Er du der inne?

Jeg er nå 23 uker på vei og det lille knøttet i magen har begynt å få litt rutine på når h*n er mest aktiv.

Når jeg våkner om morgenen og legger meg om kvelden pleier det for eksempel å være akrobatikk på høyt nivå der inne.

Men i dag tidlig var det stille. Veldig stille.

Jeg dyttet på magen, skiftet stilling, ventet. Hentet meg et glass juice og la meg ned igjen. Ventet. Sto opp, spiste, la meg ned igjen. Ventet. Begynte å lure på om jeg skulle ringe jordmoren da de velkjente dunkene plutselig var i gang.

Puh!

_MG_9343

Å være gravid er en berg-og-dalbane!

Kan man i det hele tatt få barn? Hvor lang tid kommer det til å ta? Vente, vente, vente…

Så går man rett i taket av glede der man står med den positive testen i hånden. Eller man blir overrumplet av en masse andre følelser. Bekymring, uro, usikkerhet. Kanskje alt på en gang.

Hva har vi gjort? Takler vi dette? Hvordan blir livet nå?

Så begynner en ny ventetid.

Hvor blir det av symptomene? Er det virkelig noen der inne? Burde jeg kjøpe en ny test? Kommer det til å gå galt?

_MG_1377

Når symptomene gjør sitt inntog, en etter en, er de først velkomne. Endelig noe som skjer! Ømme pupper, plutselig aversjon mot kaffe, luktesans som bare hunden i huset kan overgå. Snikende kvalme.

Helt til man sitter i jobb-møte og må løpe ut på do midt i en setning på grunn av den kvalmen. Eller har behov for å sove femten timer i døgnet. Eller må be mannen gå og vaske av seg parfymelukten før han kommer tilbake i sengen.

Tid for første ultralyd. Er det liv? Er alt bra? Er det én eller to?

Ny periode. Færre symptomer. Man føler seg bra. Egentlig så bra at man kan lure på om man fortsatt er gravid!

Skal det være sånn? Og magen, da, skal ikke den snart begynne å vokse ordentlig? Når vil man kjenne at det rører seg der inne?

De forsiktige sommerfugl-bevegelsene.

Var det noe? Jo, det var det. Det som man første gangen ikke registrerte er en velkjent fornemmelse denne gangen. De kommer og går. Noen dager en gang, noen ganger to, de neste dagene ingen ting.

Helt til det plutselig er full rulle til alle døgnets tider. Og man blir bekymret når det har vært stille en stund.

Neste ultralyd. Alt bra? Skal man vite kjønnet?

Og sånn fortsetter det. Oppturer og nedturer. Bekymringer og forventninger.

Med svangerskap nummer to eller tre går det litt fortere enn første gang. Hverdagen suser av gårde, det er mindre tid til å «kjenne etter» og det er søsken som skal ha oppmerksomhet.

Men det er like magisk!

Like uforståelig og like skummelt og like spennende. Hvem er du som tumler rundt der inne? Hvordan blir det denne gangen? Kommer alt til å gå bra? Åh, som jeg gleder meg til å treffe deg!

Litt over halvveis. Nedtellingen kan begynne!

_MG_3255

6 thoughts on “Er du der inne?

  1. Irene

    Fryktelig følelse når det går lang tid uten at man kjenner liv. Nummer to hos meg var veldig rolig, og da kunne det gå hele dagen uten at jeg hadde lagt merke til bevegelser. Hun var like rolig da hun kom ut, sov det meste av tiden… 🙂

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Ja man blir fort litt paranoid…! Men så må man jo være obs også! Har hørt at det ofte er en sammenheng mellom rolig i magen og rolig utenfor… mine tre gutter var temmelig i hundre i magen og sånn har de i grunnen fortsatt etterpå også 🙂 🙂

      Svar
      1. Irene

        Det har også stemt for mine. Ganske rolig innvendig og rolige på utsiden også. Og nummer to fortsatte som hun hadde gjort i ni måneder: sov store deler av døgnet. 🙂

  2. trömpetmor

    Heisann:) Nå forstår jeg det er lenge siden jeg har lest blogger/blogget selv… Her var det store nyheter å spore:) så koselig! Gratulerer så mye! blir spennende å følge dere fremover:)

    Svar
    1. ToPlussTre Innleggsforfatter

      Hei! Kjenner til det, tiden strekker liksom ikke helt til her heller til å få lest så mye blogger, eller skrevet så mye selv… koselig at du titter innom! 🙂

      Svar
  3. Anna GL

    Hei! Jeg har helt falt av Bloglovin/bloggfølgingen, så dette var jo veldig herlige og fine nyheter! Gratulerer så mye med en ny spennende person på vei inn i livene deres!

    Den ventetiden er virkelig til å ta og føle på. Første svangerskap var jeg mest nysgjerrig på kjønn og så snart de også sa at alt var bra, var det liksom no worries. Med nummer to var jeg mye mer bevisst på alt som kunne gå galt og var derfor mye mer nervøs. Heldigvis gikk det bra den gangen også!

    Håper på mye liv og røre framover fra knøttet ditt. 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s