Hvor kjønnsnøytral skal man gidde å være?

Jeg fikk et spørsmål forleden om hvorfor i alle dager jeg sorterte ut babyklær etter «kjønn» da vi skulle ta med oss en bag med klær tilbake fra juleferie til den kommende babyen.Hvor kjønnsnøytral skal man gidde å være?

Jeg svarte – som sant er – at siden vi hadde begrenset plass i kofferten og heller ikke vet kjønn syntes jeg det var mest praktisk å velge lyse og nøytrale klær i str 0-3 mnd, og at jeg – uavhengig av kjønn – synes nøytrale farger er finest på nyfødt (og derfor har mest av det fra før).

Men spørsmålet fikk meg jo til å tenke litt.

For hvis jeg skal være ærlig så vil jeg neppe kle en jentebaby i bare blå klær (selv om hun selvsagt ville måttet arve mye etter guttene!), og hadde det vært motsatt ville jeg heller ikke kledd noen av guttene mine i søte kjoler eller blomstrete topper.

Hvorfor i alle dager skulle jeg gjøre det?!

En gang for mange år siden tok jeg et årsstudium i kjønn og samfunn. En lang periode var jeg fascinert av sosiologiske og konstruktivistiske teorier om kjønn, og funderte masse på om vi egentlig er like i bunnen, men «skaper» kjønnsforskjeller gjennom for eksempel måten vi kler ungene på eller hva slags leker vi gir dem.

Med tiden har jeg konkludert med at sånne «politisk korrekte» modeller gjerne funker bra på papiret (og disse teoriene er ordentlig spennende og har masse fornuftig i seg!) men ikke nødvendigvis så bra i praksis.

Bare gjennom det å oppleve å gå gravid og bli mamma ble det klart for meg at jeg er kvinne på alle mulige måter:

Biologisk, fysiologisk, hormonelt og genetisk. Ikke bare fordi noen en gang i tiden ga meg en merkelapp og kledde meg i kjoler.

Det er ikke noen kampsak for meg at gutter og jenter skal være prikk like eller behandles likt fra fødselen av.

Det er derimot en kampsak for meg at de ikke skal tillegges ulik verdi, eller gis egenskaper de ikke nødvendigvis har, eller bli gitt begrensninger ut fra om de er gutt eller jente!

Jeg har tre gutter.

Jeg kler dem i de fleste farger – blått, rødt, grønt, gult eller hvitt. Men det går lite i lilla og aldri i rosa, og jeg ville ikke finne på å ta på noen av dem en kjole. Så enkelt er det bare.

Skulle en av dem derimot en dag komme og spørre meg om å få ta på en rosa genser kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg skulle finne på å si nei.

Når femåringen vår snakker om gutteleker og jenteleker eller guttefarger og jentefarger utfordrer jeg ham ofte og sier «men jeg elsker jo blått, og jeg er jente», eller «jeg synes det er gøy å sparke ball og pappa liker å danse».

Han går på klassisk ballett, men han går også på svømming og sparker fotball og synes begge deler er veldig gøy!

En dag vi var på lekeplassen ville han tøffe seg for to jenter i klassen, og fra toppen av klatrestativet ropte han ned «jenter klarer ikke å klatre så høyt som gutter»! Der og da var det selvsagt naturlig å påpeke at mange jenter også klatrer høyere enn gutter.

I gaten vi bodde før var det et par som kledde begge guttene sine kjønnsnøytralt, det vil si aldri i blått, men i alle mulige andre farger. De ville også at vi skulle kalle guttene deres for «hen» i stedet for «han».

Hver sin teori. Hver sin smak.

Jeg personlig tror de guttene ender opp med å like action-figurer og ville kle seg i gutteklær etter hvert likevel, samme hvor mye foreldrene kjemper imot. Og hvorfor skulle det være et problem?

Jeg skulle ønske at vi ble litt mer bevisste i måten vi snakker til små gutter og jenter og ikke alltid kommenterer hvor «søte og fine» småjentene er mens vi berømmer hvor «sterke og flinke» guttene er.

Jeg skulle også gjerne sett at butikkene ikke pakket absolutt alt av utstyr og klær i rosa/blått-kategorier, sånn at gutten som arver et par ski etter storesøster ikke blir stående og grine på nesen over prinsessemotivet på dem eller jenta som arver sykkelen til storebror må kjøre rundt med Spiderman på rattet.

Det er nok av kampsaker å utkjempe på kjønnsarenaen: Likelønn, seksuell utnyttelse og diskriminering, kroppsfiksering og undertrykking.

Likevel er min oppfatning at Gud har skapt oss forskjellig – ikke bare som mann og kvinne – men med alt det andre mangfoldet som finnes blant oss mennesker – og at forskjellene ikke bør gjemmes bort, men verdsettes og respekteres nettopp fordi det er det som gjør hver og en av oss unike!

Det er grenser for hvor kjønnsnøytal jeg gidder å være, nettopp fordi jeg tror vi ender opp forskjellige likevel. Og sånn synes jeg det skal være!

Jeg tror ikke mine gutter ikke kan bli gode omsorgspersoner fordi jeg kler dem i blå klær fra fødselen av, eller at denne nye babyen – om det blir en jente – ikke kan bli statsminister i høye hæler og med rosa neglelakk.

Den tiden er vel ærlig talt forbi?!

_MG_3309

7 thoughts on “Hvor kjønnsnøytral skal man gidde å være?

  1. På tjukka

    Jeg la merke til den kommentaren på ditt forrige innlegg og måtte bare smile litt… Tenkte at det må være slitsomt å bli så sur over hver eneste person som ikke kler babyen sin kjønnsnøytralt – ettersom det stort sett gjelder sånn ca absolutt alle. Men men. Av alle uviktige ting å henge seg opp i – det går selvsagt veldig fint med de blå guttebabyene og de rosa jentebabyene også. Jeg venter gutt nummer to, og han blir ikke ikledd noe rosa. Men mye annet rart, blant annet en arvet lilla dress. Får jeg en jente en gang skal jeg sannelig gå amokk med rosa blonder, småblomstrete kjoler og tyll til å begynne med, så lenge hun gidder i alle fall 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig med deg – tror ikke vi akkurat kjemper noen stor likestillingskamp ved å kle gutter i jenteklær og motsatt! Men jeg har en lilla fleece-dress til en av guttene og det funker fint, det 🙂 Gratulerer så mye med gutt nummer to!! Da passer jo blogg-navnet ditt ekstra godt om dagen 🙂

      Svar
  2. Irene

    Du, her var jeg i grunnen helt enig i alt! Vel, med unntak at jeg er litt pesimistisk i forhold til det siste du sa. «Den tiden» var nok forbi, trodde de fleste av oss, men nå er jeg redd for at vi havner noen skritt tilbake hvis ikke flere av oss blir litt mer bevisst… :/

    Og det viktigste tror jeg, som du sier, ligger i hvordan vi snakker til ungene. Jeg har, som skikkelig barn av 70- og 80-tallet, vært veldig bevisst på å fortelle min sønn og to døtre at det ikke er kjønn som bestemmer hvordan de skal være eller hva de kan klare. Men når jeg snakker med spesielt de to som er voksne om hva som rører seg av tankegods blant deres jevnaldrende, så blir jeg bittelitt pesimistisk…

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Enig, tenker det er all grunn til å kjempe noen kamper ennå – men akkurat blått eller rosa babytøy orker jeg ikke å henge meg opp i. Blir det jente denne gangen kommer jeg nok ikke til å klare å motstå litt blonder og rosa!! 🙂

      Svar
      1. Irene

        Veldig enig. Eldstemann fikk både røde, gule, blå og grønne klær som gikk videre til søstrene, men etter hvert ble det ganske tradisjonelt fargevalg her i huset også. 😉 Men jentene har vært glad i blått, så den ene av dem valgte faktisk lyseblå sekk da hun skulle begynne på skolen – helt selv! 🙂

  3. Malin

    Ååå så gøy. Fant igjen bloggen din etter 1.5-2 år. Gratulerer med baby på vei 😃

    Og så et spørsmål, du som bor i England vet ikke noe om når vår/sommer kommeksjonen til Primark kommer i butikk vel? Kjedelig om det er det samme i butikken nå som når jeg var der i November 😜

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Tusen takk Malin! Beklager at jeg ikke har svart deg før, trodde jeg hadde det men så har det gått helt i glemmeboken! Jeg var innom Primark i forrige uke og kunne ikke se så mye sommerklær, men jeg skulle bare finne bukse til guttene så jeg så ikke så nøye etter. Det er slutten av salget nå så vil tro sommerkolleksjonen er rett rundt hjørnet 🙂 God tur!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s