.

Snørrete kyss får jeg daglig.

Og rett som det er en finger i øyet eller en albue i kinnet mens en (eller to) hopper i fanget mitt.

Forleden tilbød storebror seg å sette på en jentefilm (med prinsesser, red anm.) så «mamma kan få se noe hun liker«.

Når toåringen spiser noe han ikke liker spytter han det ut med en grimase før han rekker meg resten og sier: «Du kan få den du, mamma«.

Da vi skulle på barne-disco i vinterferien og jeg gikk usminket rundt i truse og en slitt singlet mens jeg lette etter noe å ha på meg kom eldstemann inn og sa: «Nå var du fin til discoen mamma!»

For ikke å snakke om pasta-halskjedet jeg fikk tidligere i vinter.

De små kjærlighetsærklæringene. De må jo bare smelte et mammahjerte!!

Kjærlighetserklæringene