Fred, please!

Lykkelig uvitende om helgens grufulle hendelser i Paris satt min femåring med kveldsmaten sin på søndag kveld og viftet med arket han hadde fått med seg fra søndagsskolen.

Jeg så på bildet av skattekisten og hjertet og spurte om han kunne fortelle meg hva det betyr.

Fred, please!

Innimellom et par munnfulller med youghurt kom det:

«Skattekisten er på en måte hjertet vårt. Og hvis vi fyller hjertet vårt med bra ting så kommer det bare bra ting ut!»

» Hva er bra ting vi kan fylle skattekisten vår med da»? spurte jeg.

Han tenkte seg litt om:

«Å være snill med andre», svarte han.

Det er så enkelt for en femåring. Det burde jo være like enkelt for oss voksne!

Grådighet og penger. Hjerter som fylles av bekymringer for materielle ting i stedet for å dele og gi bort.

Sinne, hat, fordomsfullhet og fremmedfrykt. Hjerter som fylles av det samme.

Ut fra hjertet springer handlingene våre. Ut fra hjertet tar vi beslutninger og ut fra hjertet omgås vi hverandre. Et hjerte som er fylt av godhet og toleranse og respekt kan ikke romme det motsatte.

Det kan heller ikke et helt samfunn!

Hat og frykt og fremmedfientlighet forandrer oss, på individnivå og på samfunnsnivå. Det ødelegger, og jeg er livredd for at vi skal havne der etter hvert som vi opplever mer av det vi har opplevd de siste dagene!

Da vil jeg heller leve i femåringens naivitet. Eller som den lille gutten i videoklippet som har gått verden rundt de siste dagene.

På guttens spørsmål til faren sin om hvordan vi kan beskytte oss mot onde mennesker og pistoler svarer faren:

«Det kan vi. Med blomster og lys.»

På sitt barnslige vis, i en verden der pappa har svar på det meste, spør gutten nølende:

«Med blomster og lys?»

«Ja», svarer faren.

«Føler du deg bedre nå?» spør journalisten.

«Ja», svarer gutten.

Jeg er litt der akkurat nå. Jeg trenger å ha en naiv tro på det gode i verden. Noe annet går jo bare ikke!

Fred, please!

4 thoughts on “Fred, please!

  1. underveis

    Det er en befrielse å ha små barn med enkle direkte resonementer rundt seg når verden er komplisert og vanskelig og vond. Jeg så at det berget meg mye i 2011, etter 22. juli. Nå har jeg større unger – som leser og får med seg alt, som er på Facebook før meg. Vi tviholder fortsatt på at det gode – de kloke ordene, blomster og lys og varme jakker til flyktningene – er det som skal berge verden – men jeg ser at de er på vei inn i vår voksne kompliserte verden der vi også må leve med uroen over at dette kanskje ikke holder alltid….

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Uff, ja… Om det bare alltid kunne vært så enkelt som i de små barna sitt univers…! Du har helt rett; det er befriende å være sammen med de små noen ganger ☺️ Men det er sikkert fint på sin måte å kunne samles og ha gode samtaler med de litt større også, selv om man ikke har alle svar og verden blir litt mer komplisert. Fin kveld til deg!

      Svar
  2. solveig synnøve

    Nydelig!!! Det er fra barnemunn de kloke ordene kommer!!
    Klem til deg og den gode gutten din 🙂 ❤

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s