Månedlige arkiver: april 2016

Siste jobb-uke!

Disse siste månedene har gått ufattelig fort, jeg kan nesten ikke tro at jeg er kommet til uke 36 allerede!

I dag hadde jeg en avslutningslunsj med kolleger, og fikk med meg en nydelig blomsterbukett og et gavekort i en selvvalgt butikk her i Cambridge hjem.

_MG_5088

I ettermiddag hadde jeg også en siste ultralyd for å sjekke hvordan baby vokser. Siden jeg har svangerskapsdiabetes er det en risiko for at babyen blir såpass stor at de velger å sette i gang litt før termin.

_MG_4993 - versjon 2

I følge ultralyden måler baby nå ca 3 kilo, tilsvarende uke 38, så vi ble enige om igangsetting i uke 39 for å være på den sikre siden i forhold til vekt og andre risikofaktorer, noe jeg synes er greit.

Som det alltid er før ferier eller permisjoner har det vært ekstra travelt de siste ukene med å rydde, avslutte og overføre oppgaver, så jeg håper jeg rekker en uke eller to med ledig kalender før baby kommer!!

I morgen fyller tvillingene fire år, så nå i kveld skal jeg bake en sjokoladekake og sende med dem i barnehagen i morgen tidlig. Vi var så heldige å få overta et lekekjøkken med masse lekemat fra en mamma i lekegruppen vår, så det skal stå klart når de våkner sammen med noen andre gaver.

På lørdag skal vi feire dagen deres på et lekeland i nærheten – jeg er ikke i nærheten av å orke å organisere noen bursdag her hjemme…!

Fin tirsdag til deg!

_MG_5089

Den usynlige mobbingen

Har du hørt om «bystander-effekten»?

Det er et fenomen som man har observert i en rekke psykologiske eksperimenter der noe fælt skjer i en gruppe på mange mennesker, og ingen griper inn.

Ikke fordi de er slemme, eller ikke ønsker å hjelpe, eller synes at offeret fortjener å bli behandlet dårlig.

Det skjer fordi alle tenker at «noen andre» sikkert vil gripe inn… og dermed gjør ingen det.

_MG_3751

Hver gang jeg hører historier om mobbing i skolen eller blant barn tenker jeg at «bystander-effekten» egentlig trer inn ganske tidlig.

Å være en «bystander» trenger ikke å være at man ser at noe fælt skjer, uten å gripe inn. Det kan også være å stilltiende akseptere at noen står utenfor. Ikke ønske å bli kjent. Ikke møte opp i en bursdag. Ikke sette seg sammen med dem i lunchen eller i skolegården. Overse eller ignorere.

Forleden hentet jeg femåringen min etter skolen og fikk høre ham fortelle om hvor «dum» han syntes en gutt i klassen er:

«Han ødelegger alltid når vi spiller fotball, for han KAN det ikke»… «Og så følger han etter oss hele tiden…» «Og så tar han ting fra andre…». «Og så dytter han».

Jeg prøvde å lytte til hva femåringen min sa.

Han hadde en negativ opplevelse og jeg kan ikke ta den fra ham. For så små barn er det «face value» som gjelder. Den verdenen de observerer er den verdenen som eksisterer, og det er vanskelig for dem å vurdere hva som kanskje ligger «bak». Det kan jo ofte være utfordrende også for oss voksne når vi føler oss tråkket på eller fornærmet!

Samtidig vet jeg at denne gutten er en av dem som man aldri ser i bursdager, som jeg ikke hører snakk om hjemme eller som jeg ser leke med de andre guttene når jeg henter dem etter skolen.

Og jeg tenker at det er akkurat her mye av mobbingen begynner. Det er her det aller meste av mobbingen skjer.

Den usynlige mobbingen.

Der ingen er direkte slemme, eller «mobber» i tradisjonell forstand. Men der de likevel er bystandere; likegyldige og overseende:

«Noen andre» kan leke med henne. «Jeg» har ikke lyst til å bli kjent med ham.

Egentlig liker jeg ikke tanken på å blande meg inn i det sosiale spillet så lenge barna ser ut til å ha det bra og jeg vet at de oppfører seg ordentlig overfor andre.

Vi snakker selvsagt med ungene våre om at man skal være snille med andre. De vet at de ikke har lov til å slå eller dytte. Jeg ser at de har empati med noen som er lei seg. De sier unnskyld når de har såret andre.

Men er det nok å lære dem «å være snille»?

Kanskje vi i tillegg må lære dem å være litt proaktive? I det minste stille noen spørsmål. Gi dem noen utfordringer.

Kanskje han gjør det fordi han ikke har så mange venner? Kan du ikke spørre om han vil finne på noe en dag? Alle har noen ting som er bra ved seg, bare man blir kjent med dem. Kan du prøve å finne noen ting ved den gutten/jenta som du synes er bra? Kanskje vi skal invitere ham/henne hjem en dag? 

Hvordan kan vi lære barna våre at det ikke greit å sitte stille og se på, selv om man ikke er direkte slem selv? At det ikke er ok å være en «bystander», selv om alle andre er det?

De fleste ønsker vel at deres barn skal bli dem som tør å stikke hodet frem senere i livet, og gå mot strømmen og si:

«Dette er ikke riktig, dette har jeg et ansvar for å gjøre noe med»!

Kanskje de som gjør nettopp det har lært tidlig i livet at det kom noe positivt ut av å rekke ut en hånd til noen man kanskje ikke en gang likte så godt. Eller har opplevd at de selv sto utenfor, og at noen andre rakk ut en hånd til dem?

Jeg kan ikke «tvinge» barna mine til å like noen de ikke kommer så godt overens med. Men jeg kan oppfordre dem til å gi andre en sjangs.

Hvordan kan jeg ellers forvente at de skal bli åpne og inkluderende senere i livet?

_MG_3737

Bakedag med Batman

I dag har var det tvillingdag igjen (torsdager har jeg en av tvillingene hjemme mens den andre er i barnehagen), og på butikkrunden vår kom vi over tilbud på kostymer.

Dermed havnet en stk Batman, en Robin Hood, en Captain America og en Pirat i handlekurven… og vel hjemme igjen ble det kjeksbaking med Batman!

_MG_4875

Eter en intensiv bake-økt måtte Batman ta seg en liten lur på sofaen (og det trengte jeg også…)!

Ettermiddagen gikk med til å jage Batman, Captain America og Kaptein Sabeltann rundt i huset. I morgen skal begge guttene være hjemme, og jeg mistenker at tema for dagen blir utkledning igjen…

Nå er jeg egentlig ganske kjørt.

Jeg merker at energien begynner å dabbe av og at jeg trenger å legge meg ned en liten stund hver dag, men det er ikke alltid det er en mulighet…!

Fin kveld til deg!

_MG_4881

Svangerskapsdiabetes

Her i England tilbys alle gravide i uke 28 en glukose-test for å sjekke om de har utviklet svangerskapsdiabetes.

Denne testen kommer i tillegg til de rutinemessige urinprøvene ved jordmorkontroller der man sjekker for sukker i urin, som man også gjør i Norge.

Testen innebærer å drikke en sukkerdrikk og så ta en blodprøve en time senere. Prøven vil gi svar på om kroppen klarer å produsere nok insulin til å kvitte seg med det ekstra sukkeret i blodet.

_MG_4231

Til min store overraskelse ble det ved denne 28-ukerskontrollen og en senere kontrollprøve oppdaget at jeg har utviklet svangerskapsdiabetes!

Jeg har (naivt kanskje) aldri ofret dette en tanke, for jeg har jo vært gravid to ganger før, en av dem med tvillinger, uten å ha fått påvist diabetes!

Dessuten kan jeg ikke huke av på en eneste av risikofaktorene:

Overvekt før og under graviditet, arv (diabetes i familien), høy alder eller tidligere påvist svangerskapsdiabetes.

Men etter å ha mottatt informasjon har jeg skjønt at risikoen uansett øker med antall svangerskap og alder, og at belastningen det er å gå gravid i seg selv kan utløse svangerskapsdiabetes.

Under et svangerskap er behovet for insulin større enn vanlig. Noen ganger blir det rett og slett «overbelastning»!

Risikoen ved svangerskapsdiabetes:

Barnet vokser seg for stort (over 4,5 kilo) til termin med påfølgende komplikasjoner. Det er også en høyere risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, og etter uke 40 er det en litt høyere risiko for dødfødsel.

Derfor er det viktig å oppdage svangerskapsdiabetes så tidlig som mulig og få satt i gang tiltak for å kontrollere den.

Det har egentlig gått overraskende greit å tilpasse seg diabetesen, men det er jo litt ekstra styr:

Jeg må prikke meg i fingeren fire ganger om dagen (en time etter frokost, lunsj og middag og på fastende mage om morgenen) og notere blodsukkernivået.

De fleste, meg inkludert, er mest sensistive om morgenen, så jeg må være veldig forsiktig med hva jeg spiser til frokost. Det blir lettere ut over dagen.

En typisk frokost er et kokt egg, et grovt knekkebrød med ost og skinke og litt avokado. Ikke noe juice og ikke noe frukt, syltetøy, kornblanding eller liknende.

Til lunsj spiser jeg som normalt et par grove brødskiver, en salat eller omelett.

Et mellommåltid (som jeg har mange av) er for eksempel et eple og fem-seks mandler, en yoghurt (gjerne naturell med bær), cottage cheese og friske bær eller grønnsaksstenger med hummous.

Middag spiser jeg som normalt – det er ingen grunn til å kutte verken poteter eller pasta eller andre karbohydrater, tvert imot, men jeg velger fullkornsprodukter. Jeg unngår også ferdigprodukter (supper, sauser osv) som ofte har mye skjult sukker.

Som du ser er det ikke akkurat krise i matveien – jeg spiser egentlig som vanlig, men mindre og litt oftere.

Jeg har til og med kunnet unne meg en bit sjokolade i ny og ne, men helst av den mørke sorten og selvsagt i små mengder!

Ellers gjelder det som i et vanlig svangerskap (og for ikke-gravide) å holde seg så aktiv som mulig. Der har jeg ikke hatt så store problemer, for guttene må sykles hit og dit og jeg klarer fint å gå korte turer med hunden!

Det kjipeste har vært at blodsukkeret mitt på fastende mage om morgenen har vært litt høyt, og det er ikke noe jeg kan regulere med diett eller aktivitet. Derfor har jeg måttet sette insulinsprøyte hver kveld siste uken. Det har tatt litt tid å venne seg til!

Jeg var også på ultralyd i går, og babyen måler tre uker frem i størrelse. De trodde riktignok ikke det skyldtes diabetesen ettersom jeg har fått store barn før (eldstemann var 4,2 og tvillingene 3 kilo hver i uke 37), men med diabetes løper man jo ekstra risiko for at barnet vokser for fort.

Sånn som det ser ut nå blir jeg derfor trolig satt i gang i uke 38-39, og dermed nærmer «termin» seg med stor fart!

Jeg lurer litt på hvorfor man ikke tar denne 28-ukers testen også i Norge? Det er jo ikke alltid urinprøvene avslører svangerskapsdiabetes, som jeg opplevde denne gangen.

Jeg er uansett glad for at dette ble oppdaget, så jeg ikke hadde endt opp med en fem-kilos baby til termin…!

Har du erfaringer med svangerskapsdiabetes? Del gjerne!

Fin kveld til deg!

_MG_4232