Så heldig han er

Der står han, min lille tass, og studerer trikkene som suser forbi utenfor en kafé i Oslo. Hans verden er temmelig bekymringsløs og fri.Så heldigEn bolle og et glass hyllebærsaft til lunsj, et formiddagsbesøk hos venner og et mormor-fang å sitte på. Før han skal pakkes inn i en varm dyne og sove til han våkner.

Der ute er finnes annen liten gutt, akkurat som min. Som ikke har spist på flere dager. Som har mistet både sine venner og sin mormor og som ikke en gang har en seng å sove i.

Jeg er sikkert ikke den eneste nå om dagen som veksler mellom å lese avisoverskrifter og høre nyheter og se på de tre lykkelig uvitende guttene mine og tenke:

Tenk om det var oss! Hvordan skal dette løses? Hva slags Europa, og hva slags Norge, kommer de til å vokse opp i? Hva kan vi gjøre?

Nå venter en lang kjøretur tilbake til Cambridge. Litt spesielt denne gangen, sånn som situasjonen har endret seg med flyktningestrømmene som velter innover landegrensene nedover i Europa.

Siste etappe på turen tilbake er fergen fra Calais i Frankrike til Dover i England.

Der, på kaien og i sentrum av byen er de samlet i tusentall. Alle sammen med ett mål: Å komme seg inn i Storbritannia, til et bedre liv. Mennesker som desperat prøver å komme seg gjennom Eurotunnellen eller over med fergene hver eneste dag og natt.

Dem skal vi kjøre forbi, i vår lille velstandsboble på fire hjul, et lite Norge i resten av verden.

Som den største selvfølge. Fra fem ukers ferie i Norge tilbake til vårt opphold i Cambridge. Fordi vi ønsker det. Fordi vi kan velge.

Det er ikke mulig, selv i vårt lykksalige hjørne av verden, å lukke øynene eller fornekte situasjonen!

Vi må leve hverdagslivet og vi kan ikke slutte å bry oss med eller glede oss over de nære tingene i livet vårt. Men selv om vi her i Norge ikke trenger å skritte gjennom flyktningeleire på vei til jobb hver dag er det umulig å ha på skylappene!

Denne virkeligheten er så skremmende nær, og verden har plutselig blitt så veldig liten.

Det kunne like gjerne vært meg og deg. Vi trakk vinnerloddet. Det skulle bare mangle at vi ikke snur hver eneste stein og tue her i Norge og i resten av Europa for å finne ut hvordan vi kan hjelpe.

God ny uke til deg!Så heldig han er

4 thoughts on “Så heldig han er

  1. Vilde

    Så vakkert du skriver, og det er så sant. Jeg tror ikke vi helt skjønner hvor heldige og priviligerte vi egentlig er.
    Vi må åpne øynene og tørre å se realiteten. Og så må vi få fingen ut og hjelpe til.

    Ha en fin uke du også!

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Det er sant, det er lett å glemme hvor priviligert man er. Men basert på all frivilligheten jeg har sett og lest om de siste dagene ser det ut til at nordmenn virkelig kjenner et behov for å trå til og gjøre noe! Det er så fint! 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s