Når uhellet er ute

Jeg hadde akkurat avsluttet middagen med guttene og holdt på å rydde bort da det plutselig kom et hjerteskjærende hyl fra den ene av treåringene:

Han sto ved døren inn til lekerommet og da jeg så fingeren og alt blodet skjønte jeg kjapt at han hadde fått lillefingeren i klem. Jeg kikket på det og registrerte at fingeren hang på, men det var bare så vidt…!

Det er så utrolig fort gjort!! Plutselig skjer det noe, og så er man helt uforberedt og står midt oppi fullt kaos.

Jeg ringte mannen min, prøvde å klemme med en klut rundt fingeren hans og roe ned alle tre guttene på en gang. Heldigvis kom pappaen fort hjem og vi fikk satt de to andre guttene på besøk hos en god nabo.

Vi kjørte opp på sykehuset og etter noen timer med venting, røntgen, venting, konsultasjon og enda mer venting kunne vi dra hjem med beskjed om at det blir operasjon i morgen.

Stakkars liten!!

Etter at han hadde fått smertestillende syntes han mest det var stas med den store «boksehansken» han hadde fått på hånden og alle lekene i venterommet. Et stort, tappert smil, lykkelig for at han fikk en granola-bar med sjokolade. 

Med tre små gutter må man kanskje bare regne med en tur innom legevakten i ny og ne. Men akkurat denne opplevelsen skulle jeg gjerne vært uten!

Og det minnet meg (igjen) på å ha førstehjelpsutstyr, førstehjelp-guide og alle nødnummer liggende tilgjengelig. Her kan jeg godt innrømme at jeg har litt å forbedre! Men nå blir det skjerpings! De fleste ulykker skjer jo i hjemmet…

Nå er det fasting og forberedelse til operasjon. Heldigvis tror de at fingeren skal bli bra igjen!

Har du opplevd noen fæle hjemme-uhell? Er du godt forberedt? Når uhellet er ute

10 thoughts on “Når uhellet er ute

  1. Hanna

    Så ubehagelig for dere allesammen 👎🏼 Gruer meg til vi befinner oss i en lignende situasjon (får nok regne med det her også med i overkant aktive og nysgjerrige tvillinggutter). Lykke til imorgen og god bedring til lillemann 😊

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Uff ja, jeg kan skrive under på at man er litt mer utsatt for både det ene og det andre med aktive tvillinggutter…! Krysser fingrene for at dere holder dere unna sånne uhell… 😉 Heldigvis har det gått bra og gutten vår kan ta av bandasjen neste uke! Takk for hilsen 🙂

      Svar
  2. Kirsti

    Har sluppet unna de verste hjemmeulykkene, hos oss har de fleste ulykker skjedd andre steder, armbrudd og utslåtte tenner og slikt… Men huff, det fgår så fort, man går litt ut av seg sjøl! (iallfall jeg) og jeg blir skjelven etterpå. Håper operasjonen gikk bra og at dere har fått tilbake hvilepls (i den grad man har det med små gutter i hus 😉 )

    Svar
  3. Irene

    Stakkars!

    Her har det blitt noen turer på legevakta med blant annet to armbrudd, et par kutt i panna, kutt gjennom øret, men det verste var da eldstemann slo hakk under nesa. Legen mente at det ville gjøre for vondt å sette bedøvelsessprøyte i overleppa, så hun satte en sykepleier til å dryppe bedøvelsen rett i kuttet. Det rant jo selvfølgelig utover, så hun satt med en bomullsdott og fanga opp stort sett alt hun dryppa i såret. Resultatet ble at bomullsdotten nok var atskillig bedre bedøvd enn gutten, og han fikk faktisk sydd to sting i overleppa uten bedøvelse. Kjenner jeg fortsatt blir hissig bare jeg tenker på det… Da var han fem år.

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      For en fæl opplevelse! Man vil jo ikke at de skal få helt legeskrekk… Jeg synes faktisk det gikk veldig fint denne gangen; det eneste han syntes var litt skummelt var å bli kjørt inn til operasjonssalen. Men det hjalp da jeg fikk legge meg ved siden av ham og ligge der helt til han hadde sovnet… Nå er fingeren på igjen og han kan ta av bandasjen neste uke, heldigvis!

      Svar
  4. Heidi

    Ingen god opplevelse når slikt skjer. Takk og pris ender det stort sett ok.
    Med 6 barn i heimen og uheldig foreldre har vi et godt utstyrt førstehjelpsskrin stående tilgjengelig.
    Nr til abulanse lærer man kjapt, og nå er det jo kommet fellesnr til legevakta her i Norge, hvor man havner på nærmeste. Tommel opp for det. Her har jeg irritert meg i mange år.

    Vi har hatt utallige hull i hodet, unger som har hatt uhell med bikkjer, bikkjer som har hatt uhell med bikkjer, eplepsianfall hvor hrl måtte til, ja det meste. Samt at vi er speiderledere hvor lek med kniv og øks har heldig og uheldige utfall.
    Dette har herdet oss.
    Noe som andre foreldre faktisk finner litt vanskelig.
    Måte vi reagerer på er vistnok for rolig for noen.

    Jeg spurte jenta vår som slo hull i hodet her for litt siden om hva som var grunnen til at hun gråt så utrøstelig. Var det så vondt?
    Nei, var han som skulle trøste henne…

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Uff ja, kan tenke meg at dere har en del opplevelser med 6 barn! Uansett er uhell en del av pakka, og man kan nesten ikke gjøre så mye annet enn å ha førstehjelpsutstyr og telefonnummer liggende klart… vi kan jo ikke polstre dem og be dem gå med hjelm innendørs heller! 😉

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s