Månedlige arkiver: mars 2016

Årets påskehelg

Normalt ville jeg nok savne skiturer og frisk fjelluft i påsken, men siden jeg er 32 uker på vei ville det ikke blitt så mange og lange turer uansett i år!

_MG_4291

I stedet har vi nytt vårværet her i Cambridge.

Fredag dro vi til Wimpole Farm Estate en liten halvtimes kjøretur herfra. Der spiste vi lunsj ute i solen, og så tok vi guttene med på gårdsbesøk med traktorkjøring, gårdsdyr og eggeløp.

_MG_4561

_MG_4539

_MG_4381

Lørdag tilbrakte vi for det meste hjemme og en liten tur ut på lekeplassen, og så var det hjem igjen til lam og påskeegg. Og søndag var vi i kirken og så dro vi til en park etterpå, så guttene fikk løpt litt fra seg og vi fikk litt frisk luft i fjeset.

_MG_4593

Det er veldig koselig å ha masse familietid, men jeg må innrømme at jeg blir ekstra sliten av fullt kjør med guttene hver eneste dag nå! Både tålmodigheten og lunten min er ganske kort, kremt…

Og fra i dag har vi to uker til med skole- og barnehagefri!

Vi har booket storebror på en Holiday Club i kirken to og en halv time tre dager denne uken, og neste uke skal alle tre være på fritidsklubben på skolen noen timer i tre dager.

Det gjelder å få litt avbrekk så ikke vi alle går inn i et alvorlig tilfelle av hyttefeber…!

Til helgen kommer mine foreldre på besøk siden mannen min skal hjem til Norge en tur, så det blir også et koselig avbrekk!

Håper du har hatt en fin påskehelg!

_MG_4373

Cambridge-påske

Mens facebook-oppdateringer med glade barn og voksne på ski, påskeegg, snø og sol har strømmet på fra Norge hele uken har vi her i England ikke rukket å kjenne så mye påskestemning enda.

_MG_4193

Skolene og barnehagene har holdt åpent helt til i dag, og nå begynner en to ukers ferie. Med andre ord begynner vi strengt tatt påskeferien når påsken er nesten slutt…!

Men nå er huset pyntet med tulipaner, påskeliljer og små fargerike egg, og vi har kjøpt inn lammelår og planlagt noen koselige helge-aktiviteter.

Jeg tror Cambridge-påsken i år skal bli bra!

Jeg elsker fargene i påsken, og følelsen av at våren er på vei. Nå er det forresten bare 8 uker igjen til termin også, og selv om det føles lenge vet jeg jo at ukene flyr av gårde!

Ønsker deg en god påske!

_MG_4215

Hvordan er mine barn – egentlig?

Som foredre lurer vi vel alle på innimellom hvordan andre oppfatter barna våre.

Vi kjenner dem jo ut og inn, deres styrker og svakheter, deres sårbarheter og deres morsomheter. Men hvordan vil andre beskrive dem? Andre foreldre, lærere eller barnehageansatte, andre barn, deres nærmeste venner?

Er de høflige og respektfulle? Flinke i idrett? Morsomme eller slitsomme? Snille eller lite hensynsfulle? Ligger de foran på skolen eller sakker de akterut?

Og det underliggende er selvsagt:

Har jeg lykkes som forelder? Gjør vi det riktig? Er vi på rett spor?

Noen av oss legger stor vekt på prestasjoner. Hvor flinke ungene våre er; enten det gjelder å gå på ski eller spille fotball, lese eller regne, tegne eller skrive.

For andre er det viktigere med skaperevne og kreativitet. Hvor selvgående, fantasifulle, lekne og oppfinnsomme de er.

Andre igjen er mest opptatt av det sosiale. Hvor trygge de er, hvor lett det er for dem å få venner, hvordan de omgås andre og hvordan de tilpasser seg sosiale situasjoner.

De fleste av oss er nok et sted midt i mellom alt dette.

Det går kanskje litt i faser, hvor man i noen perioder er mest opptatt av lek og kreativitet og i andre perioder prestasjoner, avhengig av alderen på barna.

Hva vi legger mest vekt på bunner også mye i hvem vi er selv; vår egen oppvekst og erfaringer, hvor vi kjenner oss sterkest og hvor vi er mest sårbare.

Samfunnet vi lever i påvirker oss nok også mye.

Det er for eksempel ingen hemmelighet at foreldre, skolesystem og idrettsarenaer i USA er kjent for å være temmelig prestasjonsorientert, mens vi i Norge kanskje (i alle fall for de aller minste barna) legger mer vekt på lek, kreativitet og å omgås andre på en bra måte.

For min egen del vet jeg at det sosiale betyr mye.

Jeg tror noe av det jeg er aller mest redd for er at ungene mine skal falle utenfor sosialt. Ikke lære seg sosiale koder og regler. Bli mobbet. Eller være dem som mobber eller plager andre.

Derfor blir jeg alltid utrolig glad når de blir invitert i en bursdag eller jeg hører dem fortelle om venner eller jeg ser at de har god kontakt med andre!

Og da storebror kom hjem fra skolen forleden med en liste over karakteristikker klassevennene hadde gitt ham kjente jeg at jeg ble superstolt og glad for å se at han tar seg av dem som er lei seg eller som er alene.

Det eneste som er helt sikkert er at ingen, verken foreldre eller barn, er perfekte, og at det er umulig å «lykkes» på alle arenaer. Til syvende og sist er vel det aller viktigste at barna våre er tilfredse, glade og har en god selvfølelse som gjør dem robuste for livets opp- og nedturer!

Tenker du ofte over hvordan «andre» oppfatter dine barn? Hva er viktigst for deg? 

_MG_4136

Bananbrød med blåbær

Her om dagen kom jeg over denne oppskriften på gluten- og sukkerfritt bananbrød, som jeg tenkte kunne være et blodsukker-vennlig kakealternativ nå som jeg er i tredje trimester.

Det smaker kjempegodt, og om du vil skeie ut litt så prøv med en liten dæsj vaniljeis ved siden av!

Glutenfritt bananbrød

_MG_4117

4 modne bananer

1,2 dl kokosnøttolje

4 egg

1 vaniljestang

1,5 ts kanel

1,2 dl rismel eller kokosnøtt-mel

1 ts bakepulver

1 liten klype salt

1-2 håndfuller med blåbær

(evt noen biter hakket mørk sjokolade)

Forvarm ovnen til 180 grader. Mos bananene med en gaffel, tilsett eggene og bland godt. Varm opp kokosnøttoljen og tilsett blandingen. Tilsett alle de tørre ingrediensene unntatt blåbærene og bland godt sammen. Smør en liten brødform med litt kokosnøttolje og hell blandingen oppi. Tilsett blåbærene i midten av blandingen og dytt dem litt ned så ingen av dem blir brent.

Stekes i ca 45 minutter til overflaten er gyllen brun. Hvis brødet er for fuktig, dekk til med folie og stek noen minutter til.

Enjoy!

Nede for telling

All ære til deg for at du titter innom, for her har det ikke vært mye aktivitet i det siste! Det er bare å beklage, men uken min kan oppsummeres i tre ord:

Nede for telling.

_MG_4027

Jeg trodde jeg var på bedringens vei da vi kom tilbake fra vinterferien og jeg hadde startet en antibiotikakur, men så ble jeg dårligere igjen. Skikkelig, skikkelig dårlig!

Legen mente jeg hadde fått en virus-lungeinfeksjon på toppen av mykoplasma-infeksjonen jeg allerede fikk behandling for. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så slått ut!

Jeg har mer eller mindre ligget rett ut i en uke, med varme drikker, super-smoothies, kleenex og medisiner, mens min snille mann har drevet dobbelt-arbeid med levering og henting, svømmetrening og playdates, matlaging og klesvask innimellom full jobb.

Heldigvis fikk vi tvillingene to dager ekstra inn i barnehagen, de dagene jeg vanligvis har dem hjemme.

Nå er jeg mye bedre, fremdeles ganske tett, men i hvert fall oppegående! Typisk å få dette på toppen av graviditet, men immunforsvaret er vel ikke helt på det beste nå om dagen…

Jeg lover å komme sterkere tilbake!

Fin søndags-kveld til deg!

_MG_4020