Det er tidlig søndags morgen. Jeg gnir søvnen ut av øyenene og blir liggende og lytte. Hørte jeg ikke noe? Var det noen som ropte? Nei. Jo!
Jeg hører noe igjen.
Men det er ikke roping. Ingen «mammaaaa!» eller «pappaaaa!» som det vanligvis er.
Jeg hører mumling. Stille snakking gjennom soveromsveggen.
Jeg lister meg ut av sengen og titter inn på rommet til storebror.
Og der ligger de, alle tre. Storebror har laget en glippe i gardinen og nå ligger han og leser mens de to minste følger med.
På et blunk (som 3 år faktisk kan føles som!) var baby-tiden over! Nå sover vi hele natten og morgenene kan strekkes ut med noen episoder Umizumi eller Diego på Netflix.
Eller en bok i sengen til storebror.
Herlig!!!
Det er kort vei mellom krangel og kjærlighet… men utrolig fint når de leker sammen eller viser hverandre omsorg! 🙂
Om ikke det var dagens nydeligste bilde så vet ikke jeg…. fantastisk! Ha en herlig dag!
Hehe… ja jeg er glad jeg fikk sneket meg til å ta et bilde… og så fort de så meg var selvsagt øyeblikket over! 🙂 Ønsker deg en fin dag også!
Så nydelig! 🙂
De overrasker stadig 🙂 🙂
Man får faktisk en del sånne øyeblikk med barn i huset.
Her var mannen alene med alle tre, og alle var trøtte og sultne. Han måtte ta kveldsstellet på ettåringen, så han spurte åtteåringen om han kunne smøre ei brødskive til seg og sin femårige søster. Da gubben og minstejenta kom ned fra badet, så satt de to eldste og så på barne-TV. På bordet foran dem sto det et fat med flere brødskiver, delt i to og med ulike pålegg på… 🙂
Mannen ble rett og slett litt rørt! 😉
Fantastisk!! 🙂 Sånne øyeblikk er så fine. Man blir så stolt og glad når man ser at de er snille og gode med hverandre innimellom all kranglingen som det selvsagt også er! 🙂
Å gosh så søtt ❤ En sånn oppvåkning merker jeg at jeg gleder meg til en dag i fjern fremtid! Men jeg skal huske på å sette pris på at han er så liten enda 🙂
Hihi 🙂 Den dagen kommer fort! 🙂 God helg til deg!