Månedlige arkiver: juli 2015

Ferie med sol, avslapning og romantikk ønsket

Kjære Orakel,

Jeg og min mann og våre tre barn på to, fire og fem skal på ferie om et par uker. Vi kunne tenke oss et sted med mye sol, mulighet for ro og avslapning og gjerne noen kulturopplevelser. Har du noen tips til hvor vi skal reise? Hilsen forventningsfull trebarnsmor.

Kjære forventningsfull trebarnsmor,

Nå ler jeg så mye at jeg nesten tisser på meg!! Ro og avslapning kan du glemme de neste ti årene – det privilegiet kastet du dessverre med p-pillene. Sol kan du få, men du rekker neppe å nyte den innimellom opptørking av smeltet is, skifting av badetøy, sette plaster på skrubbsår og passe på tre ikke-svømmedyktige krabater som vil hoppe til sjøs. Å ta på solkrem på en toåring er presisjonsidrett på nivå med å treffe en mygg med en golfball og ikke noe du bør begi deg ut på annet enn i nødstilfelle. Det nærmeste du kommer kulturopplevelser på en god stund er antakelig en tur til McDonalds eller ballbingen på IKEA. Jeg anbefaler deg å bli hjemme. God sommer! Hilsen Orakelet

Ferie med sol, avslapning og romantikk ønsketFerie er deilig!

Men ferie eller ikke – det er bare å innse at visse ting ikke forsvinner selv om barnehager og skoler og kontorer stenger dørene!

Oppvasken og skittentøyshaugen blir med på ferietur, det samme gjør de tidlige morgenene, unger som maser om is og tv-titting og tre små gutter som ryker i tottene på hverandre ti ganger om dagen.

Hele familien samlet under samme tak uten de vanlige rutinene å fylle tiden med. Lange dager med regn og gråvær. Begrenset lommebok og mindre tid til egne aktiviteter enn man kanskje hadde ønsket seg. Nok til å legge en demper på humøret til enhver!

Det hadde vært deilig å drikke espresso på en fotauskafé i Roma, ligge langstrakt på en strand i Spania eller slange seg i en park i London med en bok. Men det er bare å innse at den ferie-drømmen er et stykke unna akkurat nå!

Det nærmeste jeg kommer sommer-idyll er kanskje å sitte ute i gresset med en kopp kaffe og se på de tre guttene mine leke i sandkassen. Nært nok til at jeg kan høre dem pludre med hverandre, men langt nok unna til at jeg kan lukke øynene, kjenne solen i ansiktet og la tankene vandre et lite øyeblikk- så lenge det varer.

Men det er akkurat her jeg har lyst til å være!

Hvis vi er veldig heldige får vi noen solfylte og varme dager, unger som gladelig tar på seg solkrem og solhatt og koser seg ute, noen besøk hos familie og venner og litt tid til å bare være kjærester innimellom også.

Da skal jeg være storfornøyd med vår Norgesferie, jeg!

Har du har (hatt) en fin ferie så langt?

Ferie med sol, avslapning og romantikk ønsket

Tvillingøyeblikk 3/2015

Siste uke før sommerferie. Tusen ting på listen.

Jeg smyger meg opp trappen i et ubevoktet øyeblikk mens de to treåringene leker som to små engler nede på lekerommet.

Legger frem ting som skal pakkes. Rydder på plass rent tøy. Får tørket håret og tatt på meg klær.

Fortsatt stille…

Støvsuger soverommene, rer opp sengen og pakker bagene til guttene.

Hurra!! Opptil flere ting strøket av listen allerede! Snart ferie, snart ferie, snart ferie…!

Jeg stopper opp. Hører en klirrende lyd nede fra kjøkkenet. Vent litt… Den lyden der lover ikke godt. Ikke den latteren heller! Og ikke hva-det-nå-er jeg hører som jeg ikke kan identifisere men som jeg aner betyr trøbbel.

Jeg lister meg ned.

Hjelpes!!Tvillingøyeblikk 3/2015Havregryn på gulvet. Havregryn på benken. Havregryn i basilikumen, i håret, på komfyren og ut over hele hunden. Havregryn absolutt alle steder der havregryn absolutt ikke skal være!

Hva gir du meg? Fem minutters stillhet er ALDRI et godt tegn med treåringer! Det burde jeg vite etter å ha hatt tre av dem.

Overser du stillheten så ofte som du kan og håper på det beste?

God tirsdag til deg!Tvillingøyeblikk 3/2015

Rødbet-cupkakes med kokosnøttkrem

For noen dager siden testet jeg ut disse sommerlige cupcakesene, og jeg syntes de var så gode at jeg jeg vil dele oppskriften med deg! De er uten sukker (bortsett fra i toppingen), og fargestoffet i dem er rødbeter!

Kjempegode, fargerike til piknik eller bursdagsfeiring og et litt sunnere alternativ til «vanlige» cupcakes:

Rødbet-cupcakes18 rødbet-cupcakes

250 g hvetemel (kan lett gjøres glutenfrie med bokhvetemel eller glutenfritt mel)

3ss råkakao-pulver

1ts kanel

2ts bakepulver

1/2ts natron

200g smør

250g kokosnøtt-sukker eller honning

2 små rødbeter, fint raspet

1ts vanilje-ekstrakt

2 store egg

150ml kokosnøttmelk

Forvarm ovnen til 160 grader

Bland mel, kakao, kanel, bakepulver og natron. Lag en luftig krem av smøret og kokosnøtt-sukkeret/honningen i en miksmaster og tilsett rødbeten og vaniljeekstrakten. Bland alt sammen med det tørre. Tilsett et og et egg og til slutt kokosnøttmelken.

Hell røren i 18 cupcakes-former og stek på 160 grader i ca 18 minutter. Kjøl ned på rist.

Topping:

For et sunt alternativ prøv å piske kokosnøttkrem ved å kjøle ned en boks fet kokosmelk i et døgn og helle av «vannet» før du pisker det stivt i en miksmaster med en ts vaniljeekstrakt og litt kanel. Strø på litt kanel til slutt.

Jeg lagde vanlig smørkrem av 200g melis, 110g smør,1/2ts vaniljeektrakt og 1-2ss melk.

I dag skal jeg feire bursdagen min sammen med mannen min (og barnevakt til ungene hjemme) med middag på en koselig pub ved elven! Gleder meg til sol på kroppen, noe kaldt i glasset og god mat! Og kanskje en cupcake til dessert?

Fin torsdag til deg! Rødbet-cupcakes

Barnet mitt er en kopimaskin!

Hvem har ikke hørt (eller sagt): «Jeg kan ikke fordra når moren min er sånn, og nå holder jeg på å bli akkurat som henne…!«

Jeg kom over en fascinerende artikkel her forleden, skrevet av psykologen Steve Biddulph. Den ga en forklaring på hva som skjer i kroppen og hjernen vår når vi imiterer omgivelsene helt fra vi er babyer.

Denne uken har vi hatt besøk av den lille fetteren til våre tre gutter. Han er halvannet år og inne i en skikkelig språk-spurt. Han gjentar alt som blir sagt og det triller nye ord ut av ham som perler på en snor. Men en annen ting vi har lagt merke til er hvordan han kopierer fetterne sine!

Når de roper så roper han. Når de løper så løper han. Når de kaster sand etter hunden gjør han det samme. Når de spruter vann så gjør han det.

Her om dagen sto min illsinte lille treåring foran meg og ropte:

«Mammaaaa! Mammaaaaaa! Mammmmmmaaaaaa!» fordi jeg var opptatt med å hjelpe broren hans og hadde bedt ham vente.

Plutselig står det en liten tass ved føttene mine og roper: «Mammmaaaaa!» mens han ser seg rundt med et lurt smil og venter på respons.

Han er en kopimaskin, og mine tre smågutter er kopimaskiner.

De kopierer hverandre. De kopierer venner i barnehagen og på skolen. De kopierer ting de ser på tv og de kopierer (selvsagt) oss voksne!

De fleste foreldre har nok humrende gjenkjent «seg selv» i noe tre- eller fireåringen har sagt til et småsøsken eller til en venn når de leker. Eller forskrekket registrert at det banne-ordet som datt ut av dem i et opphetet øyeblikk blir gjentatt i dagene etterpå av den lille papegøyen som tilfeldigvis befant seg i samme rom!

En del av forklaringen bak denne imiteringen er selvsagt at vi er sosiale vesener og at det å speile, eller imitere, hverandre gir bekreftelse, gruppetilhørighet og sosial identitet.

Men i 2006 oppdaget forskere også såkalte «speil-nevroner» i kroppen vår. De er et nettverk av nerveceller som ligger inntil de motoriske nervecellene og har en unik rolle:

Å speile, eller imitere, alt vi ser.

Hvis vi ser noen spille fotball, kysse eller lage mat lagrer speil-cellene det vi ser og gjør det lettere å kopiere.

En påminnelse om at det absolutt ikke er likegyldig hva ungene ser på tv eller på pc-en! Og en påminnelse om hvor stor innvirkning min egen oppførsel har på barna mine: Hva jeg gjør, hvordan jeg snakker, hva jeg bruker tid på, kroppsspråket mitt, humøret mitt og hvordan jeg takler motgang.

Vi viderefører (på godt og vondt) mer enn bare gener! Barneoppdragelse er egentlig en sann øvelse i selvbevissthet.

Tenker du mye på at barna dine kommer til å «speile» deg på godt og vondt?

 

Barnet mitt er en kopimaskin!

Sjarmør-etappen

Jeg tror vi har kommet over i sjarmør-etappen! Alle fasene har sin sjarm, men det er noe spesielt med snart-femåringen.

Han er selvgående. Han kan kle av og på seg, han kan hente seg ting og han ordner stort sett opp selv.

Han sover om natten.

Han er ferdig med å legge seg ned på gulvet og hyle fordi maten har feil farge eller fordi sokken er krøllete oppi skoen eller fordi han ikke får spise druer i butikken.

Vi har de festligste, underfundigste, mest absurde spørsmålene og diskusjonene. Hvorfor det? Hva skjer når…? Hva er det? Hvordan gjør man det?

Og han har svar på det aller meste:

«Ja det er sånn faktisk. Fordi det vet jeg«.

Særlig når vi voksne sier «vet ikke».

Han viser omsorg for brødrene sine ved å trøste dem når de slår seg, si unnskyld på eget initiativ og ved å ville muntre dem opp når en av dem er syk.

Han kaster seg ut i nye prosjekter, jobber tålmodig med en oppgave til han synes den er ferdig og elsker å få være «voksen» og gjøre ting sammen med oss.

En filosof. En oppdager. En oppfinner og en eventyrer.

Men enda så liten.

På vei bort fra fanget, men fortsatt liten nok til å elske å krype opp i det. Selvstendig, men helst side om side med pappa. Nysgjerrig, men fortsatt tryggest når han får holde hånden til mamma.

Alle aldre har sin sjarm. Alle faser sine egne utfordringer og gleder.

Men fireåringen min skulle jeg gjerne beholdt lenge!Sjarmør-etappen