Månedlige arkiver: november 2015

Med mobilen lenket til hånden

Barne-tv etter middag. De tre guttene våre hopper opp i sofaen. Der blir de sittende så lenge det er noe spennende å se på. Fredelig!

Jeg kan synke ned i sofaen sammen med dem. Jeg kan også velge å skru av tv-en og spille memory game eller legge puslespill med dem. Eller lese en bok for dem.

Men det er endelig rolig etter ettermiddagskjøret med henting på skole og i barnehage, middagslaging og rydding. Det kribler i fingrene etter å åpne macen og synke inn i skjermen en liten fristund med en kopp te.

Halvtimen med barne-tv kan fort bli til en time… eller mer.

Vi har jevnlige samtaler om dette her i huset. Om duppedingser og deres tilstedeværelse i familiesfæren og hvor mye de stjeler av vår oppmerksomhet.

Vi hadde begge rukket å gjøre ferdig videregående før internett ble en dagligdags greie. Vi husker vår første mobiltelefon og har et slags bilde av «før og nå». Vi kan ironisere over «mobilnakker» og mennesker som diskuterer de siste nyhetsoppdateringene med vilt fremmede på en skjerm heller enn å snakke med sidemannen på bussen.

Vi satt begge måpende en lørdags kveld og studerte tre jenter i tyveårene på nabobordet:

Hver sin drink og mat på bordet. Iphone i hånden. Knapt et ord ble vekslet. I over en time satt de fullstendig fordypet i hver sin virtuelle verden, samtidig som de på en måte var «sammen» ved at de innimellom kommenterte eller lo litt mens de viste skjermen sin til de andre og på den måten inviterte hverandre inn i egen «sone».Med mobilen lenket til hånden

Jeg har et bilde i hodet av hva som er «greit» og hva som ikke er det.

Telefoner på middagsbordet? Nei. Sjekke facebook mens jeg er ute på en sjelden date med mannen min en kveld? Nei. Lese epost mens resten av familien har filmkveld i stua? Nei. Sitte og taste på telefonen mens jeg er på kafe med ungene? Nei, helst ikke.

Men så er det alle gråsonene:

«Bare» sjekke mobilen fem ganger i timen fordi den ligger der på kjøkkenbenken og det kan ha kommet en eller annen halv-interessant oppdatering. Mobilen i hånden på lekeplassen. Lese nettavisene for n-te gang den dagen med barna plassert foran tv-en. Sjekke epost mens guttene åpenbart har lyst til å leke.

Litt er jo greit. Men når tipper det over til å bli for mye?

Jeg har ikke lyst til at ungene våre skal ha et bilde i hodet sitt av mamma og pappa med en iphone lenket til hånden!

Jeg vil ikke at de konstant skal føle at de får halvveis-svar fordi mamma står med hodet bøyd over macen eller at de må kjempe om oppmerksomheten med pappa sin smart-telefon.

Jeg har ikke lyst til at de, når den dagen kommer, skal være fullstendig avhengig av en eller annen duppedings og fullstendig ha glemt hvordan det kan være å sitte sammen, rundt et bord, og bare snakke.

Jeg tror for det meste at magefølelsen vår gir en grei pekepinn. Når magefølelsen sier «når har det vært litt for mye» så har det temmelig sikkert vært det.

Da er det på tide med den samtalen igjen.

Bli enige om å legge bort telefoner mellom klokken fem og syv. Ikke sitte foran skjermen annet enn når det er planlagt når vi er sammen med ungene. Ikke bruke tv-en som barnevakt.

Det høres banalt ut, men jeg skal være den første til å innrømme at vi trenger en innstramming i ny og ne!

Gjør du? Fin kveld til deg! Med mobilen lenket til hånda

Fred, please!

Lykkelig uvitende om helgens grufulle hendelser i Paris satt min femåring med kveldsmaten sin på søndag kveld og viftet med arket han hadde fått med seg fra søndagsskolen.

Jeg så på bildet av skattekisten og hjertet og spurte om han kunne fortelle meg hva det betyr.

Fred, please!

Innimellom et par munnfulller med youghurt kom det:

«Skattekisten er på en måte hjertet vårt. Og hvis vi fyller hjertet vårt med bra ting så kommer det bare bra ting ut!»

» Hva er bra ting vi kan fylle skattekisten vår med da»? spurte jeg.

Han tenkte seg litt om:

«Å være snill med andre», svarte han.

Det er så enkelt for en femåring. Det burde jo være like enkelt for oss voksne!

Grådighet og penger. Hjerter som fylles av bekymringer for materielle ting i stedet for å dele og gi bort.

Sinne, hat, fordomsfullhet og fremmedfrykt. Hjerter som fylles av det samme.

Ut fra hjertet springer handlingene våre. Ut fra hjertet tar vi beslutninger og ut fra hjertet omgås vi hverandre. Et hjerte som er fylt av godhet og toleranse og respekt kan ikke romme det motsatte.

Det kan heller ikke et helt samfunn!

Hat og frykt og fremmedfientlighet forandrer oss, på individnivå og på samfunnsnivå. Det ødelegger, og jeg er livredd for at vi skal havne der etter hvert som vi opplever mer av det vi har opplevd de siste dagene!

Da vil jeg heller leve i femåringens naivitet. Eller som den lille gutten i videoklippet som har gått verden rundt de siste dagene.

På guttens spørsmål til faren sin om hvordan vi kan beskytte oss mot onde mennesker og pistoler svarer faren:

«Det kan vi. Med blomster og lys.»

På sitt barnslige vis, i en verden der pappa har svar på det meste, spør gutten nølende:

«Med blomster og lys?»

«Ja», svarer faren.

«Føler du deg bedre nå?» spør journalisten.

«Ja», svarer gutten.

Jeg er litt der akkurat nå. Jeg trenger å ha en naiv tro på det gode i verden. Noe annet går jo bare ikke!

Fred, please!

Amerikanske pannekaker

Ut på tur i helgen, eller kanskje bare lyst på ordentlige amerikanske pannekaker til frokost? Da anbefaler jeg deg å teste ut disse! Amerikanske pannekaker

Jeg liker at røren er skikkelig tykk, og at pannekakene blir tykke og lette. Vi lagde røren på forhånd og fylte den på en termos i høstferien, og så stekte vi pannekaker på primus ute i skogen. Det smakte bare så godt!

16-18 amerikanske pannekaker

230 g hvetemel

1 ts bakepulver

1/2 ts kanel

Litt salt

1 ss sukker

2 egg

200 ml lettmelk

Smør til steking

Sikt mel, bakepulver, kanel og salt i en bakebolle og rør inn sukker. Visp inn eggene forsiktig og tilsett melk litt etter litt.

Smelt smør i en panne og stek fire-fem små pannekaker av gangen (eller en av gangen i primus) i et par minutter på middels varme til det bobler på overflaten og røren har hevet. Stek på andre siden til de er gyldne.

Server med lønnesirup og eventuelt også bacon.

God helg!  Amerikanske pannekaker

Pumpkin-party!

Barnehagen til treåringene våre arrangerte sitt årlige Pumpkin Party i en country park i utkanten av Cambridge i går ettermiddag.Pumpkin party

To timer med opplegg for hele familien, kjempekoselig for både store og små!

Ved ankomst fikk hver familie utdelt et gresskar og utstyr til å skjære det til.

Det var bare å benytte fantasien! De ferdige gresskar-hodene ble satt på trestolper, og så var det kåring av mest kreative bidrag.

Alle hadde med seg bidrag med fingermat, snacks og kaker som ble satt frem på langbord i en pyntet låve, og i et av rommene kunne barna få pynte sine egne gresskar-kjeks. Pumpkin partyPumpkin partyNår det begynte å bli mørkt i fire-tiden var det frem med medbrakte lommelykter og utdelte glowsticks, og så var bar det ut på en halvtimes spøkelses-vandring innover i skogen.

Da vi kom tilbake til plassen igjen var det tent lys i alle gresskarene, og en av de ansatte fortalte et eventyr for alle barna som samlet seg rundt henne på bakken.

Så stemningsfullt!

Vi er ordentlig glad for å ha fått guttene inn i den barnehagen de er i nå. De ansatte er så engasjerte, varme og flinke. De fortjener like mange stjerner i retur som de deler ut til barna hver dag!

Håper du også har hatt en fin helg! Pumpkin party

Tvilling-dag

Annenhver torsdag får den ene av tvillingene være hjemme med meg, mens broren er i barnehagen. Det har vært den beste investeringen vi har gjort på lenge!

Jeg har skrevet før om den klassiske «tvillingfella»:

Det er vanskelig å få til en god samtale eller å fullføre en aktivitet fordi begge to hele tiden kjemper om oppmerksomheten. De vil stort sett alltid gjøre det samme, ha de samme lekene og lese de samme bøkene.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne klone meg selv og gi en mamma til hver av dem!

Jeg føler så ofte at jeg ikke er «tilstede»; det handler bare om å underholde den ene mens den andre trenger hjelp til et eller annet, eller å prøve å la begge to få slippe til i samtalen, eller prøve å lytte til begge to på én gang.

Mye tid går til å unngå at de ryker i tottene på hverandre eller prøve å planlegge hvordan jeg skal få begge to med meg ut døren uten altfor mye logistikk-utfordringer.

Og den ene drar den andre med seg, så dersom vi først kommer litt skeivt ut (for eksempel i køen på matbutikken) er det utrolig vanskelig å roe ned begge to på én gang!

Nå tenker du sikkert bare at «jamen det er jo bare sånn det er å ha flere barn»!

Men jeg tror de som har tvillinger kan kjenne seg ekstra godt igjen.

Vi har jo også en eldre gutt. Og fordi han alltid er på et annet stadium og er opptatt av litt andre ting så er det litt lettere å gi ham fokusert oppmerksomhet, om det så bare er mens vi tar ham til og fra svømmetrening. Han får automatisk mer tid alene i løpet av en uke enn brødrene får, fordi de deler mange flere rutiner.

Nå skal det sies at det er myyyye lettere nå som de har blitt  tre og et halvt!

Vi kan snakke med dem på en helt annen måte, de klarer så mye selv og det meste av tiden leker de så fint sammen som bare tvillinger kan! De har sin egen helt spesielle verden og de har noe eget i det å alltid være to.

Men det er innmari fint å ha den ene dagen i uken med bare én av dem!

På en typisk torsdag starter vi med å levere broren i barnehagen og så ta en liten gåtur hjem med hunden. Så drar vi gjerne på butikken og jeg får unna litt husarbeid. Og i halv tolv-tiden pleier vi å sykle ned til byen og møte mannen min til lunsj et sted.

Det er så koselig!

For et par uker siden var vi på biblioteket. Vi har vært på arkeologisk museum og sett på dinosaurskjeletter og vi har vært på lekeplasser. Programmet blir stort sett det samme to torsdager på rad, sånn at begge skal få med seg det samme.

I dag hadde vi en sen «english breakfast» med toast, egg, pannekaker, bacon og tomatbønner…

Jeg tror de setter ordentlig pris på denne ene «spesielle dagen» i uken. Det er ikke så ofte de opplever å ha mamma eller pappa helt for seg selv!

Hender det at du har ungene hjemme fra barnehagen en dag i ny og ne?

Tvilling-dag