Månedlige arkiver: desember 2015

Så var det jul igjen!

Jeg husker fortsatt julaften og romjulen som en eneste lang, avslappende, ligge-rett-ut-med-en-bok, gå lange turer i frisk luft, spise-god-mat-seanse.Nå er det jul igjen

Det var før barna kom.

Det var før vi skulle ta med tre gutter, julegaver og bagasje på fly hjem fra England til Norge og så komme oss rundt på familiebesøk ved hjelp av tog.

Det var før tre småtroll skulle få på seg bunad innen klokken ett på julaften og vi skulle være ekstra tidlig ute for å rekke julegudstjenesten og få spist julemiddagen før tre av deltakerne sovnet ved bordet.

Det var før vi ble vekket tidlig på morgenen enten det var jul eller ikke, og enten man hadde vært lenge oppe kvelden før eller ikke.

Nå er den «gamle» julefeiringen lagt på hylla, og erstattet av et ønske om at disse tre små skal få den samme fine, spennende og minnerike opplevelsen av julen som vi selv hadde da vi var små.

Det vil si å la små barnefingre pynte juletreet på den mest usymmetriske og lite estetiske måten det går an å pynte et tre på, og så si «nei har du sett så fint!«.Nå er det jul igjen!

Og så rette opp bitte-littegrann etter at de tre små har lagt seg og sover søtt.

Det vil si å passe på å fylle julestrømpene til julaften morgen med noen spennende godbiter som holder dem aktivisert det meste av dagen i påvente av å kunne gå løs på gave-haugen når det har blitt kveld.Nå er det jul igjen!

Og sende dem ut på en tur i frisk luft for å sørge for at noe av den oppsparte energien får utløp.

Det vil si slenge på seg finstasen fem minutter før man skal ut døren fordi den siste timen har gått med til å få på små strømper, bunadssøljer og bukseseler.

Og forklare en treåring at bunadsbuksen skal stoppe under kneet og at den ikke blir lenger selv om han prøver å trekke den ned til anklene mens han hyler!

Det vil si å spise sin egen julemat etter at den har blitt kald fordi man har tatt noen på do, skjært opp mat, tørket opp et veltet brusglass og avverget en krise fordi sausen blandet seg med kjøttet på tallerkenen.

Og svette seg gjennom gaveåpning ved å prøve å forhindre at det fullkomne kaos bryter løs med åpning av gaver i hytt og pine og ingen anelse om hvem som fikk hva.

Nå er det jul igjen!

Og en veldig koselig jul har det vært, på tross av – eller egentlig på på grunn av – tre små gutter og et litt høyere aktivitets- og støynivå enn i gamle dager (og enda bedre skal det bli, når vi feirer jul neste år med fire små…)!

I morgen reiser vi til fjells og der har vi fått skiføre-garanti, så nå gleder jeg meg til å fortsette kaoset og kosen der!

Håper du har hatt en fin julefeiring der du er!Nå er det jul igjen!

 

En koselig gjør-det-selv-julehilsen

Denne uken har det vært avslutninger både på skole og i barnehage, og vi er klare til å reise hjem til Norge i morgen!

Siden jeg var hjemme med en liten gutt på mandag fikk vi bakt en haug med sjokoladekjeks, og jeg synes dette er verdens enkleste lille oppmerksomhetsgave til lærere, kolleger, naboer eller venninner!Gjør-det-selv-julegave

Du finner oppskriften på chocolate chips cookiene her (guttene elsker disse og jeg pleier å bake dem hvis vi skal på en lang biltur eller når vi har ferie).

For å pakke dem inn klipper du bare ut en sirkel av papp og kler med aluiminiumsfolie før du stabler kjeksene oppå og tar cellofan rundt (fåes i hobby- eller blomsterbutikker). Cellofanen festes med et jule-bånd og så er det bare å henge på et lite kort!

De siste dagene har vært et rush med julekortskriving (som jeg alltid er sent ute med!), julegaver, klesvask og pakking.

Nå gleder jeg meg skikkelig til å komme hjem til forhåpentligvis litt hvit jul (vi skal være både i Sandefjord og på fjellet så det bør være oppnåelig!).

Er du klar for å ringe julen inn eller har du masse i-siste-liten-ærender igjen på listen?

Ha en fin mandag!Gjør-det-selv-julegave

Klippekort på legevakten?!

I dag har jeg hatt en hjemme-dag med denne lille karen.

Klippekort på legevakten

En koselig pepperkake-bakedag hos noen norsk-finske venner her i Cambridge fikk nemlig en brå avslutning i går da en av våre to minste kom tumlende ned trappen med hodet først og smalt rett inn i en radiator!

Det er ikke så lenge siden vi kom inn på akutten med tvillingbrorens lillefinger hengende og dingle i en tynn tråd etter at han hadde klemt den i en dør. Det endte med full operasjon.

Denne gangen var vi langt heldigere og kom unna med et solid kutt i hodet som heldivis kunne limes og fikses med en rolig hjemmedag i dag!

Guttemammaer: Regner med jeg ikke er den eneste som føler jeg snart kvalifiserer til klippekort på legevakten med en bonus-premie for hver tiende gang vi kommer inn?!

Men adri så galt at det ikke er godt for noe:

SIden jeg likevel måtte ta fri fra jobben i dag fikk jeg brukt dagen til å fikse de siste julegavene, ordne julekort og bake en haug med chocolate chips cookies. Dessuten hadde vi en liten rest med pepperkaker fra i går som kom godt med.

Egentlig en ganske koselig dag, når alt kom til alt!

I morgen er lillemann uthvilt og klar for julefest i barnehagen (som forhåpentligvis går rolig for seg…).

Ha en god mandagskveld!  Klippekort på legevakten

Hva skjuler seg bak luke 280?

Det får vi ikke vite før i mai!

Men mest sannsynlig er det en sånn passe myk, passe hard, ganske høylydt og til tider illeluktende, elskverdig, altoppslukende, nattesøvn-ødeleggende sak i kategorien gutt eller jente.

Det er noen spørsmål som har en tendens til å dukke opp når man venter nummer fire, så jeg kan like gjerne svare på dem med én gang:

Var det planlagt?

Ja! Vi vet hvordan det kan unngås…

Er det jente eller gutt?

Vet ikke. Og vet ikke om vi skal vite det heller?

Og for oss som har barn av samme kjønn fra før det obligatoriske:

Går dere for en jente (gutt), nå da?

Ahhhh…  det spørsmålet! Hver.eneste.dag. Hadde det vært bestillingsvare så hadde det selvsagt vært nærliggende å velge det man ikke har fra før, for variasjonens skyld!

Men siden sannsynligheten er 50/50 tror jeg de aller fleste som går for nummer fire gjør det fordi de ønsker seg et barn. Sånn er det i alle fall for meg, selv om en lillesøster hadde vært kjempekoselig!!

Spennende tid! Og veldig annerledes enn både første og andre svangerskap, på mange måter. Jeg føler meg først og fremst super-heldig som får oppleve å bli mamma enda en (siste!) gang!

Nå som jeg har passert fire måneder, kvalmen er borte og energien (foreløpig) tilbake kan det hende det blir litt mer liv her inne igjen også, så følg med for oppdateringer!

Ønsker deg en fin uke!  Luke 280

 

Advent!

«Oiiii, seee!» utbrøt alle tre guttene mine da så julekalenderen i dag. De sto med store øyne og trippende føtter og så opp på lukene med en liten sjokoladebit eller godisbit oppi.

Jeg tok meg selv i å tenke: «Stakkars, jeg som ikke har brydd meg med å legge oppi en eneste liten pakke…!»

Advent!

Faktisk har jeg heller ikke lagt opp de siste tre lukene før jul, for den 21. reiser vi hjem til Norge, haha!

Pakkekalender har blitt en «greie» som har kommet for å bli. Og kanskje vil ungene mine også spørre etter det en dag.

Men nå har jeg hatt fem år på meg til å veie for og imot, og har landet på at pakke-kalender ikke er noe for meg.

For det første blir det dyrt, selv om jeg holder meg til småting eller «ting de likevel trenger».

Kjapt oppsummert er det mye vi kan ta med ungene på for samme pris: Julemarked, juleforestilling i teater eller på kino, gå ut og spise og så videre.

Selvsagt kan det gjøres relativt billig.

Men leker eller ting av typen «kinder-egg» ender uten unntak opp med at jeg plukker det opp fra et hjørne i lekerommet eller mellom sofaputene i stua og putter det i søpla etter noen dager eller uker.

For det andre er jeg litt lat.

Jeg har liksom nok å henge fingrene i før jul. Det er julegaver, baking til skole og kirkearrangement, siste innspurt av alt mulig både på jobb og i skole og barnehage.

Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å sitte og pusle med 72 (!) pakker før en eneste julegave er pakket inn!

For det tredje prøver jeg å holde igjen litt på forestillingen om at julen handler om å få, eller for den saks skyld gi, gaver.

Selvfølgelig er gavene julens høydepunkt for mine tre små, men akkurat det trenger ikke starte en måned i forveien!

Adventstiden er lukt av jul, masse stearinlys, adventsstake, julestjerne i vinduet, jule-verksted på skolen og i kirken, baking, julemusikk og selvsagt jule-evangeliet. Og så husker jeg julekalenderen fra jeg var liten; den lille sjokoladebiten hver dag. Det var helt topp!Advent!

Og til slutt er det kanskje også et snev av en slags «verden trenger ikke mer av vårt overforbruk»-tankegang, uten at jeg mener at det er feil å ville glede ungene sine med noen små overraskelser før jul!

Her i England virker det ikke som pakke-kalender er en «greie». I hvert fall har jeg ikke fått et eneste spørsmål fra eldstemann om noe sånt. Så vi får håpe at det blir like enkelt å styre unna når vi flytter hjem igjen også!

Håper ingen tar meg som en skikkelig jule-stemnings-drepende moralist her – jeg har faktisk ingen sterk formening om «rett» eller «galt» og tror ikke akkurat at den oppvoksende generasjonen tar skade av 24 dager med pakkekalender hvert år.

Det passer bare ikke for meg!

Hvert år kommer det dessuten så masse gode ideer til alternative kalendere:

Aktivitets-kalender, gi bort til andre-kalender, la bare én av ungene få en ting hver dag og så videre… kanskje jeg skal teste ut en av dem neste gang!

Har du alternativer til pakke-kalender? Ønsker deg uansett en koselig adventstid, med eller uten pakke-kalender!

Advent!