Sjarmør-etappen

Jeg tror vi har kommet over i sjarmør-etappen! Alle fasene har sin sjarm, men det er noe spesielt med snart-femåringen.

Han er selvgående. Han kan kle av og på seg, han kan hente seg ting og han ordner stort sett opp selv.

Han sover om natten.

Han er ferdig med å legge seg ned på gulvet og hyle fordi maten har feil farge eller fordi sokken er krøllete oppi skoen eller fordi han ikke får spise druer i butikken.

Vi har de festligste, underfundigste, mest absurde spørsmålene og diskusjonene. Hvorfor det? Hva skjer når…? Hva er det? Hvordan gjør man det?

Og han har svar på det aller meste:

«Ja det er sånn faktisk. Fordi det vet jeg«.

Særlig når vi voksne sier «vet ikke».

Han viser omsorg for brødrene sine ved å trøste dem når de slår seg, si unnskyld på eget initiativ og ved å ville muntre dem opp når en av dem er syk.

Han kaster seg ut i nye prosjekter, jobber tålmodig med en oppgave til han synes den er ferdig og elsker å få være «voksen» og gjøre ting sammen med oss.

En filosof. En oppdager. En oppfinner og en eventyrer.

Men enda så liten.

På vei bort fra fanget, men fortsatt liten nok til å elske å krype opp i det. Selvstendig, men helst side om side med pappa. Nysgjerrig, men fortsatt tryggest når han får holde hånden til mamma.

Alle aldre har sin sjarm. Alle faser sine egne utfordringer og gleder.

Men fireåringen min skulle jeg gjerne beholdt lenge!Sjarmør-etappen

2 thoughts on “Sjarmør-etappen

  1. nullfiresyvni

    Ååå…nå som vi har rundet to bursdager så føler jeg igjen at tiden går så fort. Jeg har sluttet å lengte etter at han skal bli littegranne større. Treåringen har trass, men ikke mer enn hva to voksne (og endel løpeturer) ikke kan handskes med. Han snakker. MYE! og han deltar i samtaler og stiller spørsmål. Han sover stort sett gjennom natten. Og her om dagen slo det meg at jeg er der alle har sagt at det er bedre å være. Så da gjenstår vel bare å ta det med ro og bare være i det.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja selv om de er verdens skjønneste når de er bittesmå så er det unektelig litt enklere hverdag når de har blitt større… Særlig språket synes jeg har vært en stor milepæl her, hvor alt plutselig «løsnet». Da er det bare å nyte hverdagene 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s